29 januar 2007

Jeg puster liv i et gammelt bilde

Jeg lot pekefingeren følge formen på A'en som var gravert inn i lokket på det gamle skrinet etter oldemor. A for Anna. Åpnet det forsiktig og visste hva jeg ville finne; det gamle bildet sammen med en liten bok fylt med minner fra en annen tid.

Jeg tok bildet forsiktig opp og holdt det mot lyset. Plutselig begynte det å leve, en forestilling utspilte seg foran øynene mine. Jeg ville strekke hånden ut etter deg, kjenne på kjolestoffet, røre lett ved armen din, men tiden sto mellom oss.

Men jeg ser at du lener deg mot den kalde ruten uten å ense mørket utenfor. Du ser inn i en verden ingen andre kan se, mens snøkrystallene danser for deg på ruten og får deg til så smile til noe langt borte. En danserinne rekker så vidt å gjøre en piruett for deg før hun faller sammen og den vakre kjolen ender som en fillehaug av snø.

Da du ble innskrevet i kirkeboken en kald dag i mars 1899, måtte Anna stilltiende godta at det sto "uægte" foran navnet ditt; Andrea Johanna. Men da sommeren kom, åpnet blomstene seg for deg og løvet strøk deg mildt over ryggen. Årene var gode mot deg, og du smilte det litt forsiktige smilet ditt og drømte som unge jenter gjør når de ligger i gresset og dikter liv til skyene som seiler forbi. Prinser, skip som seilte til fremmede havner, en enhjørning, en koffert full av silke og blonder.

Men en dag ble grenene som vernet deg til lange fangarmer som strakte seg ut etter deg. Grep tak i det lange håret ditt, holdt deg fast og boret seg inn under den tynne huden din. Satte spor som aldri skulle forsvinne. Den første frostnatten kom, men varmen ville ikke slippe taket. Snøen lånte deg sin blekhet, og du betalte med blod som ble til røde roser i den kalde snøen.

Plutselig er det som om bildet falmer, konturene viskes ut og jeg ser bare skyggen din mellom trærne. Du merker ikke at natten trekker sceneteppet for og forestillingen er over. Men på et av de gulnede bladene i boken gjenkjenner jeg mine egne ord, skrevet med en annens skrift:

Jeg danser min siste dans,
i et lys som sakte blekner,
i et slør av lave stemmer,
gjennom natten,
inn i drømmen.

Når jeg er borte vil noen kanskje løfte opp det gamle bildet, holde
det mot lyset og lure på hvem du var.

12 kommentarer:

Julie K sa...

Å så vakkert skrevet Jorid : )

londongirl sa...

Du skriver så vackert Jorid! Min mamma dog förra året och min svärmor (min mans mamma) i somras detta år....
Det finns så många gamla bilder att stanna upp och fundera omkring. Så många minnen.

Katrine K sa...

Gripende, Jorid. Jeg ble helt revet med i din vakre fortelling.
Har selv noen gamle bilder av forfedrene mine hengende på veggen, det er så spennende å tenke på hvordan livene deres kan ha vært.
-Og oldemoren din så veldig pen ut...

Jorid sa...

Julie: Takk, så glad jeg blir når du synes det! Vi som er født på samme sted :-)

Londongirl: Takk! Blir jo ekstra glad når noen fra Sverige tycker om tekstene mine, forstår du :-) Og ja, gamle bilder er veldig fascinerende, de rommer mange historier og sikkert også noen hemmeligheter. Og det blir jo ekstra tydelig når noen som står en nær blir borte.

Katrine: Takk for fine ord :-) Tenk om de bildene kunne snakke...

Hobbyfilosofen sa...

Flott historie, og tenk så mye de har opplevd, de som kom før oss. Så synd de ikke kan fortelle oss lenger...

Ofte slår det meg at jeg tenker på "gamle dager" i svart/hvitt. Det er jo helt feil, men alle bilder og filmer er jo uten farger og da tenker jeg automatisk i svart/hvitt. Men gresset var jo minst like grønt, himmelen like blå, huden like blek og rosene like røde som nå... Tenk så vakkert allt var før...

Mdm Bricolleur sa...

Så fint du skriver! Jeg så en masse bilder inne i hodet da jeg leste denne historien.

Pia sa...

Du skriver så levende og flott Jorid. Skriv mer snart :-)

Jorid sa...

Hobbyfilosofen: Ja, hadde jeg hatt en tidsmaskin, ville jeg ha reist bakover i tiden!

Mdm B og Pia: Takk for at dere gir meg vinger
:-)

Inkan sa...

Vakkert Jorid - gamla foton innehåller historier. Men ibland är de helt anonyma- Så fint att du har en liten bok med minnen i.

Jeg har haft store problem med min dator; så jag har raderat och tömt den på nesten allt.Og nu har jeg börjat fra start igen - med en helt ny blogg!

Klem, Inkan

Jorid sa...

Inkan, min venn, du er tilbake :-) Og takk! Gamle foto og bøker med dikt og minner i er fine å ha, da får fantasien noe å leke med..

Ingvill sa...

Jorid - dette er jo like bra som Margaret Skjelbred. Hvis du ikke har lest "Du smiler mot meg fra et falmet bilde" så må du gjøre det straks. Ingvill

Jorid sa...

Ingvill: Store ord, rødmer jo nesten... :-) Husker at jeg leste den boka for mange år siden, men nå er det vel på tide å finne den fram igjen!