04 desember 2006

Skal bare...

Det er den lampa. Den ligger i det gamle trauet som står i stua. Der har den ligget de siste tre-fire månedene. Før det lå den flatpakket i esken sin en god del måneder et eller annet sted som jeg ikke nå husker hvor var. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle sette den sammen. Det var slik den kom til å bli liggende i det gamle trauet, i påvente av å bli hengt opp. For det er ikke en gulvlampe, selv om det kan se sånn ut nå. Det er en taklampe som ennå ikke henger i taket.

Før pleide jeg å bruke det trauet til å legge gamle aviser i før jeg bar dem ut i papircontaineren. Nå må jeg i stedet legge avisene på gulvet i gangen, og det er ikke særlig pent. Jeg kjøpte denne lampa fordi jeg hadde tenkt å ta ned den som henger på kjøkkenet nå, og som jeg bare overtok etter den forrige eieren og aldri har likt særlig godt. Men det er en ganske stor jobb å henge opp en sånn lampe.

For det første må jeg fram med gardintrappa, ta ned den gamle lampa og skru ut sikringene sånn at jeg ikke får strøm i meg mens jeg agerer elektriker. Så må jeg kutte av ledningen på den nye lampa fordi den er i lengste laget, og det som er for langt ikke får plass inni den plastdingsen som skal skjule festet i taket. Nå er det jo dessuten mørkt både før jeg går på jobb om morgenen og etter at jeg kommer hjem på ettermiddagen. Dermed vil jeg jo ikke kunne se å montere lampa, i og med at jeg må skru ut sikringen for å få gjort det.

Jeg har bodd i denne leiligheten i tre og et halvt år nå. Det gikk godt og vel et år før jeg fikk navnet mitt på ringeklokka nede ved inngangsdøra. Det skulle vise seg å bli et langt og innviklet prosjekt. Jeg bestilte nytt navneskilt, og det kom i posten etter kort tid. Ikke noe problem. Helt til jeg skulle montere det. Jeg fant rett og slett ikke ut av hvordan jeg skulle få åpnet dekslet og tatt ut den tidligere eierens navneskilt og erstatte det med mitt flunkende nye.

Jeg ba en ingeniør jeg kjente om hjelp, men han klarte heller ikke å finne ut av det. Så måtte jeg spørre hun som var leder i styret i sameiet om hjelp. Men hun greide det heller ikke. Jeg vurderte om det kanskje var enklere at jeg byttet navn. Jeg har aldri vært helt fornøyd med å ha et etternavn som slutter på -sen, og navnet til den forrige eieren var et jeg godt kunne ha levd med. Men det sto en V. foran etternavnet, og ikke en J. Og skulle jeg nå til å bytte både fornavn og etternavn, ville det plutselig bli veldig omfattende. Men så ringte styreformannen og sa at hun hadde funnet ut hvordan vi kunne få navneskiltet mitt på plass. Så da ordnet det seg til slutt.

Jeg har to boder i kjelleren. Den ene bruker jeg blant annet til å lagre vinterklærne mine. Det var den boden jeg mistet nøkkelen til rett etter at jeg hadde pakket ned klærne etter forrige vintersesong. En hjelpsom nabo har tilbudt seg å klippe av den gamle hengelåsen for meg, sånn at jeg kan få meg en ny lås der. Det var bare å si fra, sa han. Jeg takket og sa at det var snilt av ham, og at jeg bare skulle kjøpe meg en ny hengelås først. Det er fem måneder siden han sa det. Hver gang jeg går forbi Clas Ohlson tenker jeg at jeg skulle ha gått inn der og kjøpt meg en ny lås.

Men så kommer jeg på at det er jo alltid så fryktelig lang kø på Clas Ohlson, og det er dessuten stort og vanskelig å finne fram der. Så jeg tenker at jeg kan heller gå et annet sted. Men så glemmer jeg det. Heldigvis har jeg hatt klimaendringen på min side, for så langt i vinter har jeg ikke hatt bruk for verken vinterfrakken eller beksømskoa.

Men nå er det jo snart slutt på året, så da tror jeg like godt at jeg utsetter alle disse prosjektene til neste år. Men da...

8 kommentarer:

Jill sa...

Kjenner meg vel igjen, ja. Og nå skal jeg flytte snart igjen, og da blir det å starte på nytt med lamper og dørklokker og... Å, blir helt avmektig!

Tror vi får satse på at alt av husarbeid er lettere å få unna i det nye året :-)

Katrine K sa...

Ha, ha, dette er kjent for meg også! Vi skjønner heller ikke hvordan vi skal få opp dekslet på ringeklokka...
-Og ringeklokka virker ikke. Vi har kjøpt ny på Clas Ohlsson, men har altså ikke montert den ennå...
Men da slipper jeg iallefall åpne døra for evt selgere.
Håper du får ånden over deg en dag, kanskje montere lampa til lørdag, da er du vel ikke på jobb?!
Tvi tvi

Pia sa...

Huff ja, kjenner meg igjen. Har en passelig lang ToDo-liste med praktiske ting som burde gjøres i heimen. Men, nå i helgen fikk jeg faktisk ryddet bort noen ting i kjellerboden + pantet flasker. Kanskje jeg skal banke fast den løse listen i gangen neste helg? ;-) Nå som jeg begynner å kommer i siget... hehe..
Ellers vil jeg si at nytt år = nye muligheter :-)

Jorid sa...

Jill: Ja, det er sannelig litt av en praktisk utfordring det å flytte. Kanskje du skal kalle inn til dugnad, he-he :-)

Katrine: Lørdag har jeg tenkt å begynne med julegavene, og så skal jeg på førjulsmiddag etterpå, så det går nok ikke å montere den lampa da... Og ja, ringeklokker kan virkelig være utfordrende!

Pia: Tror vi får satse på det nye året, ja :-) Og hvor er handyman'en når man trenger en?

Anonym sa...

jag skulle precis säga det jorid, nu skulle du haft en snäll, händig man i stugan :-)
//Jdawg

Jorid sa...

Jdawg: Ja det er bare å komme :-)

Plask sa...

Vi er mange i den "skal-bare"-båten, altså. Jeg har så mange ugjorte ting at jeg ikke husker hva de er en gang, så når jeg har en hel fridag og grubler på hva jeg kan gjøre, kommer jeg ikke på noenting før neste dag og da er det for seint. Til neste gang, selvfølgelig. He he he.

:-) Plask

Jorid sa...

Plask: Ha-ha, sånn er det med mine fridager også :-) Jeg kommer på hva jeg kunne ha gjort etter at jeg har lagt meg. Men da skal jeg jo på jobb neste dag...