03 januar 2007

Slik kom jeg til å samle på sukker

Det skjedde i grunnen ganske tilfeldig. Jeg skulle gjøre et intervju og ble invitert hjem til de to intervjuobjektene. Det var hyggelige folk som bød på te. Jeg ble spurt om jeg ville ha sukker i teen, og før jeg rakk å takke nei kom det en skål med sukker på bordet. Ikke en sukkerskål i tradisjonell forstand, en sånn som er fylt med strøsukker og med en skje oppi. Nei, oppi skålen lå det mange små poser med sukker. Sånne man får på kafé. Dette var sukker de hadde tatt med seg når de hadde vært ute og reist, derfor var det en blanding av sukker fra ulike land. Med dette porsjonssukkeret var de godt hjulpet når de fikk besøk av folk som foretrakk søtsmak på teen.

Så smart, tenkte jeg og gikk hen og gjorde likedan. Nå vokser sukkersamlingen min seg større for hver reise jeg gjør. Sukkeret er blitt som en slags suvenir. Resultat etter nyttårsfeiringen i Roma: fem forskjellige nye små poser har flyttet inn i kjøkkenhyllen. Men det stopper ikke der. Jeg har begynt å forsyne meg med sukker når jeg er på kafé her hjemme også. Jeg ser hånden strekke seg ut og nappe til seg en liten sukkerpose som forsvinner ned i veska. Enda jeg helst bruker honning i teen.

Jeg regner meg ikke som en samlertype, men det er akkurat som om det skjer noe når jeg får mer enn ca. ti av noe. Det er derfor jeg etter hvert har fått en ganske stor samling av reklamepenner også. Til tross for at jeg stort sett alltid holder meg til min favorittpenn: Pilot Hi-Tecpoint V5 Extra Fine. Sånne gratispenner er sjelden særlig gode å skrive med, og jeg mistenker mange av mine for ikke å virke lenger. Den fra svenske Lärarförbundet, for eksempel. Det må være en jeg har nasket til meg på en av bokmessene i Göteborg. Kanskje det var det året jeg var sent ute med å bestille hotell og måtte ta til takke med å bo på Spar Hotel helt ute i Majorna. Men den pennen virker faktisk fortsatt. (Jeg ble forresten litt flau da jeg skjønte at det skulle uttales MAJorna og ikke MaJORna som jeg hadde gått rundt og sagt...) Jeg har en hel håndfull med skriveredskaper fra Radisson SAS. Jeg har ingen bruk for dem, men nå er det blitt så mange av dem at jeg ikke greier å kvitte meg med dem.

I en av bokhyllene mine står det en støvete trebolle med fyrstikkesker jeg har tusket til meg fra barer og restauranter. Tjue forskjellige teller jeg meg fram til. Dessverre nok til å kunne karakteriseres som en samling, og dermed slipper de unna når jeg skal tenne mine stearinlys. Da tyr jeg til de gode gamle Nitedals hjelpestikker.

Og der glemte jeg nesten å nevne såpene og de små sjampoflaskene som ligger i en kurv i skapet på badet. Hotellsåper lukter som regel sterkt og ikke altfor godt, og alle som har prøvd hotellsjampoen vet at den er en katastrofe for håret. Bodylotionen fra St. Giles Hotel i London har en lukt jeg tror må få selv den ivrigste frier til å fordufte. Jeg kommer aldri noensinne til å bruke noe av dette, og jeg skulle ønske jeg hadde hjerte til å kaste hele skiten. Men dessverre er det blitt for mange av dem også.

Nå funderer jeg på om jeg skal invitere dere til kombinert teselskap og skrivekurs. Om dere skulle bli svette og trenge en dusj, ja så har jeg altså både såpe og sjampo. Men dere får dele på det ene håndkleet jeg en gang stjal fra Ana Grand Hotel i Wien.

6 kommentarer:

Katrine K sa...

Det var jo en veldig smart ide, det med å samle på sukkerposene! Jeg har nesten samlefobi noen ganger, er så redd for at tingene skal ta overhånd at jeg prøver å ha minst mulig. (Men det klarer jeg selvfølgelig ikke, ting bare hoper seg opp). Men jeg liker å sortere ting jeg har, legge like ting i samme bokser etc.

Julie K sa...

Så artig da med slike samlinger. Har faktisk endel hotellsåper jeg også. Vet ikke helt hvorfor men jeg tar dem alltid med meg : )

Hobbyfilosofen sa...

Ingen samlertype? Er du sikker på det? Men jeg har full forståelse for at det er vanskelig å kaste noe. Har det på samme måte. Ting hoper seg opp. Alt fra gamle stilbøker fra barneskolen til blader med artikler man skal lese, men man aldri rekker, til uarkiverte fakturaer og ToDo-lister på jobben... Så, plutselig en dag får man det over seg og tar et ekte norsk skippertak og rydder litt...

londongirl sa...

Jag tycker väldigt mycket om änglar....men jag har inte så många. Min svärmor (heter det bestemor i Norge?) samlade på äggkoppar. Hon hade dem i ett glasskåp. Nu har jag ärvt dem och vet inte vad jag ska göra med dem? De är så många.

Vanja sa...

Tyckte mig se lite svenskt strösocker där mitt ibland alla påsarna :) Kul idé, man får ju tag i portionspåsar överallt. Om du vill så kan jag skicka några till dig från olika mystiska caféer i Stockholm ;) Och God fortsättning på dig också!

Jorid sa...

Katrine: Jeg har veldig respekt for folk som er flinke til å sortere, for der er jeg nemlig ganske håpløs selv...

Julie: Bra det er flere enn meg som har for vane å ta med seg hotellsåper hjem :-)

Hobbyfilosofen: Jeg er egentlig en racer til å kaste, jeg må bare gjøre det FØR ting begynner å hope seg opp. Men skippertak er også en fin ting!

Londongirl: Åh, nå kom jeg på at jeg har jo faktisk en del engler også :-) Svärmor heter svigermor på norsk, bestemor er mormor/farmor. Samla på äggkoppar er jo ganske originalt, men jeg vet ikke helt hva jeg ville ha gjort med dem.. En eske på vinden kanskje? (Nei, nu skojar jag...)

Vanja: Visst har jag svensk strösocker :-) Sukker fra mystiske kafeer i Stockholm? Ho-ho, det ville ha vært fantastisk!