05 desember 2006

Mens jeg venter

Jeg tar jula litt på forskudd i år. Det var så grått og trist ute, så jeg ga meg selv lov til å gå bort i bokhylla og lete fram en gammel svensk venn: Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton.

Karl-Bertil er Sveriges svar på Robin Hood: Han er rikmannssønnen som tar seg julejobb på posten for å sortere pakker. I all hemmelighet skiller han ut pakkene som er adressert til velstående mennesker, og på julaften tyvlåner han farens julenissedrakt og drar for å dele ut gavene til de fattige. Det er så rørende og det er så vakkert, med Tage Danielsons tekst og Per Åhlins illustrasjoner.

Jeg hører film-stemmene inni hodet mens jeg leser, og det å lese boka blir ikke helt det samme som å se filmen. På selveste julaften. Både ribba og riskremen skal gjerne få være i fred for meg, bare jeg får sett filmen om Karl-Bertils gode julegjerninger. Da er det jul, da! I Norge ble filmen vist første gang i 1977, og fra 1998 har den vært fast innslag på NRK i jula. Nå er det vanskelig å tenke seg en jul uten Karl-Bertil (og uten tsjekkiske Tre nøtter for Askepott, men det er en annen sak).

Jeg pleier alltid å vente spent og forventningsfullt på at filmen skal begynne, enda jeg vet akkurat hvordan det kommer til å gå. Også i år kommer faster Märtas håndmalte porselenstallerken med blomstermotiv til å havne hos en fattig stakkar. Og den rødmussete gamle gubben kommer til å bli like glad for å få Jean-Paul Sartres selvbiografi i fransk originalutgave. Og faren kommer nok en gang til å bli kjempesint og beskylde Karl-Bertil for å ha blitt kommunist.

Jeg tror det er det som er så fint. At i Karl-Bertil Jonssons verden er alt som før, der står tiden stille. Og når jeg ser den filmen på julaften, da kommer mitt norske hjerte til å slå noen slag på svensk.

Etter det jeg har klart å finne ut, er ikke filmen å få tak i på dvd. Kanskje er det bra, for da hadde jeg nok kommet til å smugtitte på den, kanskje allerede i juli. Og det er vel ikke stas med jul hele året?

8 kommentarer:

Julie K sa...

Ja den er suveren. Har faktisk tatt den opp på video som sikkerhet, men ser den fast på julaften.

Jill sa...

Å, den filmen er kjempefin! Har likevel ikke fått sett den så mange ganger, for det går som oftest på et litt tullete tidspunkt i forhold til at det er julaften. Rundt seks, er det ikke? Vi har stort sett alltid sittet med middag i den tiden, noen ganger har vi blitt ferdig før og da har hele familien (eller de jeg nå har vært sammen med) benket seg foran tv og Karl-Bertil.

Pia sa...

Tror aldri jeg har sett denne filmen, noe som nok skyldes at jeg alltid er i Danmark på julaften, og at den ikke vises på dansk tv.

Kan jeg kan få ta en titt på boken din?

Jorid sa...

Julie: Du er smart som har tatt sikkerhetskopi! Da vet jeg hvor jeg skal henvende meg hvis jeg blir desperat :-)

Jill: Ja, den blir sendt på et litt dumt tidspunkt. Derfor gjelder det å prioritere beinhardt!

Pia: Hva du har gått glipp av! Du får så klart låne boken, sånn at svensk-norske vennskapsbånd kan utvides til svensk-norsk-danske vennskapsbånd :-)

jdawg sa...

glädjens källa härstammar således från Sverige, så underbart:-) iallafall den här gången! skulle vilja se den där med nötterna...

Katrine K sa...

Jeg vil også låne den boka!
(Etter at Pia har lånt den, selvfølgelig..)
Kanskje det går an å skaffe seg den boka, hadde vært veldig fin å ha.
Ja, skulle ønske de kunne sende filmen på et litt mer passende tidspunkt, vi spiser alltid julemiddag så sent i vår familie...
Sees da!

Jorid sa...

Jdawg: Tre nøtter til Askepott (Askungen), film laget i Tsjekkoslovakia i 1973, er virkelig en höjdare. Også den er fast innslag i norsk tv på julaften. Så som du forstår, så får vi ikke gjort så mye mer enn å se på tv her i landet på julaften!

Katrine: Jeg deler gjerne Karl-Bertil med deg, veldig fin bok! Sees på konditori i morgen, blir spennende å treffe en bloggevenn "live"!

Katrine K sa...

Ja, ikke sant!