13 november 2006

Mitt Oslo


Da jeg var lita jenta og bodde på ei øy sånn cirka midt i landet, kunne jeg av og til snappe opp replikken "hun er blitt oslodame", sagt med en viss ærefrykt i stemmen. Jeg syntes det hørtes så flott ut og hadde ikke noe høyere ønske enn at jeg også skulle få bli en sånn dame. Så en dag i august 1985 gikk drømmen i oppfyllelse: Jeg ble oslodame!

Oslo er vant til å måtte forsvare seg mot de som sier at byen er stor og stygg og upersonlig. De som sier sånt, kan ikke kjenne Oslo særlig godt, kanskje har de knapt nok vært her. I alle fall er det ganske sikkert at de aldri kan ha opplevd noe av dette:

Å gå forbi det gamle biblioteket på Hammersborg en høstettermiddag i skumringen og se det lyse fra de store smårutete vinduene og tenke på hva de leser, de som er der inne akkurat nå.

Å kjenne røkelsesduften sive ut fra den katolske bokhandelen – som ligger i en av de koseligste små gatene i byen – og vite at nå er det ikke lenge til jul.

Å høre Quattro Stagione synge julesanger fra middelalderen i Gamle Aker kirke og samtidig tenke på at kirken hviler på fire gullstolper bevoktet av en drage, og at gullender svømmer omkring på en sjø inne i berget under kirken.

Å vasse i brunt og gult og rødt løv på stiene på Vår Frelsers Gravlund og lure litt på hvorfor Ibsen har fått en hammer på sin æresgrav. Å se det første vårtegnet samme sted: tett i tett med blå scilla som klatrer opp den bratte skråningen mot Akersbakken.

Å se det kinesiske lommetørkle-treet i Botanisk Hage blomstre en av de ti dagene i mai.

Å la hånden gli langs de gamle murene på Akershus en varm sommerdag.

Å høre rådhusklokken slå sine tolv midnattsslag og sovne med åpent vindu mens klokkespillet spiller dagens siste melodi.

Å gå på toppen av St. Hanshaugen og stå og se utover byen og vite at her bor jeg.

Sånne ting er det som gjør Oslo til min by. Jeg bytter den aldri bort!

10 kommentarer:

Katrine K sa...

Ja, det er slike ting som gjør at jeg aldri flytter lenger bort fra Oslo enn mine 30 min m tog...Så kan jeg nyte bylivet med jevne mellomrom.
Hilsen bygdedyret

Jill sa...

Åh, jeg blir helt varm! Endelig noen som kjenner det samme for Oslo som jeg! Og jeg tror som deg, de som er så opptatt av å være negative til denne byen, de har kanskje ikke satt sine føtter her og de vet ikke hva de snakker om. Oslo, mitt Oslo - jeg er glad i denne byen!

jdawg sa...

Jag tror ärligt talat inte jag ens varit i Oslo...det inser jag att jag måste ändra på. Omgående! Underbar beskrivning. Samma känslor som jag har för Göteborg, det verkar så. Ha det gott.

Julie K sa...

En koselig hyllest til vår hovedstad : )

Jorid sa...

katrine, jill, julie: oslodamen takker for responsen! :-)

jdawg: takk for besøk her på bloggen og velkommen til Oslo! Lytter forresten stadig til Anna Ternheim, særlig spor 7 er jo utrolig vakker!Fint i Göteborg også, forresten :-)

iad sa...

Ennå en artig tekst Jorid! Ettersom jeg reiste til Oslo sammen med deg i august 1985 og opplevde din første store begeistring over hovedstaden, var det nesten nostalgisk å lese dette. Ikke alle jenter fra øyer midt i landet ble værende i Oslo, men de fleste av oss er ikke Oslo-hatere av den grunn. Til helgen blir det Oslo-tur igjen - fra midten av landet og kanskje blir det kaffe sammen med Oslodamen?

anne sa...

Enig med iad. Jeg gjenkjente også din store begeistring fra den første tiden som oslo-borger. Selv om vi andre ikke ble oslo-borgere for godt, så har vi de gode minnene med oss hvor vi enn bor i landet.

jdawg sa...

Kul att du gillar skivan! Lyssnar precis på spår sju, riktigt bra. Och bra att du gillar göteborg, ska försöka ta mig till oslo snart. Ha det gott.

Jorid sa...

ingvill og anne: hyggelig at dere leser mine skriblerier!
Oslodamen er klar for kaffe og mimring!

Siv sa...

Jeg husker også din store begeistring over hovedstaden, Jorid. Håper du har tid til å mimre litt sammen med meg i uke 47. Gleder meg vilt til å oppleve det du beskriver igjen.

Selv om jeg forholdvis nylig flyttet fra tigerstaden, er Oslo byen i mitt hjerte. :-)