20 desember 2006

Da jeg byttet jobb

Hilda, Kathinka og Nina: Dere kommer til å få bok i julegave fra hun kunstnervenninnen deres. Hun med det lange røde, krøllete håret. Den litt filosofiske av dere får Haruki Murakamis Vest for solen, syd for grensen. Du som nettopp har møtt den store kjærligheten får Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. For å minne deg om at selv om kjærligheten er vakker, kan den også være trist. Du som er den slitne lærervenninnen som trenger å le litt får Erlend Loes Doppler. Og så var det fatter'n, da. Fatter'n er glad i historie, så da ble det Havets stjerne av irske Joseph O'Connor.
- Tusen takk, nå har jeg fått kjempegod hjelp! sier kunstnerinnen og klapper meg på skulderen.

Det er tredje dag på jobb, og jeg begynner å bli varm i trøya som bokhandelmedhjelper. Jeg var ikke like høy i hatten den første dagen.
Det begynte som en reportasjeidé: Jeg skulle jobbe i bokhandel og skrive om mine erfaringer. Og nå sto jeg der uten noe kamera å skjule meg bak, uten en presseblokk å notere i. Jeg var godt synlig der jeg sto midt ute i den store bokhandelen. Nesten som å stå på en scene, tenkte jeg og var litt lei meg for at de fine københavn-støvlettene måtte vike for flate ecco-sko.

Min første tanke var: Hjelp, her var det stort! Og veldig mange bøker! Bøker jeg helst skulle ha visst alt om. Jeg ble svimmel med tanke på alle spørsmålene jeg kunne komme til å få. I løpet av et år er et antall kunder tilsvarende Oslos befolkning innom denne bokhandelen, får jeg vite. Og nå kommer de veltende inn i alle størrelser og fasonger, kjennetegnet ved at de holder små lapper eller utskrifter fra digitale ønskelister i hendene.

- Hvor er sportsbøkene? Sportsbøkene, sier du? Sannelig om jeg vet. Jeg flakker med blikket og peker skjevt i retning av avdelingen for alternativ lektyre. For meg er sportsbøker i høyeste grad alternativt. Jeg føler meg som en politikonstabel som dirigerer trafikken: barnebøker rett frem, kalendere til venstre, hobbybøker inn til høyre og så skarp sving til venstre, lydbøker svakt til høyre, svenske bøker opp og til venstre.

Jeg oppdager raskt at jeg har et visst talent for å småprate med gamle damer.
- Jeg falt rett utenfor her, jeg.
- Huffda, var det glatt?
- Nei, det må være noe med skoene. Men det gikk bra altså, selv om det gjør vondt.
- Det var leit, men det er fort gjort å falle. Det kunne ha hendt meg også.
- Du, har du den boken om han kjøbmannen i Kabul.
- Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad, mener du? Ja, den har vi.
- Sier du KAbul, du. Jeg sier KaBUL.
- Det kan godt være det heter KaBUL, jeg er jammen ikke sikker på hvordan det uttales.
- Jeg skal gi den til en mann, han er 90 år. Han skal få den sammen med en ny pyjamas.
- Så koselig, det blir han sikkert glad for.

Neste kunde har ikke falt. Hun er derimot blitt utsatt for ran for ikke lenge siden. Vips, så var lommeboka vekk.
- Ikke rart at du er engstelig da. Det gjelder å passe godt på veska.
- Og vet du, han som ranet meg hadde kamelhårsfrakk. Kamelhårsfrakk! Han så så ordentlig ut, hadde mye dyrere klær enn jeg har råd til.
Øynene lyser av fortellerglede og historien fortsetter mens jeg pakker inn Bokhandelpris-vinner Erik Fosnes Hansen.
- Du, så flink du er til å pakke inn. Jeg hadde ikke fått det så fint selv, altså. Tusen takk skal du ha!

Jeg tenker at de er søte, disse gamle damene med grå krøller dansende under luene sine.

Men det er noen kunder jeg prøver å unngå. For eksempel pent antrukne menn i aldersgruppen 50 pluss, gjerne med frakk. Da forsøker jeg å late som jeg er veldig opptatt med å rydde i hyllene. Jeg håper at de skal lese skiltet med "ekstrahjelp" som "ikke forstyrr". Men det er det med disse mennene at de gir seg ikke så lett, og de vet at de har krav på service.
- Jobber du her? spør en mosegrønn frakk.
- Javisst, sier jeg og byr på et stivt smil.
- Jeg er på jakt etter en bok som heter Fra badestamp til daglig dusj. Har dere den?
Ja, den som visste det, tenker jeg. Jeg har aldri hørt om den boka før, så jeg må ty til datamaskinen. Taste, taste og joda, den skal stå i avdelingen for kulturhistorie. Men hvor pokker er den avdelingen? Jeg tar kunden med på en vandring gjennom avdelingen for biografi og historie. Resultatløs. Tilbake via engelskavdelingen.
- Dårlig system, konstaterer frakken.
Jeg svelger et sukk, smiler unnskyldende og sier at jeg er ny her og at jeg skal høre med noen av de andre. Til slutt er det tre av oss i arbeid, og den tredje finner heldigvis den tynne flisen av en bok. Den grønnkledte nikker et takk og går for å betale.

Kort tid etter: Ny mann i frakk i sikte og ingen fluktmulighet. Men denne gangen går det riktig godt, for mannen skal ha en roman til en jente på 12 år. Lett match, jeg går rett bort til hylla og trekker frem en av mine favoritter: Tidsvokteren av Jeanette Winterson. Jeg snakker varmt om den, og mannen kjøper både argumentene mine og romanen. God jul, frakkemann!

Dagen er nesten til ende da det kommer en mann og skal ha "en dansk bok". Jeg kommer trekkende med Den stille pige av Peter Høeg og Vi, de druknede av Carsten Jensen. Begge kritikerroste romaner.
- Det er ikke bilder i dem?
- Nei, det er romaner. Det er ikke så ofte det er bilder i romaner.
- Ånei. Jeg tenkte på en dansk bok om pupper. En som det skal være mange bilder i.
- Vet du hva, den boken tror jeg faktisk ikke vi har. Du burde gå på Norli i stedet, de har mye bedre utvalg av dansk.

Der sto jeg altså og ba kunden gå til en konkurrent. Og der sluttet min korte karriere som bokhandler.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Ja det är inte alltid det lönar sig att vara i mänsklighetens tjänst! Jag tyckte det verkade som du passade utmärkt i bokhandeln, med ditt trevliga bemötande. Jag hade gärna handlat av dig. Bara så du vet.

//Jdawg

Vanja sa...

Samma här :)

Jorid sa...

Johnny: Neste gang du går innom Wettergrens på Avenyn kanskje det er jeg som står der...

Vanja: Nå ble jeg glad :-) Jeg bruker forresten alltid å ta en kaffe på Akademibokhandeln på Mäster Samuelsgatan når jeg er i Stockholm. Og så kjøper jeg altfor mange svenske bøker...

Katrine K sa...

Jeg hadde også gjerne handlet av deg, så mange gode bok-råd du hadde å gi!
Men jeg har jobbet i butikk selv, med mindre hell, og deler angsten for stressede middelaldrende menn med dyre frakker...
+ de ekstremt stressede kvinnene i sine beste (verste) år som tror de er født med sølvskje i munnen og behandler deg som slave...
(.nå var jeg slem..)

Jorid sa...

Katrine: Takk! Det var ganske morsomt å anbefale bøker til folk, og min erfaring var at de yngste og de eldste var de hyggeligste - og de som hadde best tid.
Kanskje hadde det vært morsomt å starte kombinert bokkafe og kunstgalleri en dag?

Katrine K sa...

Kombinert bokkafe og kunstgalleri hadde vært helt topp!
(Da kommer det vel bare hyggelige kunder, eller hva?)

jdawg sa...

när skulle du komma till göteborg och ta den där fikan då?

Jorid sa...

Katrine: Ja, da kommer det bare hyggelige kunder! Men kanskje også ganske fattige...

Johnny: Jeg kommer i midten av februar. Skal vi ta en mysfika (fantastisk ord) da? Om du ikke får kalde fötter... Men jeg skal forsøke å prate sakte og tydelig :-)

jdawg sa...

klart vi ska! jag får väl ta på mig raggsockarna så jag inte fryser till om fossingarna:-)

Jorid sa...

Ha-ha, ja ta på deg raggsokkene og kom! Så trevligt det skal bli :-)