24 januar 2007

Jeg har fått en røverdatter!

Jeg er blitt fadder for katten Ronja. I et brev som fulgte med bildet av fadderkatten min, står det blant annet at Ronja har gått ute ved Oslo Hospital i Gamlebyen i fire-fem uker, og at hun bodde under en presenning. Hun var kald og frøs og prøvde hele tiden å komme seg inn, men ettersom det var et sykehus og noen av beboerne var allergiske, kunne hun ikke få lov til å være inne. Hun fikk imidlertid mat flere ganger om dagen. Nå er hun hos Dyrebeskyttelsen og skal slappe av der en stund, før hun forhåpentligvis får et nytt hjem. Brevet sier også at hun til å begynne med var litt redd for de andre kattene, men at det går bedre nå. Og, står det: Hun er en veldig snill katt.

Og jeg synes det ser ut som Ronja har en sterk personlighet!

Ved å betale 50 kroner i måneden kan man fjernadoptere en hjemløs katt. Et godt alternativ hvis man ikke kan ha egen katt. Mer informasjon om dette finnes hos Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

12 kommentarer:

Vanja sa...

Vad fint av dig att ta hand om Ronja :) Det behövs fler som du. Min pappa tog hand om en kattunge en gång som någon hade lämnat i en kartong mitt i smällkalla vintern... frågan är hur man har hjärta att göra så??? :/

Plask sa...

Jeg synes det er så bra at Dyrebeskyttelsen finner alternative måter folk kan hjelpe på. Ikke alle kan ha katter hjemme hos seg, så dette er helt supert!

Hun har et sterkt blikk, ja. Får man lov til å besøke fadderkatten sin hos Dyrebeskyttelsen om man ønsker det? Sånn før de eventuelt (og forhåpentligvis) blir omplassert, mener jeg.

:-) Plask

Fredo sa...

Vilken bra idé!
Vi har två katter som heter Foppa och Sudden. Som hockeyspelarna. Och de är norska skogkatter. : )

Pia sa...

Jeg tror ikke at jeg vet om noen som er mer glad i katter enn deg Jorid :-)

Julie K sa...

Å så koselig å høre at du har fått deg fadderkatt. Det er veldig viktig dette med støtte. Har selv jobbet aktivt på kattehjem her i Trondheim og det er mye jobb for å få inn penger til å drive slikt. Kjempeflott katt dette. Håper hun får et flott nytt hjem : )

Jorid sa...

Vanja: Nei, jeg fatter heller ikke hvordan noen kan mishandle dyr på en sånn måte, men det skjer visst ganske ofte - dessverre. Det er nok mange som ikke tenker over at det følger et stort ansvar med det å ha dyr. Bra at det fins sånne som din pappa :-)

Plask: Et veldig bra alternativ for oss som ønsker seg katt, men som av en eller annen grunn ikke kan ha en. Og ja, man er velkommen til å besøke katten sin :-)

Fredo: Visst er det en bra ide! Og du din heldiggris som har to katter - til og med norske skogkatter. Nå ble jeg litt avundsjuk! Håper det er okej at jeg har lenket til bloggen din, jeg tycker om den :-)

Pia: Jeg vil ikke se bort fra at det fins noen! I så fall skulle vi nok blitt gode venner :-)

Julie: Ja, dette er en fin måte å hjelpe på hvis man ikke har muligheten til å trå til på annet vis. Hun er riktig fin, syns jeg! Håper hun får det bra til slutt :-)

Katrine K sa...

Hei, nå har jeg hatt trøbbel med å få lagt inn kommentar her, dumme blogger. Må bare få sagt: Du er kjempesnill som gjør dette, og for en fantastisk katt! Flotte øyne, man kan liksom se hun har levd litt hardt, men hun ser så fin ut samtidig. Skulle gjerne kost litt med den katten...

Jill sa...

ÅH, nå ble jeg glad! Utrolig bra, Jorid! Hun har et sterkt og flott blikk, hun Ronja.

Har vært fadder for mange katter etterhvert. Heldigvis blir de fleste omplassert ganske fort, så det kan godt være du får brev i postkassen snart om at du har fått en ny adoptivkatt... Det er helt strålende at de får nye hjem, men det var litt rart første gangen, for da hadde jeg jo vent meg til denne adoptivkatten "min". Hun hadde forresten en fryktelig opplevelse bak seg da hun kom til Dyrebeskyttelsen, eieren hadde reist til Kina for en måned og plassert henne i en innglasset veranda (en varm sommer!) med en bøtte vann og en pose tørrfõr. Hun ble etterhvert hentet ut av politiet etter å ha vært der inne i rundt 14 dager. Da var hun fri for mat og vannet var selvsagt slik man kan tenke seg at en vannbøtte er etter 14 dager i stekende varme, grønt, seigt og stinkende. Og verandaen var vel stinkende den også, et sted skulle avføringen nødvendigvis være. Hun brukte lang tid på å akseptere mennesker etter dette, men det siste jeg hørte om henne var at hun hadde fått seg et veldig bra nytt hjem og koste seg med de nye eierne.

Har hatt flere adoptivkatter etter denne, men falt litt ut av systemet da vi ble rammet av denne gale huseieren i fjor, men nå skal jeg få meg ny adoptivkatt snart igjen. Gleder meg :-)

Jorid sa...

Katrine: Ja, hun ser ordentlig kul ut! Kan tenke meg at dere to ville blitt fine venner :-)

Jill: Husker jeg leste i avisen for noen år siden om en katt som hadde vært på verandaen mens eieren hadde reist på langtur. Kanskje det var den katten? Synd at folk som absolutt ikke skulle ha hatt dyr ofte skaffer seg et...
Og det er litt trist å tenke på at hun bare skal være "min" en stund. Men det er jo selvsagt det beste for katten at den får et nytt hjem!
Si fra når du får deg adoptivkatt :-)

Katrine K sa...

Åh, nå fikk jeg litt lyst til å fortelle om katten min, Julius. Vi "kjøpte" han av dyrebeskyttelsen i Oslo, han hadde gått hjemløs med sammenklistret pels og brukket tann i området rundt Valle Håvin. De måtte barbere alt håret. Det tok flere år før Julius ble trygg, men nå har han blitt en tøffing.
(Mulig jeg har fortalt dette før..)

Jill sa...

Ja, det var den katten. Hadde også lest om den hendelsen en stund i forveien, og tenkte vel "Er det mulig?" og tenker i grunnen det sammen nå. Håper virkelig den fikk det fint i sit nye hjem.

Katrine, nå fikk vi endelig historien om Julius! Har håpet på å få freschet opp den historien :-)

Jorid sa...

Katrine: Det var en fin historie om Julius :-) Jeg syns nesten han kunne ha fortjent en bok?

Jill: Jeg håper også virkelig at den katten har fått det bra. Ikke rart om den er blitt skeptisk til mennesker...