25 januar 2007

Gater jeg ennå ikke har gått

Jeg stapper kofferten full med forventninger, fyller opp kontoen med drømmer, lener meg godt tilbake og gir sofaen vinger. Jeg er på vei ut i eventyret. Foreløpig bare i tankene, men der ute i den virkelige verden venter nye opplevelser.

Men forventningene og forberedelsene er ikke å forakte, de heller. Å gå i bokhandelen og lete etter nye reiseguider, finne en roman fra et land jeg har lyst til å besøke. Ta fram atlaset og la pekefingeren krysse landegrenser og stanse ved spennende steder jeg gjerne skulle ha sett: Arkhangelsk, Barcelona, Buenos Aires, Cuba. Kaliningrad, Kairo, Istanbul. Sicilia og San Francisco. Tirana. Kanskje til og med Sibir. I alle fall ganske sikkert Shanghai.

Å reise er noe av det beste jeg kan tenke meg, og jeg tror ikke det er så mange steder jeg ikke kunne tenke meg å dra. Bare jeg slipper sole- og badeferie. En kombinasjon av at jeg ikke er så glad i å ligge stille og at jeg har en snev av vannskrekk gjør at denslags ikke frister så veldig. Ikke blir jeg brun heller, bare rosa... Kanskje er det derfor jeg liker engelskmenn så godt, vi deler jo skjebne på det området. Det er bare hvis jeg er i Irland eller Skottland at jeg plutselig begynner å mislike England. På samme måte som jeg adopterer latviernes skepsis til russere når jeg er i Latvia. Jeg som knapt kunne høre forskjell på latvisk og russisk første gangen jeg var der, og som dummet meg ut ved å skamrose en koloss av en statue fra sovjettiden.

Jeg gleder meg til å kjenne nye smaker på tungen, smile til noen jeg aldri har sett før, stotre "takk" og "hei" på språk jeg ikke kjenner. Gå på oppdagelsesferd i bakgater, gå på jakt bare med kameraet som våpen og eneste følgesvenn. Nye lukter, nye møter som etterpå skal bli til minner jeg siden kan finne fram og tenke på. Sånn som jeg nå kom til å tenke på den gangen jeg ble overrumplet av en innbruddstyv i Dublin. En kropp var på vei inn gjennom vinduet mitt idet jeg skulle til å sovne. Mannen forsvant da jeg skrudde på lyset, men jeg kjente meg ikke trygg før jeg hadde brødkniven på nattbordet og de irske pundene under hodeputen.

Langt fredeligere var det på landsbygda i Polen. Jeg hadde vært og gjort en reportasje om et norsk firma som hadde startet produksjon av bokhyller i en tidligere traktorfabrikk og skulle bare ta meg en liten runde på det vesle stedet før turen gikk tilbake til Warszawa. Jeg sto og tok bilde av noen høner og en katt da det kom en eldre mann på sykkel som stoppet og begynte å prate i vei på polsk. Jeg skjønte ikke et ord, og det eneste jeg kunne si var "Norvegija". Han sa "moment" og forsvant inn i et hus. Like etter kom kona og sa et par ord på dårlig svensk og enda noen ord på like gebrokkent engelsk. Jeg ble halt inn i huset. Kaffe og kaker kom på bordet. Snart kom det også en kjempestor hund og til slutt barnebarnet Kristoffer. Kona lo og lo, mens mannen snakket uanfektet videre på polsk. Og jeg hadde fått et minne for livet.

Men selv om det alltid føles godt å være på vei til et nytt sted, kjennes det også fint å kunne reise hjem igjen. Til tross for at jeg er en ganske rastløs sjel som sjelden har hjemlengsel, må jeg innrømme at når jeg står på en flyplass i en fremmed by og får se SK 490 til Oslo blinke for boarding, da kjenner jeg at det er godt å ha et sted å høre til.

Men før jeg kommer så langt: Fest sikkerhetsbeltet, det er klart for avgang!


Selv om det er spennende å gå i gater jeg ikke før har gått, liker jeg også tanken på å vende tilbake til gater jeg allerede har gått. Som denne i vakre, sjarmerende Lisboa.

10 kommentarer:

Pia sa...

"Å reise er å leve" sa H.C. Andersen i sin tid, og jammen om ikke han hadde rett.
Hva er vel bedre enn å planlegge og forberede neste reise? Jo det skulle da bare være selve turen :-)

Men så skummelt med den innbrudstyven da, og bra at han stakk igjen da du slo på lyset.

Katrine K sa...

Jeg blir virkelig revet med av din beskrivelse, nesten så jeg lengter etter å reise selv! Jeg sliter med flyangst, men det går jo fint å reise med tog også.
Du er jo ganske tøff da, som klarte å sovne etter at den tyven hadde vært der.
Forresten liker jeg heller ikke badeferier, det er mye mer interessant å oppleve andre ting. Jeg syns det er så gøy å gå i utenlandske matbutikker. Liksom for å se det virkelige livet.

Julie K sa...

For et herlig bilde. Jeg kjenner virkelig reiselysten ta tak i hele kroppen når jeg ser på det, det gir rom for lengsel og gode følelser : ) Du ha jo opplevd litt du ser det ut til. Det er jo minner som er litt skumle da, men kanskje ok nå å tenke på : )

Jorid sa...

Pia: Slett ingen dum mann, den godeste H.C. Andersen. Nå fikk jeg faktisk lyst til å lese eventyrene hans igjen :-)
Ja, det var ganske skummelt med den tyven faktisk, så jeg var glad for at jeg skulle reise hjem neste dag...

Katrine: Toget er vel kanskje den aller beste måten å reise på - hvis man har god tid. Jeg pleier alltid å gå i matbutikker når jeg er ute og reiser. Og på markeder; lukte og smake på ting :-)
Bra at det er flere som ikke liker badeferier! Jeg synes det er veldig fascinerende at folk klarer å ligge i solen i flere timer i strekk uten å gjøre noe som helst. De må være skrudd sammen helt annerledes enn meg...

Julie: Enkelte ting er morsommere å tenke tilbake på enn å oppleve...
Jeg var veldig fornøyd med at det dukket opp en jente i rødt akkurat da jeg skulle ta bilde, hun passet liksom så godt inn :-)

Katrine K sa...

Jorid, jeg later noen ganger som (for syns skyld) at jeg liker å være på stranda, men egentlig vil jeg helst slippe, for alltid. Høres sært ut, men jeg klarer ikke skjønne at det skal være noe deilig å kaste bort dyrebar tid på noe så kjedelig som å ligge på stranda. Å være i vannet kan være fint, men ikke å tilbringe tid på stranda, i stekende sol.
Da er det bedre å sitte under en parasoll på en rar kafe og titte på livet.

Jorid sa...

Katrine: Noen ganger skulle jeg ønske jeg klarte å late som jeg liker strandlivet, være litt normal liksom... Jeg kan også sitte leeenge på en rar kafe, lese litt, skrive litt og titte på livet. Sikkert mange som syns DET er merkelig, men det skal vi ikke bry oss om :-)

Jill sa...

Å, nå kjente jeg at jeg bare ville pakke kofferten og reise av sted! Det hadde vært noe, det er jo så mange steder jeg ikke har vært, så mange språk jeg ikke har hørt og så mange gater jeg aldri har vært i nærheten av.

Ligge på stranda og steke seg - utrolig kjedelig! Jeg tar også den rare kaféen, noe godt å drikke og fram med skisse-/notatboka, kikke litt på kartet og finne gater og steder man må se, kikke på alle bildene man har tatt. Det er bra ferie, det. Man må ikke kaste ferier bort på strand og vann, spesielt hvis sistnevnte har bølger som når som helst går over hodet på deg...

Du, den innbruddstyven... det var skummelt!

Jorid sa...

Jill og Katrine: Jeg tror vi kunne ha blitt et bra ferie-team :-)

Anonym sa...

jag vill också vara med i gänget!
//jdawg

Jorid sa...

Johnny: Men det er klart at du får; jeg har jo ventet på deg
:-)