27 november 2006

Ligg unna!

Når det bare kommer kaldt vann ut av dusjen. Når alt som er i kjøleskapet er gått ut på dato. Når en idiot av en bilist spruter sølevann over hele meg. Når ordene sitter fast i tastaturet. Når alle bildene jeg tar er uskarpe. Når ingen sender fine ord på mail. Når ingen spør om vi skal drikke vin. På sånne dager skulle jeg ønske jeg kunne gjøre som denne karen: Sette opp et varselskilt.

7 kommentarer:

Katrine K sa...

Kanskje du heller skulle skrive på skiltet: Vennligst rør meg!?
Husk at i morgen er en ny dag, da...!(-selv om det høres ut som en klisje så prøver jeg bare å komme med noen trøstende ord til deg!)

Hobbyfilosofen sa...

Noen ganger er det bare sånn for meg også. Ikke forstyrr, ikke snakk till meg, ikke se på meg. Gå vekk! Jeg vil være alene!

Men egentlig vil man kanskje ha noen der likevel. Noen som kan holde rundt en, si pene ting, klappe en på hodet. Uten å trenge seg på, uten å være i veien. Men allikevel tilstede. Nærværende. Gjennomsiktig, vektløs. Hos deg.

Heldigvis kommer det nye dager. Gode dager. Onde dager. Dager som bare forsvinner. Dager som aldri tar slutt. Og dager man ikke vil skal slutte...

Pocahontas sa...

Vald ensamhet er gott.
Påtvinged einsamhet er ikke bra.

Ibland vil jeg ha en skylt:"Rör mig ikke" eller "Stör mig ikke"
men
det finns dager då jeg vill ha en skylt eller skrike ut:
snälla, krama mig! Krama hårt!

Jeg tror du just nu ska ha en skylt som Katrine skriver:)

Klem fra meg!

Plask sa...

Ops, kanskje ikke helt riktig tidspunkt å spørre, men kan jeg linke til siden din fra min?

Håper dagen din blir bedre etterhvert!

:-) Plask

Jill sa...

Skulle gjerne hatt et skilt selv! Si fra hvis du finner en godt egnet tekst :-)

Jorid sa...

Så kloke og fine bloggevenner jeg har! Nå ble jeg glad :-). Kanskje jeg kunne ha et skilt der det sto "Rør meg" på den ene siden og "Ikke rør meg" på den andre, så kunne jeg bytte etter som det passet..

Plask: Det var akkurat riktig tidspunkt å spørre! Klart du kan, det er kjempehyggelig at du vil :-)

Pia sa...

Jeg kjenner meg igjen - alt for godt dessverre. Det er ikke en god følelse når det føles som om hele verden er imot deg og ingen bryr seg. Men selv om det føles slik er det nok ikke tilfellet. For min egen del hjelper det som regel å sove på det.

Ny dag = nye muligheter :-)