12 januar 2007

Du og jeg, bestefar

- Kom bestefar, skal jeg vise deg noe!
Min vesle hånd i din store, trygge neve.
- Se bestefar, nordlyset beveger seg når jeg vinker til det!

Side om side eller du foran og jeg to små skritt bak.
Du som alltid hadde tid og tålmodighet.
Jeg som aldri tenkte på at jeg en dag skulle miste deg.

Historiene dine fra gamle dager forvandlet seg til fantastiske eventyr
der vi satt i skumringen, med lys bare fra den gamle vedovnen på kjøkkenet.
Jeg var din prinsesse og du holdt alt ondt på avstand.
Du tok meg med i båten, og fisketurene ble til havseilaser.
Vi kjempet mot digre korstroll og unngikk så vidt å havne i steinbitens fæle gap.
Blåbærskogen var et fremmed land vi dro på ekspedisjon til.
Vi slo oss gjennom kjempehøye einerkratt mens farlige dyr var etter oss.
Og med livet som innsats krysset vi strie elver og berget oss så vidt på tørt land. For alltid endte det godt for oss to; den lille jenta og den store mannen.

Nå har du for lengst sluppet hånden min,
men av og til ser jeg en hvithåret mann foran meg.
Da vet jeg at jeg er på rett vei.

14 kommentarer:

Katrine K sa...

For en vakker liten fortelling om deg og din fine bestefar, jorid.
Du var ikke gammel på det bildet, veldig søt!
Sees imorgen, da!

Jorid sa...

Katrine: Nei, jeg var ikke store skrotten på det bildet... Men jeg husker at jeg var veldig misfornøyd med den regnjakken. Jeg hadde arvet den av en litt eldre slektning, og jeg syntes den var altfor stor. Dessuten var det skjev knepping på den og det syntes jeg heller ikke om. Forfengeligheten utvikles visst på et veldig tidlig stadium!
Sees i morgen - skal bli koselig :-)

Hulda sa...

Så fantastisk fint du har skrevet den lille fortellingen. Jeg fikk tårer i øynene. Jeg har noen av de samme opplevelsene med min bestefar, morfar. Han leste alltid for meg, og jeg fikk være med i kjelleren der han brukte å male malerier, og andre ting.

jdawg sa...

som du vet så hade jag ungefär samma förhållande till min morfar. underbart jorid, det rörde mig djupt.

Jorid sa...

Hulda: Takk, snille Hulda, jeg fikk nesten tårer i øynene da jeg leste din kommentar :-) Fine kommentarer og gode minner kan man leve lenge på!

Johnny: Takk. Og jeg var litt inspirert av deg og din morfar :-)

Mdm Bricolleur sa...

Når jeg lukker øynene kan jeg også se min bestefar helt klart! Bestemor også. Helst på hytta når vi hadde ferie og bestefar lagde kongledyr til meg og lillesøster og bestemor gav oss verdens beste klemmer og potetsalat.
Jeg har tenkt på å poste et bilde på bloggen av bestefar med sine to yngste barnebarn, men jeg skal nok snakke med foreldrene først...

Pocahontas sa...

Det var en fin text - så fylld av kärlek.

Inkan -med ny blogg:
http://pocahontas-i.blogspot.com/

Jorid sa...

Mdm bricolleur: Så fint å høre om dine gode minner, det er en utrolig god ballast å ha med seg videre i livet :-)

Inkan: Takk - og jeg er veldig, veldig glad for at du er tilbake med ny blogg, jeg har ventet på deg :-)

Jill sa...

Åååå... sukk, så fint fortalt, Jorid :-)

Julie K sa...

Å for en koselig hyllest til din bestefar : )

Vanja sa...

Gud vad fint skrivet! Det bästa av allt är att de gamla visa alltid finns kvar. Någon som stod mig nära brukar uppenbara sig vid min vänstra sida (bakom mig, som för att kika över axeln) och har så gjort i ca 3 år! :)

Jorid sa...

Jill & Julie: Takk, mine venner :-)

Vanja: Takk for dine fine ord. Jeg er også veldig glad for at de gamle vise fins kvar og kan følge oss på veien :-)

Fredo sa...

Ojojoj. Jag får en klump i magen och tar fram min egen morfar från minnenas äng. Där går vi också och hans hand är en slaktares. Men jag är hans barnbarn, inte grisen som ska styckas.

Jag måste gråta lite.

Jorid sa...

Fredo: Og jeg måtte smile litt, av at du inte er grisen som ska styckas...
Så fint at du fant veien hit, forresten :-)