25 oktober 2006

Forlesning

– Jeg har periodevis følte meg ganske svimmel, sa jeg.

Det var tid for den årlige legesjekken og noe skal man jo svare når man blir spurt om hvordan helsa er.

– Mye stress i det siste? foreslår legen.

Stress og stress. Jeg hadde vært på et litterært arrangement kvelden før, det siste i en lang rekke. Var det rødvinen som hadde gått meg permanent til hodet?

Men så kom jeg på at det hadde begynt å gå rundt for meg lenge før den tid, jeg hadde merket de første symptomene omtrent samtidig som ferien gjorde sitt inntog.

Og hva var det jeg gjorde i sommer? Jo, jeg gjorde enda mer av det jeg ofte gjør: jeg fortærte bøker. Jeg slukte bokstaver, spyttet ord og gomlet på setninger så jeg til slutt glemte både tid og sted. Mens nordlandssommerens evige dag var på sitt mest intense satt jeg pal under parasollen. Uten å bevege meg en meter var jeg på ville tokter i jungelen i Burma, jeg ruslet rundt i Dublins gater, var på biltur rundt i Europa og tok turen innom en lurvete landsby i Russland.

Så var sommeren over, men jeg vendte likevel ikke tilbake til virkeligheten. For hver bok som daler ned på pulten min, kjenner jeg suget etter fortellingen som befinner seg mellom de to permene. Nyhetssendinger og reality-tv har gått meg hus forbi, bare skinnet fra leselampen har vitnet om min tilstedeværelse i verden.

Når jeg tenker meg om har hangen til virkelighetsflukt vært mer eller mindre konstant siden min farmor lærte meg å sette bokstaver sammen til ord for noen og tredve år siden. Det har bare aldri falt meg inn at lidenskapen kunne ha bivirkninger.

Selvsagt skal man ta vare på helsa, og jeg tar signalene på alvor. Derfor skal jeg nå forsøke å trappe ned. Jeg skal bare lese én bok om gangen, jeg vurderer å forkaste alle bøker som er på mer enn 250 sider og lukke øynene når jeg går forbi en bokhandel.

Klarer jeg det ikke, frykter jeg at det kan gå med meg som med en av mine gamle bekjente fra litteraturhistorien: Emma Bovary. Gustave Flaubert lot sin hovedperson gå til grunne, og det var ingen tvil om årsaken. Madame Bovarys ørkesløse liv og tragiske endelikt skyldtes ene og alene hennes ukritiske og naive lesning.

Enn så lenge trøster jeg meg med at kolesterolet i alle fall befant seg under rubrikken «ideell».

3 kommentarer:

Katrine K sa...

Jeg syns du skal ta vare på din lidenskap!

Jill sa...

Helt enig med Katrine – ta vare på lidenskapen for bøker. Vi skulle jo bare hatt flere med den lidenskapen her til lands :-)

Jorid sa...

Jeg tar det dere sier til etterretning!