03 februar 2007

På jakt

Jeg jakter jeg også, men ikke på fugler. Jeg er på jakt etter ordene. De rette ordene. For noen ganger nekter de å komme. Eller de har gjemt seg så godt at jeg ikke finner dem igjen, enda jeg nettopp hadde dem på tungen.

Jeg lokker: - Kom, så skal dere få stå i første linje, kanskje til og med få være med i tittelen. Stille. Så kommer et fint, lite ord stikkende fram, for så å forsvinne igjen rett foran nesa på meg. Fnising.

Jeg truer: - Kom hit, ellers skal jeg knuse dere med pennesplitten min når jeg til slutt får tak i dere. Da får dere aldri noensinne mer komme til orde! Stille. Lenge. Vet ikke ordet av det før det kommer hånlatter. - Kom og fang oss om du kan!

Og så kommer det en hel hær med andre ord som byr seg fram; billig og villig. Jeg forsøker å gjøre meg nytte av dem, men de er bare klisjeer så glatte at de ikke engang vil feste seg på skjermen. Andre er for lengst gått ut på dato og skjemmer teksten slik at den til slutt stinker. Noen er hverdagsord som har tatt på seg festhabitt og ikke tror at jeg merker forskjellen. De er ikke de riktige ordene. Jeg kan ikke bruke dem, de er ikke bra nok til å stå mellom linjene engang. Men de er mange og de er sterke, noen klamrer seg fast mens andre løper for livet for å unngå delete-tasten.

Men jeg gir ikke opp så lett. Så bare vent: En dag skal jeg finne alle de rette ordene. Og når jeg endelig får tak i dere, skal jeg feste dere på papiret, fange dere mellom to permer. Da har jeg ordene mine i behold!

11 kommentarer:

Hobbyfilosofen sa...

Du er ikke alene om å jakte. Mitt bytte er den gode historien, helst en novelle eller roman, men gjerne også et dikt. Når jeg først vet hva, så kommer ordene løpende av seg selv. Som sultne rovdyr kaster de seg over papiret og sluker i seg store biter av gangen mens de sikler og slafser og enser ikke noe annet enn det hvite, urørte, ubesudlede og jomfruelige arket som forsvarsløst ligger på mitt skrivebord. Men ordene trenger en trigger, noe som kan starte prosessen... noe å fortelle, noe man vil gi leseren, noe man føler kan leve lenge, noe som gir leseren kontakt med sine følelser.

Julie K sa...

Det er ikke alltid ordene er der nei. Hadde det slik etter jul, klarte ikke å forme en setning. Bra at jeg som oftest har bilder på min blogg, ellers hadde det ikke blitt mye oppdateringer : )

Katrine K sa...

Bra beskrivelse, Jorid!
I Dag Solstads siste roman står det så interessant om Romanen (med stor R), at den hele tiden ligger ferdig et sted i dikterens bevissthet. Dikteren sin jobb er dermed å grave den fram, ikke finne på selv, men lete og grave. Syns slike tanker kan stemme. Ofte føler jeg at jeg egentlig har en ide om hva jeg vil lage, og at jeg kjenner den igjen når jeg har fått "gravd" den fram...

londongirl sa...

det blir så där ibland....man vill så gärna hitta dem men orden kommer bara inte. Det enda jag vet är att det brukar gå över....de kommer tillbaka. Här hos dig tycker jag så mycket om att läsa. Stort och smått alltid hittar jag ord här som jag berörs av eller känner igen på något sätt. Ha det gott!

Pia sa...

Hehe... veldig bra skrevet. Jeg kjenner meg godt igjen, det er ikke alltid så enkelt å få ut de rette ordene, i rett rekkefølge - til rett tid :-)

Jorid sa...

Hobbyfilosofen: Visst er det en god følelse når ordene kommer løpende av seg selv! Det er vel det psykologene kaller flyt/flow; når man glemmer tid og sted og bare skriver i vei. Man må bare ikke ha for stor respekt for det hvite papiret/den blanke skjermen...

Julie: Jeg er veldig glad i bilder, og noen ganger sier de mer enn ordene kan klare :-)

Katrine: Ja, det er en besnærende tanke Solstad kommer med i den romanen :-) Jeg likte boken veldig godt!

Londongirl: Tusen takk for oppmuntrende ord! Og heldigvis er det som du sier, at ordene dukker opp igjen :-)

Pia: Ja, det er mye som skal klaffe! Men det kjennes veldig bra når ordene til slutt faller sånn nogenlunde på plass...

Inkan sa...

Ibland vilar orden.... man får ha tålamod!

Men vilken 17 maj du får - med kurs mot Skottland... jeg skulle gerne vilja åka med:) Jeg har rötter därover MacLean-släkt - den är jättestor och kom till Sverige på 15-1600-talet. Jeg forsker om sedan flere år.

Anonym sa...

Jeg synes du er utrolig flink til å fange de rette ordene, Jorid!
Siv

Jorid sa...

Inkan: Tålamod er bra å ha, jeg er nok av og til litt for utålmodig :-)
Så spennende at du har røtter i Skottland! Det er så utrolig fint der, og gleder meg veldig til å reise dit 17. mai!

Siv: Det er jeg glad for at du syns :-)

Plask sa...

Du beskriver det så godt, Jorid!

:-) Plask

Jorid sa...

Plask: Takk, snille Plask :-)