14 januar 2007

Må alt være så jævla morsomt hele tiden?

Jeg ler. Ofte. Og ofte høyt. Men da jeg fikk se et innslag på tv der en lege hadde tatt på seg pappnese og agerte klovn (og det var ikke på barneavdelingen), satte jeg latteren fast i halsen. Ikke det at jeg ikke synes det skal være humor på sykehuset. Hvis det noe sted er bruk for humor, må det vel være nettopp der. Nei, jeg reagerte fordi det ikke var morsomt, bare så utrolig kunstig , teit og pinlig. La dem være gjøglere som kan den geskjeften, og la legene holde seg til kniven og stetoskopet.

Jeg ble imidlertid litt nysgjerrig på dette fenomenet og fant snart ut at "humor på arbeidsplassen" er et populært begrep, ja nærmest en industri. På nettsidene til Statens arbeidsmiljøinstitutt slås det fast at "humor er i ferd med å bli big business". De har arrangert seminar om humor i arbeidslivet med en avdelingsoverlege fra Ullevål sykehus som til daglig forsker på albuer. Han sier blant annet: "For at humor skal oppleves som positivt, må man føle at man er del av en gruppe der man er inkludert og akseptert. Positiv humor bidrar til økt trivsel som igjen gir arbeidsglede." Jeg vet ikke hvilke honorar overlegen opererer med, men med respekt å melde kunne jeg ha sagt det samme selv. Aldeles gratis. Keiserens nye klær er et begrep som renner meg i hu, og jeg tenker at jammen har såkalt kreative markedsmennesker lett match, for næringslivet må være ganske lett å lure. Kall det kick-off, og du kan slippe unna med et meste.

For også her handler det selvfølgelig om å tjene penger; det skrives bøker og holdes seminarer. Jon Morten Mehus og Trond Haugen har skrevet bok: Latterlig lønnsomt! Om humor og begeistring på arbeidsplassen. En bok som ifølge egenreklamen er "årets gavebok til venner, kollegaer og kunder du unner et morsommere liv". Siviløkonom (hva ellers?) Mehus arrangerer også et "sukessforedrag" kalt Humor og kreativitet. Hyrer du Melhus, får du ham til å fortelle hvorfor han mener "humor og kreativitet er latterlig lønnsomt for alle virksomheter som ser behov for utvikling, innovasjon og en motivert og kundeorientert bedriftskultur". (Det går mot full skår på bullshitbingoen.) Mens siviløkonomen ler hele veien til banken, kjenner jeg at jeg blir surere og surere. Kall meg gjerne gledesdreper, men jeg synes dette virker ganske latterlig. Jeg er bare så utrolig lite villig til å le på kommando. Kommer ikke latteren av seg selv, kan det være det samme.

Det fins noe som heter latteryoga også. Og det arrangeres latterkurs: "Et latterkurs er en perfekt start på et sosialt arrangement! Det være seg årsfest, julebord, kick-off e.l. Mange er litt nervøse i begynnelsen, det er ikke lett å vite hva man skal snakke om og praten går ofte litt tregt", reklamerer et firma som kaller seg Liv & Lyst. De skal bare ha 110 kroner for en halvtimes opplæring, og det er jo slett ingen blodpris. Men på kurs for å lære å le før du skal på fest? Det er nesten til å le av.

Misforstå meg ikke; jeg har stor sans for humor og jeg syns man kan tillate seg å spøke med det meste, så lenge det er intelligent gjort og ikke ondsinnet. Men jeg skal ha meg frabedt en lege som står ved dødsleiet mitt med klovnenese og synger heifadderullan.

Før jeg rekker å komme i dårlig humør, skal jeg ta meg en tur til Sverige og titte innom hos Vanja. Hennes blogg får meg alltid i godt humør og anbefales på det varmeste :-)

6 kommentarer:

Katrine K sa...

Ja, slikt er latterlig...
Har forresten lagt en litt humoristisk post på bloggen min, kanskje det får deg til å le en ekte latter..?!

Jorid sa...

Katrine: Ha-ha, ja jeg fikk meg en god - og ekte - latter. Det hjalp godt :-)

Jill sa...

Ja, du sier noe, å skulle le på kommando – blææææ! Og big, big, BIG business.

Jeg klarer det nesten på troverdig vis når sønnen min forteller den vitsen han kan for 100. gang, men det er bare fordi det er ham.

Jorid sa...

Jeg er ganske sikker på at sønnen din er myyye morsommere enn de kommersielle latterleverandørene :-)

Anonym sa...

For å være helt ærlig med deg så tror jeg faktisk du hadde hatt svært godt av å lese en latterbok eller to. Hadde du ledd mer hadde du ikke tenkt tanken på at et latterinitiativ kan være irriterende. Du lider utvilsomt av mangel på humor og glede i livet.

Jon Morten Melhus sa...

Hei, Jorid, morsomt at du kommenterer boken vår. Og du har rett, det er sjarlataner på dette området også, som på så mange andre. Men før du dømmer oss burde du kanskje lese boken og høre foredraget. Vi snakker om å skape inkluderende, rause arbeidsplasser, med kollegaer og ledere som ser og involverer hverandre, noe all forskning og empiri forteller reduserer sykefravær og øker trivsel og motivasjon. I vår siste bok "Begeistring! Om engasjerte medarbediere og inspirerende ledere" går vi enda lenger: Vi fokuserer på retten enhver medarbeider burde ha til å ha en god sjef, - noe som definitivt ikke er tilfelle i store deler av arbeidslivet i dag. Og at alle arbeidsplasser bør ha mer av den inkluderende, rause humoren - selvironien og galgenhumoren- og mindre av den usunne - ironien og sarkasmen, - er du vel sannsynligvis ikke så veldig uenig i. Og jeg er også helt enig med deg at å le på kommando er grenseløst umorsomt. Men å le når noe er artig, uansett hvem som fremfører det eller når eller hvordan det gjøres, det tror jeg er svært viktig for alle mennesker, ikke minst i en stressete og masete arbeidshverdag hvor stadig færre skal utføre stadig mer. Og all vår forskning viser at det er uhyre få arbeidsplasser her i landet hvor medarbeiderne forteller at de har det morsomt nok og er begeistret nok. Men les bøkene våre, så ser du at vi mener det er fem forhold som skaper begeistring hos enhver medarbeider, uansett hva vi jobber med og på vilket nivå: anerkjennelse, vi-følelse, mestring, inspirerende mål og humor og glede. En av målsettingene våre er å hjelpe virksomheteme til å skape et miljø hvor ledere og medarbeidere tar bedre vare på hverandre og gir plass til de ulikheter, styrker og svakheter den enkelte har. Dette viser seg både å gi virksomheten meget gode resultater, samtidig som det øker medarbeirnes livskvalitet, og det er vel ikke noen dum kombinasjon. Kanskje bullshit-ord for deg, men både forskning og empiri viser at dette faktisk stemmer. - Og det er ikke så dumt å være siviløkonom (med organisjons- og psykologi-fordyping) når man skal få i tale både de moderne og de mer gammeldagse, selvhøytidelige og arrogante lederne, - man blir lettere hørt om man kjenner til og har erfaring fra fagområdet ledelse og organisasjonsutvikling. Gir du meg postadressen din, skal jeg sende deg bøkene våre, så kan du jo se om du vil revurdere noen av holdningene dine i forhold til det vi arbeider med.
- For øvrig har du meget god filmsmak!
Hilsen Jon Morten Melhus, jmm@begeistring.no