26 november 2006

Til overs

Har du noen gang sett et ganske lite, forvirret vesen som virrer rundt i en forsamling av travelt opptatte mennesker uten å se ut til å høre hjemme der? Som har dette litt hjelpeløse uttrykket i ansiktet? Da kan det være meg du har sett.

Jeg er nemlig en sånn som alltid blir til overs når fellesskapet går sammen og tar i et tak. Det kan for eksempel være i etterkant av et festlig arrangement på jobben og det er tid for opprydding. Som om de skulle være programmert, begynner folk å rydde og ordne. Bare én person befinner seg utenfor fellesskapet. En som så gjerne vil være til nytte, men ikke får det til. Er jeg riktig heldig, får jeg satt et par tomme vinglass inn i oppvaskmaskinen og dermed er det "mission completed" for mitt vedkommende. Jeg føler meg som en puslespillbrikke som har havnet i feil eske.

Og tenk deg hva som vil skje hvis det oppstår en nødsituasjon neste gang du er ute og flyr, og det er jeg som sitter ved nødutgangen. Eller rettere sagt: Du gjør best i å ikke tenke på det.

Det store marerittet er den halvårlige dugnaden i gården der jeg bor, dette oppskrytte norske fenomenet som kalles "dugnadsånd". Jeg hadde med glede betalt noen hundrelapper for å slippe. For det er ikke alltid jeg klarer å finne en unnskyldning for ikke å delta. Forrige gang greide jeg heldigvis å få tak i en rive. Jeg tviholdt på den hele ettermiddagen og kvelden, og da jeg hadde raket hele bakgården tom for gammelt løv og rusk og rask, gikk jeg like godt løs på plenen foran naboblokka. Jeg kunne ikke risikere å stå der tomhendt.

Fenomenet opptrer alltid i situasjoner med mer enn omtrent åtte personer til stede og der hensikten er i fellesskap å utføre oppgaver av praktisk art. Hvordan pokker vet alle de andre hva de skal gjøre? Hvordan klarer de å finne plassen sin mens jeg bare går rundt og er i veien?

Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg i sånne sammenhenger blir usynlig. Er jeg Teskjekjerringa reinkarnert? Satt jeg så lenge på lesesalen oppe på Blindern at Shakespeare og Strindberg til slutt tok knekken på de siste restene av praktisk sans? Men jeg har jo faktisk både hammer og sag, og uten å skryte så er jeg faktisk ganske god til å sette sammen Billy-hyller fra Ikea.

Jeg vil så gjerne kvitte meg med usynlighetskappen til neste dugnad. Jeg drømmer om endelig å få være med, og går det som jeg håper, vil følgende scene utspille seg i bakgården i Akersveien i mai 2007:

En gruppe mennesker er samlet til innsats for fellesarealenes forskjønnelse. Dugnadssjefen ser i min retning og sier noe med myndig røst.
Jeg skal litt nølende løfte et spørrende blikk.
Og hun skal si:
- Ja, nettopp du ja! Du med det grønne håret og de branngule snekkerbuksene. Du tar ansvaret for å vaske vinduene, male hagemøblene og rydde i kjelleren. Deretter steker du vafler og setter over kaffen.
Og jeg skal trekke pusten dypt og hviske:
- Endelig!

25 kommentarer:

jdawg sa...

Otroligt bra skrivet jorid! fast jag inte kan norska så läste jag med andakt. och förstod det mesta
:-)och jag tror också du kommer stå där, stolt som en tupp! tänk på ras-teorin. rätt fokus bara!

Jill sa...

Nei, nå lo jeg godt - dette VAR meg i slike situasjoner. Jeg tror for min del det ofte er at jeg blir usikker på hva som er "riktig" i slike situasjoner, som om det skulle eksistere et "riktig" som alle de andre sitter på fasitten til - jeg derimot, har ikke fått utlevert denne og ender dermed opp med å føle meg mer i veien, og ja, jeg kan gjerne tviholde på riva eller vinglassene jeg har samlet sammen slik at det i alle fall ser ut som om jeg gjør noe. Og jeg også er nå ellers ganske så praktisk av meg, men i den slags fellesskap... Det er utrolig merkelig hele greia. Men det er godt å vite at andre har det slik også. He he, hva skulle vi gjort om vi var på samme fest eller dugnad og alle de andre satte igang?

Jorid sa...

jdawg: Takk! Og jeg tror du kommer til å bli veldig bra på å forstå norsk nå :-)

jill: Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde det sånn, men nå vet jeg at det i alle fall er to av oss! Og du, hvis vi havner på samme dugnad, kan vi ikke bare stikke av og ta en kaffe i stedet?

Jill sa...

Ja, den er grei, vi stikker fra riva og løvet og tar en kaffe i stedet :D

Plask sa...

Jeg har det på samme måten, bortsett fra at jeg går og spør hele tiden..
"Nå har jeg raket, hva skal jeg gjøre nå?" og "Nå har jeg kastet kvister i containeren, hva skal jeg gjøre nå?" i det uendelige og uendelige :-D
Det er jo egentlig mye mer slitsomt enn folk som prøver så godt de kan uten å bry så mange rundt seg.
Tenk om vi TRE var på dugnad, og jeg hadde gått og spurt dere hele tiden og dere hadde sett ut som spørsmålstegn og løpt og tatt en kaffe mens jeg sto igjen og spurte uten at noen hørte meg!

:-D Plask

Jorid sa...

Plask: Nå lo jeg så jeg nesten falt av stolen!:-D

Jill sa...

Nei, nå bare ler jeg så jeg rister her... Utrolig bra! Jeg synes jeg ser det og dewt ser aldeles strålende ut. Skikkelig effektiv dugnad!

Anonym sa...

Jeg vil også være med på den dugnaden og drikke kaffe med dere!
Husker da vi bodde i Oslo, pleide vi noen ganger å gjemme oss da det var dugnad...
Så flyttet vi i rekkehus, men måtte flytte da vi skjønte at det var dugnad der også...
Nå bor vi i et lite hus med egen liten hage og ingen dugnad, det er topp! -Men så er det dugnad i barnehagen, da. Utrolig nok klarte jeg meg unna her også. Jeg ble sekretær i Styret for barnehagen, da slipper jeg dugnad, jippi!
(må bare sitte på styremøter og skrive referat og drikke kaffe).

Men jeg kjenner meg virkelig igjen i den fantastiske beskrivelsen, Jorid! Jeg tror det fins folk som bare har en innebygget syvende sans for hva som skal gjøres i slike anledninger. Men spør dem om et mer intellektuelt eller filosofisk problem, så kan du se om de er like selvsikre!
(Hevnelatter)

Katrine K sa...

Så merkelig, jeg kom opp som anonym, og det var ikke meningen. Det var altså meg som skrev det forrige innlegget!
Katrine K

Julie K sa...

Du skriver veldig godt dette, måtte smile men skjønner det ikke er alltid så lett heller. Jeg tror nok vi er veldig forskjellig alle mennesker der. Noen tar alltid kommando ( til tider for mye), andre vet alltid hva de skal gjøre, mens noen virrer litt rundt. Slik er det vel bare. Tenk deg ut før neste dugnad hva du vil gjøre og ta på deg det, det kjennes målbevist og sikkert ut. Lykke til : )

Jill sa...

Glemte forresten å spørre, er det grønt hår som er in nå? Lurer stadig på hva jeg skal foreta meg med mitt altfor lange hår. Kanskje grønt, altså? Har vært innom de fleste farger, grønt også ved et uhell, så det forsvant fort, men kanskje tiden nå endelig er kommet for en litt mer varig variant?

Jorid sa...

Går du for grønt, er du garantert suksess. Du kommer til å gjøre stor lykke i selskapslivet!
Jeg vurderer forresten å kalle dere alle inn til en dugnad snart :-)

Jill sa...

Vil gjerne kalles inn til dugnad, for det blir jo kaffe, det? Kaffe uten intervju denne gangen? (Det ble forresten veldig fint, hvis jeg har vært så sløv at jeg ikke har sagt noe om det. Og takk for utgaven i posten for lenge, lenge siden. Du skriver veldig bra både på jobb og i blogg.)

:-)

Jorid sa...

Det må bli kaffe det, ja! Og uten intervju (selv om det var veldig hyggelig, det også). Vet ikke helt hvorfor, men det er alltid kjekt å intervjue folk som lager barnebøker. Glad for at du likte intervjuet :-)

Jill sa...

Det var hyggelig å bli intervjuet også :-)

Katrine K sa...

Jeg blir også gjerne med på den kaffe-(-og kake?)dugnaden! Den slags dugnader tør jeg å dukke opp på, tror jeg. Kan slenge meg på lokaltoget inn til Oslo jeg, altså...

Jorid sa...

Ja, la oss samles til kakefest! Vi trenger jo ikke å gjøre som i boken til Jill: Dra helt til månen :-)

Katrine K sa...

Vi kan jo alltids gå på Halvorsens Konditori..?

Jorid sa...

Det kan vi absolutt alltids gjøre :-)

Katrine K sa...

Jill og jeg tenkte kanskje ta en kaffekakelunsj neste uke, er du ledig f.eks en man- eller ons- eller fredag i lunsjtider? Du er kanskje travelt opptatt på jobb, eller kan du komme fra?
Og Plask hadde det også vært veldig hyggelig å møte..!

Jorid sa...

Mandag neste uke kan jeg ikke, men både onsdag og fredag. Jobber i sentrum, så det passer bra. Så hyggelig hvis vi får det til!

Katrine K sa...

Kanskje vi kan ta onsdag eller fredag, da? Hadde vært så hyggelig!

Jorid sa...

Ja, vi satser på det! Her er mobilnummeret mitt, så kan vi jo eventuelt meldes og avtale nærmere? Her kommer det: 98 85 42 57. (He-he, nå så det ut som denne kommentaren fikk en liten touch av kontaktannonse over seg også...)

Jill sa...

Litt kontakt-annonse er jo bare fint :-)

Og det er jo noe i det, man TRENGER jo ikke å dra til månen for å spise en kake og drikke litt kaffe, Halvorsens er jo mer enn bra nok! Jeg kan både onsdag og fredag - håper vi får det til!

Katrine K sa...

Ok, takk for nummeret, da sender jeg en tekstmelding!