11 februar 2007

Å kjøre eller ikke kjøre

Jeg har noe til felles med Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Åsne Seierstad og Linn Ullmann. Ingen av oss har nemlig sertifikat. Nå er det litt fristende å trekke den forhastede konklusjonen at har man ikke sertifikat, er det store sjanser for at man blir en berømt forfatter. Jeg nøyer meg med å konstatere at jeg kjenner et slags fellesskap med alle som er ute av stand til å legge ut på tur på fire hjul på egen hånd. Faktum er at jeg blir så glad hver gang jeg treffer andre som heller ikke har førerkort!

Jeg kan sykle. Jeg kan ro også. Men altså ikke kjøre bil. Jeg har faktisk aldri gjort noe forsøk engang. Da ser jeg bort fra at jeg et par ganger mener å ha kjørt bil i drømme. Husker jeg riktig, kom jeg fra det med livet i behold. Jeg husker imidlertid ikke om det også gjaldt de som ble utsatt for kjøringen min.

Til vanlig tenker jeg ikke så mye på at jeg ikke kan dette som så mange av dere andre kan, men det hender jeg begynner å fable om hvordan det er å kjøre bil. For jeg liker veldig godt å kjøre bil, i betydningen være passasjer, og jeg liker å kjøre fort. Samtidig vet jeg innerst inne at jeg ville vært en skikkelig kløne i trafikken, faktisk tror jeg at jeg ville ha vært en fare for sikkerheten. Jeg som ikke engang vet forskjellen på høyre og venstre.

Jeg kommer heller aldri til å prioritere å bruke penger på å ta sertifikat. Men det er lov å leke med tanken, og sant å si har jeg sittet her og tenkt ut en idé til en ny reality-serie: "Full gass!" Her følger vi en gjeng ubehjelpelige individer som aldri har sittet bak et ratt før. De er alle over 30 år og som har som mål i livet å få seg sertifikat og bil. Når jeg skal selge inn ideen, kommer jeg til å stille som krav at jeg skal være en av deltakerne. Så da kan dere sitte der i godstolen og le av meg når jeg kveler motoren midt i Sinsenkrysset, gispe etter luft idet jeg meier ned et sykkelbud og hoppe i stolen når jeg sneier borti en fotgjenger som løper ut i gata akkurat når den grønne mannen blir rød i fjeset. Og kanskje til og med hvine av fryd når jeg drukner en nyrenset pels på beste vestkant i sølevann. Flere av deltakerne kommer sikkert til å bli forelsket i kjørelæreren, så det ligger an til intriger også. Og vi kommer til å gjøre alt som står i vår makt for til å slutt å stå der med "lappen" i hånden.

Jeg tror sannelig jeg kan komme til å like å kjøre bil. Bilen og jeg. Friheten. Farten. Jo, jeg kan se det for meg. Litt sånn Thelma & Louise-aktig...


(Også biler kommer i størrelse extra small, som Fiat 500. Bildet er det Pia som har tatt i Roma.)

17 kommentarer:

Julie K sa...

Ha ha ha for en herlig reality serie. Den ideen må du bare selge, ser det for meg ha ha ha

londongirl sa...

Ha ha ha nu fick du mig att tänka på min mamma. Hon kunde säga att i natt har jag drömt att jag körde bil....hon hade heller inget körkort.

Men nu ska jag erkänna en sak....jag har ett körkort men det använder jag som legitimation när jag ska till banken och så vidare. Jag kör nästan aldrig bil själv.
Tycker bättre om att köra båt, eller ro eller vad som faktiskt...

Hobbyfilosofen sa...

Ingen dum ide til realityserie det, nei. Har sett noe lignende på svensk TV for en stund siden. De kåret Sveriges verste bilfører. Deltagerne fikk ulike oppgaver de skulle løse, som å parkere i trange parkeringshus, eller rygg på smale veier for å slippe frem en sykebil... De hadde med seg en medhjelper (venn, kone, bror...) som skulle hjelpe... Det var faktisk ganske morsomt... (Noe sier meg at jeg ser for mye på TV...)

Fiat 500 ble jeg forelsket i når jeg så den første gang. Det var på slutten av 80 tallet, da jeg tok førerkort, den stod av og til parkert der jeg møtte min kjøreskolelærer. Nå kommer den visst i ny versjon (http://e24.no/eksklusiv/bilogbaat/
article1634093.ece?start=10). Men den gamle er søtere.

Og hvorfor ta førerkort? Man får stor frihet, men det koster... Har man førerkort vil man gjerne ha bil, og man kan ta mye taxi for de pengene det koster å eie en bil...

Eller så får man skrive en bestselger slik at man får råd til privatsjåfør...

Hobbyfilosofen sa...

Glemte bare å si at jeg har hatt sånne dømmer også, men da kjører jeg en chopper ("bakoverlent motorsykkel"). Full gass. Til kanten av stupet. Ingen bremser, bare svever ut over kanten. Og svever. Og svever. Til jeg brått våkner, svett, med høy puls.

Det var nok i tenårene jeg drømte dette...

Jorid sa...

Julie: Du må love å heie på meg hvis det blir noe av!

Londongirl: Roligt at din mamma også drømte at hun kjørte bil :-) Og jeg har en mistanke om at det fins en del "passive" sjåfører som gjør som deg: anvender körkortet som legitimasjon. Mens vi andre må fram med passet...

Hobbyfilosofen: Skulle gjerne ha sett den der svenske serien, den hørtes ganske morsom ut! Det var vel svensk man skulle vært.
Den nye Fiat 500 kommer ikke opp mot den gamle når det gjelder sjarm. Men kanskje er den mer trafikksikker...
Og det med bestselger og privatsjåfør: Ingen dum tanke! Men foreløpig bare en drøm...

Katrine K sa...

Haha, kjempemorsom ide! Jeg er da av dem som har sertifikat, og siden jeg bor litt landlig til, bruker jeg også bilen mer enn jeg burde. Vi har en helsvart, 1997-modell volkswagen stasjonsvogn, ikke så veldig pen, men jeg er blitt litt glad i den allikevel. Ønsker meg en elektrisk bil, jeg. Hvis man bor i Oslo/ storby trenger man jo ikke bil..!

Jorid sa...

Katrine: Nei, jeg som bor midt i byen trenger jo egentlig ikke bil. Men så var det det å kunne kjøre inn i solnedgangen, da... :-)

Katrine K sa...

Men, var det ikke på en hest man skulle ri inn i solnedgangen..?
Men, hvis du har lyst å leke Thelma og Louise, så kan jo jeg bli med og kjøre. Har alltid syntes at jeg kanskje ligner bittelitt på hun Jessica Lange....hehe

Vanja sa...

Jag har inte heller körkort :) Skulle dock GÄRNA äga en sån fin bil ;)

Jorid sa...

Katrine: Ha-ha, ja det er vel kanskje hesten og solnedgangen som hører sammen... Men jeg tror at jeg heller vil kjøre bil med deg, for jeg er ingen "hestejente" :-)

Vanja: Ikke du heller? Da er du med i gjengen! Men jeg skulle også gjerne eid en sånn bil, de er så søte :-)

Pia sa...

Du skal nok ikke se bort ifra at du kan ende opp som en berømt forfatter du også :-)

Jeg har førerkort og garasje, men ingen bil og ingen lyst til å kjøre bil heller. Det er noen år siden jeg sist forsøkte meg.

De pengene hadde jeg nok fått mer igjen for om de hadde gått i reisekassen fremfor førerkortkassen ;-)

Plask sa...

Jeg har heller ikke førerkort, og har ikke hatt lyst på det før i det siste. Jeg har lyst til å kunne kjøre rundt og ta bilder uten å måtte tulle rundt med busser og trikker.
Tenk å kunne ta en solotur til Vestlandet og stoppe hvor jeg vil og når jeg vil! Jeg dåner nesten av tanken.

:-) Plask

Jorid sa...

Pia: Ha-ha, ja tenk om jeg blir en kjent forfatter som kjører rundt i en Fiat 500. Så kommer det portrettintervjuer i avisene, og jeg skal alltid la meg avbilde sammen med den bilen, til fotografenes store fortvilelse. Enn så lenge prioriterer jeg reisekassen :-)

Plask: Ja, det er akkurat den frihetsfølelsen som tiltaler meg! Og det er jo ikke alltid det går buss og trikk dit man vil...

Inkan sa...

Du er ikke alene.Jeg har ikke sertifikat.( Körkort på svensk)
Jeg tar tåget eller bussen når jeg ska langt bort.
Og jeg cykler eller använder mine apostlahester...

Var redd om hjertet ditt i morgon (alle hjertendagen)

Jorid sa...

Inkan: Nå begynner vi å bli en fin gjeng uten körkort her! Jeg anvender også gjerne apostlenes hester, liker godt å gå.
Alle hjerters dag ja, kanskje jeg skulle selge mitt hjerte til den som byr høyest :-)

jdawg sa...

jag har körkort, men jag vill vara med i gänget ändå...kan inte jag köra när vi ska på utflykt?

Jorid sa...

Johnny: Det er klart at du kan! Inn i solnedgangen eller?