18 mars 2007

Vandre blant engler

Jørgine Laurentze, Josefa Emilie, Hermana Helene, Ruth Bernhardina, Marie Ovidia, Ingvarda, Gregoria, Otilie, Salvine, Svanlaug. Hvis jeg var forfatter og strevde med å finne navn på personene mine, ville jeg ha tatt meg en tur på gravlunden for å hente inspirasjon.

Jeg er så heldig å ha Vår Frelsers Gravlund som nærmeste nabo. Det er en vakker, gammel gravlund. Nærmest som en park. For oss som bor her er den også en "gjennomfartsåre". Vi tar gjerne snarveien over gravlunden når vi skal ned til byen eller opp til St. Hanshaugen. Det er også fint å kunne sette seg på en benk med en avis eller en bok, eller rett og slett bare sitte her og la tankene hvile. Midt i byen, og likevel i en annen, fredeligere verden.

Jeg liker kirkegårder. Blant annet synes jeg det er spennende å se hva folk het før i tiden. Jo eldre gravene er, desto finere er gjerne navnene. Jeg blir hensatt til en annen tid, og ser for meg fornemme damer kledd i kjoler som det suser i når de beveger seg gjennom fine stuer i herskapsleiligheter. Eller de blåfrosne hendene til en arbeiderjente fra en av de mange fabrikkene som lå langs Akerselva i gamle dager.

Da jeg var liten syntes jeg kirkegårder var skumle. Det skyldtes nok at jeg elsket spøkelseshistorier, historier om gjengangere og skjeletter som kom skranglende akkurat idet klokken slo midnatt. O herlige skrekkblandede fryd... Etter hvert har jeg skjønt at de levende er mer skremmende enn de døde. Kanskje er det derfor det nå kjennes så fredelig å rusle rundt blant de gamle gravene. Mennesker som ingen lenger minnes, men som våkner til liv et øyeblikk når en fremmed stanser opp ved graven deres. Noen av støttene er så gamle at navnene er overgrodd av mose og umulige å tyde. Ute av tiden, ute av historien.

Den første som fikk hvile her, i 1808, var presteenken Anna Lange Thulesius. Lenge var Vår Frelsers Gravlund byens eneste siste hvilested. Siden ble det en gravlund for den mer velbeslåtte delen av byens befolkning. Dette gjenspeiler seg i de mange påkostede og forseggjorte gravminnene, noen er nesten som statuer. Men likevel: her hviler vognmannen side om side med fabrikkeieren og advokaten. I døden er de likemenn og englene våker nok over dem alle. Og tettheten av engler er naturlig nok ganske stor. De er store og små, trinne og tynne, med vinger i ulike fasonger. Noen ser forventningsfullt opp mot himmelen, andre har blikket vendt fromt mot jorden. En har til og med mistet hodet.

Paradoksalt nok er det alltid på gravlunden jeg finner det første vårtegnet; livstegnet. Når tusener av små scillaer presser stilkene sine opp av jorden og det lyser blått i blått i bakken, da er det igjen livet som har seiret.

Gravlunden som er så vakker, så full av historier. Et sted for uskrevne romaner.

16 kommentarer:

Jill sa...

Å du, jeg har også vært mye på den gravlunden. Kunst- og håndverk ligger jo også rett ved, og det er veldig mange prosjekter som har blitt løst der oppe på benkene ved siden av Wergeland.

Jeg samlet en stund på navn, det høres jo idiotitisk ut, men jeg har gjort det. Satt klistret foran rulletekster og noterte navn, og ja, gått runder på kirkegårder. I Oslo er det jo rimelig normalt, de fleste tenker vel på disse stedene som parker man gjerne går en tur i. Men jeg vet jo om endel utenbysfolk som har rygget veldig ved tanken på å ta en take-away-kaffe for å tusle rundt på kirkegården. Det er ikke noe man gjør på mindre steder - da tror de i så fall man er gal. Jeg gjorde det imidlertid i Risør (lille, lille plassen), noterte meg navn og alle som gikk forbi glante øynene av seg. Men hva skulle man nå ta seg til i den byen ...? (Gikk på skole der ett år.)

Gøy med navn!

Hobbyfilosofen sa...

Det er spennende å rusle rundt å titte på gravene, på årstallene, finne fram til de eldste gravene, fantasere om hvem de var alle de som ligger der under jorden... Og det var et godt tips om man trenger navn...

Spectatia sa...

Jeg har lenge tenkt å ta meg en vandring på den gamle, flotte Norra Begravningsplatsen her i Stockholm, men det har ikke blitt noe av ennå. Nå har dere hjulpet meg med inspirasjon, så jeg skal virkelig gjøre det en dag snart. :-)

Spectatia sa...

Forresten, boktips: Tracy Chevaliers "Falling Angels", der mye av handlingen kretser rundt London Cemetery ved tiden for dronning Victorias død.

Jorid sa...

Jill: Kan tenke meg at gravlunden er et yndet sted for kunst- og håndverksstudentene, ja. Syns forresten det er litt morsomt å se på de rare, gamle syklene som pleier å stå utenfor skolen :-)

Navn er utrolig gøy, og jeg skjønner godt at du samlet på dem! Det er navnene som gjør at jeg syns det er spennende å lese dødsannonser også...

Hobbyfilosofen: Ja, tenk på alle de historiene som ligger begravet der. Det kunne jo vært noe å grave fram :-)

Spectatia: Ja, nå har du en god grunn til å ta en gravlundsvandring! Og takk for boktips, kommer garantert til å kjøpe den boken nå. Har lest hennes roman «Pike med perleøredobb», og syns den var veldig fin. Blir veldig glad når noen anbefaler bøker. Veldig hyggelig at du fant veien hit, forresten :-)

Katrine K sa...

Jeg må slenge meg på denne bisarre interessen jeg, og. Var akkurat på kirkegården her i området, og følte at jeg kunne tolke en hel bygdehistorie ut av bare å studere navn og familer.
Og jeg har vært mye på din gravlund, Jorid, for jeg var jo også kunstoghåndverksstudent...
I Italia og sikkert også andre land, er det vanlig å ha bilder av de avdøde på gravsteinen. det gir en helt spesiell stemning.
-Og til Jill: Ja, den kirkegården i Risør har jeg noen minner fra..

Jorid sa...

Katrine: He-he, kanskje vi får ta et bloggetreff på gravlunden :-)
Var innom en kirkegård da jeg var i Gdansk, og der var det også mange gravsteiner med bilder. Nesten så det kan bli litt FOR personlig...

Spectatia sa...

Her er forresten enda en blogger som lider av kirkegårdsbegeistring:

http://lasdagboken.blogdns.com/2006/index.php?entry=entry061015-192317

Disse bildene liker jeg spesielt godt, ettersom jeg også er veldig anglofil av meg.

Jorid sa...

Spectatia: Gjett om jeg fikk lyst til å dra dit :-)
Takk for tipset, det ser ellers ut til å være en blogg som er midt i blinken for en som er en hund etter lesetips!

Spectatia sa...

Ja, bloggetur til England med kirkegårdsvandring på programmet. Det kunne vel være noe. ;-)

Spectatia sa...

I dag har jeg vært på tur på Norra Begravningsplatsen. Og den var ennå mer storslagen enn jeg hadde trodd. Takk til deg som inspirerte meg! :-) Og er du noen gang i Stockholm så MÅ du bare ta en tur dit.

Jorid sa...

Spectatia: Så bra! Da skal jeg ta turen dit neste gang jeg er i Stockholm - som faktisk er en av mine favorittbyer :-)

Spectatia sa...

Javisst er Stockholm herlig! Si fra hvis du tar en tur, så kan vi ta en bloggetreff hvis du vil. :-)

Jorid sa...

Spectatia: Ja, det hadde vært veldig hyggelig med et bloggetreff! Det blir nok sikkert en Stockholms-tur før året er omme :-)

Spectatia sa...

Ja, så morsomt det hadde vært! :-) Skriv en kommentar på bloggen min når det blir aktuelt.

Jorid sa...

Spectatia: Ja, det skal jeg gjøre, hadde vært morsomt å treffes :-)