25 februar 2007

Roman som berører

Det er lenge siden jeg har gått og grublet så lenge på en bok. Mens jeg forsøker å lese andre bøker, kommer Den amerikanske jenta av finlandssvenske Monika Fagerholm hele tiden og blander seg inn.

For Monika Fagerholms roman rommer så mange spørsmål og gåter som forblir ubesvart. Romanen er nesten som Buletjern, stedet der den amerikanske jenta blir funnet druknet. Hun ble trukket mot bunnen av den sterke strømmen, slik jeg blir dratt inn i denne fortellingen. Og akkurat som tjernet, føles denne romanen nesten bunnløs.

Høsten 1969 i Trakten, et sumpaktig kystlandskap utenfor Helsingfors, blir den amerikanske jenta Eddie funnet druknet og hennes venn Bjørn har hengt seg. I sentrum for fortellingen står Sandra og Doris, to ensomme jenter med svært ulik bakgrunn, men som finner hverandre i fantasiene om Eddies skjebne. Når de noen år senere kommer på sporet av hva som faktisk kan ha hendt og forsøker å rekonstruere dramaet, skjer det en ny tragedie; en av jentene skyter seg.

Det er den helt spesielle stemningen og forholdet mellom de to barna, Doris og Sandra, som gjør dette til så fascinerende lesning. Doris er et vanskjøttet barn, mens Sandra ikke lider noen nød, men blir overlatt mye til seg selv av foreldre som har nok med sine egne liv og ikke evner å se barnet.

Disse to villskuddene finner veien til hverandre, og det oppstår et symbiotisk vennskapsforhold mellom dem: søster Dag og søster Natt. Kanskje representerer de menneskets dag- og nattside. Sandra syr to gensere til seg og Doris med påskriften "Ensomhet & Angst", og det er mye av det romanen handler om. Doris og Sandra er to ensomme og spesielle barn som søker til hverandre, og gjennom leken får de bearbeidet sine egne liv. Det er en måte for dem å overleve på, men det er når leken og fantasien tar overhånd at det får så tragiske følger. Leken blir mer virkelig enn virkeligheten.

Om dette høres ut som deprimerende lesning, så er det ikke det. Ikke bare i alle fall. Det er nemlig også en sjarmerende letthet over romanen, og forfatteren vet å bruke humor. Den ligger blant annet i språket, og i Monika Fagerholms referanser til på den ene siden folkeviser og eventyr og på den andre siden populærmusikk. Noe av det kjæreste Doris eier, er musikkassettene sine. De som inneholder "slitesterke kjærlighetslåter for kjærlighetshungrende". Forfatterens "lek" blir imidlertid aldri påtrengende eller jålete, for dette har sin helt spesielle funksjon i fortellingen. I denne romanen føler jeg at Monika Fagerholm nærmest bedriver språklig hypnose.

Monika Fagerholm er nå i gang med å skrive en oppfølger til Den amerikanske jenta som skal komme ut i Finland til høsten. Kanskje får jeg da svar på hva det egentlig var med henne, hun den amerikanske jenta. Enten det, eller så ligger svaret hos hver av oss som leser romanen. Hvis det da ikke tilhører "dette harde i sjelen som det ikke kunne veves historier av", slik det står et sted i romanen.

5 kommentarer:

Plask sa...

Hm, i dag har jeg lst om denne boken i avisen, og så her hos deg, og så fikk jeg sannelig tips om den i et nyhetsbrev fra Bokklubben. Kanskje et hint om at den bør leses?

:-) Plask

Jorid sa...

Plask: He-he, ja det er nok et tegn...

Katrine K sa...

Slike tegn bør tas på alvor! Dette høres ut som en bok som bør leses, jeg fikk iallefall lyst nå!

Inkan sa...

Ja - visst är det en fantastisk roman och som rör till det lite inombords. Men som du vet: Vi skapar romanen när vi leser den.
Därför är det så fascinerande med rböcker som når in i en på djupet och startar skapelsen!

Jorid sa...

Katrine: En sterk leseopplevelse, gleder meg til del to kommer. Og ja, tegn skal man ta vare på :-)

Inkan: Ja, det er virkelig en roman som rörer det til inombords. Har ikke lest de andre romanene hennes, men det skal jeg. Når jeg får tid...Og det er helt sant, vi skaper romanen når vi leser den. Det er det som er så fascinerende med litteratur :-)