07 november 2006

Drømmen om Nadia


Jeg kom plutselig til å tenke på Nadia Comaneci. Den rumenske jenta som turnet seg inn i så mange jentehjerter på 1970-tallet. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd under EM i 1975 i Skien, der hun som 13-åring vant gull sammenlagt. Kanskje er hun tidenes største turner.

Jeg husker den spenstige, magre kroppen som lett som ingenting balanserte på bommen, gjorde flikk-flakk og svingte seg i skranken. Jeg husker det alvorlige ansiktet, de mørke ringene under øynene, hestehalen som hoppet opp og ned. Nadia Comaneci røpet aldri hva hun følte, kanskje var det nettopp det som fascinerte meg aller mest. Jeg ville så gjerne at det triste ansiktet skulle sprekke opp i et stort smil. Jeg visste jo at hun ikke kunne ha det godt der borte i Romania, og det var vel kanskje det lukkede landet som lokket tankene; denne tristheten som gjorde meg nysgjerrig.

Så ble hun borte. Det siste jeg husker er en litt lubben ung jente som ikke lenger så ut til å beherske kroppen sin like godt. Kanskje tenkte jeg på henne en gang iblant hvis jeg så turn på tv, men stort sett forsvant hun ut av min bevissthet. Inntil jeg nå altså plutselig begynte å tenke på henne igjen.

Hva skjedde med Nadia Comaneci etter revolusjonen i Romania, etter at diktatoren Nikolae Ceausescu ble henrettet sammen med sin kone Elena i desember 1989? Jeg begynte å se for meg ulike varianter av den tidligere turndronningens liv:

a) Hun endte opp som en barnløs og bitter kvinne. Sviktet av alle, meg selv inkludert. Jeg ser henne for meg i en stor, men kald leilighet i sentrum av Bucuresti. Mannen har forlatt henne til fordel for en yngre kvinne. Hun går sjelden ut, bare en gang iblant pynter hun seg og tar på diamantøredobbene for å se en ballettforestilling sammen med et par gode venninner. Hun er noen-og-førti år, men er allerede blitt en gammel dame.

b) Hun lever et kjedelig forstadsliv med mann og barn og har nesten glemt at hun en gang var en stor stjerne. Håret er bleket og hun har lagt seg ganske kraftig ut. Hun blir aldri gjenkjent på gaten og er fornøyd med sitt anonyme A4-liv. Turndrakten fra EM i Skien i 1975 har hun for lengst gitt bort til et loppemarked.

c) Hun drikker litt for mye, tar piller hun ikke burde ha tatt og er litt for glad i det søte. Ansiktet er ganske pløsete og klærne ukledelig stramme. Hun er noen-og-førti, men forsøker å se ut som en fjortis. Hun har en del aldrende mannlige bekjentskaper som svermer rundt henne og med varierende grad av interesse lytter til fortellingene om da hun var verdens yndling. Det hender hun finner frem de gamle medaljene, trer de fineste over hodet og blir blank i øynene der hun står foran speilet og smiler trist mot sitt eget bilde.

d) Hun emigrerte til utlandet, giftet seg med en rik forretningsmann, fikk barn og rasekatt. Hun fornekter sin fattigslige bakgrunn, men tar stadig – om enn litt brydd – imot komplimenter fra folk som fortsatt husker hennes innsats i turnhallen. Hun får dagene til å gå ved å drive med veldedighet, representere og gå i fine selskaper. Den slanke, fortsatt veltrente kroppen kler det meste av de dyre kolleksjonene. Hjemme i Romania sitter de gamle foreldrene og pusser medaljene som hun ikke fant det bryet verdt å ta med seg da hun forlot hjemlandet sitt for godt.

e) Hun er død uten at jeg har registrert det.

I vår moderne tid er det selvsagt bare én ting å gjøre når man vil vite hvordan det har gått med gamle helter: man googler dem. Og det må være flere enn meg som har tenkt på Nadia Comaneci, for når jeg taster inn navnet hennes, kommer det opp ca. 340.000 treff...

I korte trekk kan Nadia Comanecis videre skjebne oppsummeres slik:

I 1978 blir den 17 år gamle Nadia innlagt på sykehus. Hun er forgiftet etter å ha drukket blekemiddel. Det er på denne tiden hun begynner å legge på seg, og i VM samme år faller hun ned fra bommen. Mange frykter at karrieren er over, men Nadia gjør comeback og fortsetter å være aktiv turner helt til i 1984. Etter det jobber hun som trener. I november 1989 flykter hun til Ungarn, og siden til Østerrike. Hun får innvilget asyl i USA, dit hun reiser 1. desember. Hun flykter fra Romania med hjelp fra en viss Constantin Panait, som forlanger 5000 dollar for denne tjenesten. Han kontrollerer livet hennes på denne tiden, og det går rykter om misbruk. I USA møter Nadia den tre år eldre tidligere turneren Bart Conner. På hennes 33. fødselsdag, 12. november 1994, frir han til henne, og de gifter seg i 1996. I juni i år, i en alder av 44 år, føder Nadia Comaneci sitt første barn; Dylan Paul Conner. Sammen med ektemannen eier hun en turnskole og flere sportsbutikker. De driver også veldedig arbeid; Nadia sponser blant annet et sykehus for hjemløse barn i Romania. Ut fra bildene kan jeg også se at hun må ha bleket håret flere ganger i årenes løp. For to år siden ga hun ut selvbiografien Letters to a Young Gymnast. Ifølge reklamen gir den et unikt glimt inn i en bemerkelsesverdig kvinnes liv.

Så vet jeg hva jeg skal ønske meg til jul.

7 kommentarer:

Katrine K sa...

Herregud, dette var spennende lesning, jeg ble bare mer og mer nysgjerrig på hvilke av dine mulige varianter som innehadde mest nærvær av sannhet. Du traff jo ganske tett på noen ganger, med hårbleking og utenlandsemigrering.
Jeg husker godt Nadia.

Jill sa...

Nei, nå altså... Nå satt jeg her med øyne digre som tinntallerkener og munnen ulekkert åpen og det var jammen like før jeg måtte scrolle ned for å få slutten på historia FØR den egentlig var klar (jeg hater å innrømmme det, men jeg stikker av og til hull på bøkene mine også med å sniklese slutten når det blir for spennende...).

Men, men, men altså, drakk hun virkelig blekemiddel? Dette var jo rene kriminalen, altså. Og nå er det nesten så jeg ikke engang tør å tenke på at jeg må stripe utveksten snart. Hva om jeg drikker hele greia...?

Jorid sa...

Katrine: he-he, ja det var ganske morsomt å drive research etterpå!

Jill: Ifølge min kilde var det inntak av blekemiddel som var årsaken til at hun ble innlagt på sykehus. Samme kilde sier videre at detaljer og eventuelt motiv har forblitt et mysterium. Var det kan hende et rop om hjelp...?
Vær varsom med bruk av stripevæske!

Julie K sa...

Vet du, da jeg gikk på barneskolen i Ørebro, trente jeg turn. Var da med på en oppvisning med en masse turnere blant annet Nadia. Det var stort skal du tro :)

Jorid sa...

Julie: Åh, det må ha vært en fantastisk stor opplevelse! Nå ble jeg virkelig imponert! :-)

Anonym sa...

Åh, Gosh! Dette var spennende! Du traff jo ganske bra med noen av gjettingene dine! :) men det med blekemiddelet er feil.. det begynte med noen rykter.

Historien var slik:
Etter OL i Montreal i 1976, ble hun jo en ganske stor helt i hjemlandet. Og alle fulgte nøye med på hva hun gjorde. Hva hun enn sa eller tok for seg, så stod det på forsiden av aviser og magasiner. Og myndighetene var svært redde for at hun skulle flykte fra Romania (siden flere turnere tidligere hadde hoppet av lasset under mesteskap i utlandet)Det var folk for å ''passe på'' hele tiden. Og episoden med blekemiddelet var slik:

Hun skulle gå å hente blekemiddel (klorin) til husvasken sin. Og da hun kom tilbake med klor-koppen i hånda stod det tre sjornalister utenfor og spurte hvr hun skulle. Og hun svarte irritert: 'Kan jeg ikke får gjøre rengjøringen min i fred, uten at det er folk klare til å hoppe på meg hvert øyeblikk! Jeg skulle like gjerne bare drukket denne koppen med klor for å begå selvmord!' Og neste dag stod dette på forsodene av avisene: 'Nadia attempt suicide, but survived' dette var selvsagt noe som var helt feil. Men mange kilder sier fortsatt at hun prøvde å begå selvmord. Noen tyske aviser har tilogmed sagt at hun drakk to flasker med desinfiseringsmiddel. Andre at hun drakk store mengder shampoo for å få oppmerksomhet, slik at hun kunne komme tilbake til Bela Karolyi. (den gamle treneren hennes, som hun i 1978 ble tatt bort fra)

Men uansett, hun sier selv at hun aldri har vært i nærheten av å ha blekemiddel innad systemet:)

Jorid sa...

Anonym: Takk for fin og oppklarende kommentar :-)