18 februar 2007

Klar til avgang fra spor 13

- Dette er toget mot Trollhättan, Halden og Oslo med avgang kl.16:40.
Jeg må smile litt der jeg sitter, for plutselig forstår jeg hvorfor noen syns det høres ut som nordmenn synger når vi snakker. Etter å ha oppholdt meg i et språk som er litt annerledes enn det norske noen dager, hører jeg det selv også. Særlig synger den norske stemmen når den går over til å snakke på engelsk. Jeg lurer på om det kanskje er en engelskmann på toget, og om han i så fall smiler litt han også og tenker det samme som meg, at jammen høres det ut som nordmenn synger når de snakker.

Jeg lener meg tilbake i setet idet toget ruller ut av stasjonsområdet. Først sakte, så raskere og raskere.
- Så här fort kan man inte syckla, konstaterer et barn litt lenger framme i kupeen.

Og jeg sitter her og kjenner at jeg allerede savner den litt, den byen jeg er i ferd med å forlate. Selv om det egentlig ikke er noe veldig spesielt med akkurat denne byen. Likevel har den funnet en plass i meg, helt uten at jeg har merket det. En liten del av byen skal bli med meg hjem. Ikke bare bøkene jeg har kjøpt, men mennesker jeg ikke har møtt, men bare har sett haste forbi i den sure vinden, mens jeg satt på kafé med varm kaffe med melk i og forsøkte å samle noen spredte tanker på et stykke papir. Blikk som ikke rakk å feste seg, men som likevel kanskje sa meg noe.

Det er nesten helt stille på toget, bare lyden av rytmen som snart blir en del av kroppen. En rytme som er god å lese til, god å tenke til.

- Kolla! sier barnet der framme.
Og jeg ser ut av vinduet. Ser at gresset utenfor er grått, livløst. Ser et gammelt hus der ingen bor, det har vinduer som blinde øyne. Ser fabrikkbygninger, butikker, biler. Jeg ser noen som venter på at noen skal komme. Hva det var barnet så, får jeg aldri vite.

- Neste er Øxnered. Avstigning på venstre side.
Toget senker farten.
- Skall vi gå av nu?
Barnet får fart på seg. På med ryggsekk og jakke. Og lue også. Man må være sikker på at alt er med når man forlater toget.
- Farmor!
Det vinkes gjennom vinduet og barnet kan nesten ikke vente til døren åpner og det kan komme ut til farmor som står der på perrongen og venter.

Så blir det stille i toget igjen. En dame sitter og leser, oppslukt av bladet sitt. En mann har tatt av seg skoene og forsøker å sove.

Når vi passerer grensen på Kornsjö er det allerede mørkt ute. Og toget trekkes videre, mot Oslo S med ankomst kl. 20:45, spor 18.

9 kommentarer:

Julie K sa...

Så koselig å få høre om turen din med toget : )

Jill sa...

Så fin reiseskildring! Kjente reiseroen komme sigende over meg nå. Det er en helt egen ro over å sitte på et tog, som kanskje attpåtil er ganske stille, det er noe med å vite at man ikke skal gjøre noe spesielt de neste timene, man skal bare vente på at toget har gjort jobben sin og fraktet en avsted til et helt annet sted mens man sitter ganske stille i egne tanker. Lurer på om jeg kanskje faktisk liker å kjøre tog, selv om jeg oftest tror at jeg ikke gjør det - det kan ha noe med togturer etter videregående fra Sandefjord/Risør til Fauske, det er noen timer...

Jorid sa...

Julie: Koselig at du syns det :-)

Jill: Takk! Etter et utall antall togturer mellom Oslo og Mosjøen i studietiden var jeg lenge kurert for å reise med tog! Det var jo ikke riktig like langt som din strekning, men langt nok... Jeg hadde togrytmen i kroppen i flere dager etterpå, og det var ikke akkurat så veldig behagelig. En firetimers tur er i grunnen akkurat passe!

Plask sa...

Åh, jeg elsker også å reise med tog. Det har nok litt å gjøre med at jeg blir dårlig av å sitte i buss og bil, men det er noe helt fantastisk godt med å sitte i "stille-kupeen" og høre på musikk mens trærne fyker forbi. Øhm, hører selvfølgelig på veldig lav musikk, her skal man ikke plage andre!

Velkommen hjem!

:-) Plask
(ps: sender herved en oppfordring om å møte opp på Parkteateret og se Jesus Camp klokken seks i dag!)

Hobbyfilosofen sa...

Det er koselig å reise med tog. Så lenge det ikke er toget til jobben. Eller hjem. Men ellers er det koselig. Og avstressende. Og man treffer/ser mange spennende mennesker...

Håper du hadde en fin tur til Göteborg...

Katrine K sa...

Velkommen tilbake, Jorid! Jeg syns også togreiseskildringen din er super, det var nesten så jeg var der selv, -og du kjørte forbi hjembyen min også...

Jorid sa...

Plask: Det er i grunnen en god ide med sånne stille-vogner, det er jo ikke alltid like spennende å høre på folks mobilsamtaler. Men veldig kjekt å ha litt musikk i ørene og en god bok :-)
Fikk ikke gått og sett filmen på Parkteateret i går. Var den bra? Kanskje den fins på dvd?

Hobbyfilosofen: Er i grunnen glad for at jeg slipper å ta tog til jobben, da hadde jeg nok ikke syntes det var sånn stas. Greit å ha gangavstand... Er jo ellers alltid kjekt med en tur til Sverige, hvor bøkene er så billige :-)

Katrine: Takk, så hyggelig at du syns det. Javisst kjørte jeg forbi Halden! Toget sto til og med på stasjonen i 17 minutter, så jeg kunne jo egentlig tatt meg en tur ut og sett litt nærmere på byen. Men jeg har jo vært der før, gått på festningen og greier :-)

Pia sa...

Ingen skravlesyke amerikanske turister på toget hjem? ;-)

Jorid sa...

Pia: Hohoi, jeg hadde nesten fortrengt han fryktelige amerikaneren, men det var jo på vei hjem fra Göteborg i fjor, det! Akkurat da hadde det vært fint å kunne sitte i stille-avdelingen...