26 mars 2007

Byen synger i meg

Gdansk og Gdynia. Navnene på disse to polske byene har fascinert meg i årevis. Gdansk og Gdynia – en rytme som har satt seg fast i kroppen. En dag, tenkte jeg, skal Gdansk og Gdynia bli noe mer for meg enn to flekker på kartet. En dag skal jeg dra og se hva folk steller med der borte.

Det er som om noen plutselig har løftet meg opp og satt meg ned i en modellby, jeg har en følelse av å befinne meg i en kulisse. Jeg er i Gdansk. Jeg landet i mørket om kvelden og nå står jeg her i dagslyset og finner meg selv i en by som er vakker som et eventyr.

Som følge av krigens herjinger ble så godt som hele Gdansk jevnet med jorden i 1945. De forseggjorte, gamle husene ble forvandlet til en stor askehaug. I løpet av 1950- og 60-årene ble alt bygd opp igjen, kopiert ned til minste detalj takket være gamle kopperstikk og fotografier. Nå går Gdansk for å være en av de vakreste middelalderbyene i Europa. Byen må være bygd på kjærlighet.

Jeg føler meg liten og lykkelig der jeg står med blikket vendt opp mot tårnet på Maria-kirken. En kirke som i sin tid var så stor at den kunne romme flere mennesker enn det byen huset. Den største kirken i Polen og den største mursteinskirken i Europa, leser jeg i guideboken. Idet jeg passerer Neptun-statuen i hovedgaten blir Neptun høyt der oppe på sokkelen sin omsvermet av en flokk med duer som finner det for godt å lette samtidig.

I Mariacka-gaten mister jeg nesten pusten. Det er en stemning her som er helt spesiell. Lukker jeg øynene nå, er jeg redd jeg forsvinner langt inn i en annen tid. På bildene i guideboken er gaten fylt til trengsel, nå treffer jeg bare to gamle mennesker med hver sin hund. Det er stille tider for de mange ravselgerne og andre som selger polsk håndverk i butikkene her.

Her kunne jeg bo, tenker jeg. Siden får jeg vite at det fins noen som har tenkt tanken før meg, for det er mange utlendinger som ser sitt snitt til å investere i leiligheter i Gdansk nå. Prisene er på vei opp, opp, opp. Men uansett: Det er fint å famle seg fram i en fremmed by.

Jeg befinner meg midt i et språk som virker helt uforståelig. Jeg leter etter kjente ord i en gratisavis jeg får stukket i hånden, og finner følgende: polski, wiceminister, homoseksualisci, narkotykami, pornografie, problem, e-mailu, skandal, Al Kaida, norwesku, Lillehammer, Anders Jacobsen.

– Vi kan ikke polsk helt ordentlig vi som bor her heller, sier en jente jeg kommer i prat med i en butikk. Hun forsøker å selge morens håndarbeider og keramikk og annet kunsthåndverk fra området rundt Gdansk. Forklarer ivrig hva de ulike fargene på broderiene symboliserer.
– Det er veldig stille her nå, jeg venter på sommeren når alle turistene kommer, sier hun og smiler. Hun korter tiden med å forsøke å lære seg spansk. Denne unge jenta er en av ganske få som vil prate engelsk med meg. Men jeg kommer meg frem likevel, og nå vil jeg ut og kjøre tog. Vakrere togstasjon enn Gdansk Glowny har jeg knapt sett, men hvordan vet jeg hvilke tog som går hvor? Her er ingen tavler som viser sted, tid og spor. Jeg finner en godt gjemt billettluke, sier Oliwa og får et spørrende blikk. Sier Oliwa en gang til. Ansiktet bak luken lyser opp, uttaler Oliwa på en annen måte enn meg og holder opp fire fingre som betyr at toget som stopper i Oliwa går fra spor 4. Det koster i underkant av seks kroner å kjøre tog i en halvtimes tid.

I Oliwa finner jeg en vakker park og en storslått kirke. Engler med hoder av alabast ser ned på meg fra plassen sin høyt, høyt oppe under taket. Det er forbudt å fotografere. På vei bort fra området ser jeg et skilt som sier at det også er forbudt å spille trompet. Det er helt greit for meg.

Jeg liker å befinne meg litt utenfor allfarvei og på vei tilbake til Gdansk med toget hopper jeg av i Zaspa, et gedigent boligområde med typiske “kommunistblokker”. Her har de forsøkt å forskjønne virkeligheten ved å male den i lyse farger. I guideboken har de hoppet over dette området, men jeg rusler rundt blant høyhusene og undres på hvordan livet arter seg på denne plett av jorden. Jeg legger hodet bakover og ser. Bare skjærene bygger like høyt. I 1987 var pave Johannes Paul II her og holdt messe, og da kom det nesten en million tilhørere hit. De fleste tok det samme toget som meg, leser jeg på Wikipedia etterpå. Jeg husker tv-bildene som viste Lech Walesa og Lenin-verftet i Gdansk. Solidaritetsbevegelsen. Jeg hadde akkurat begynt på ungdomsskolen og hadde ikke så mye forstand på politikk, men dette fenget av en eller annen grunn interessen min. Jeg husker flaggene med de røde bokstavene: Solidarnosc. Jeg husker barten til Lech Walesa. Menneskene som ønsket seg det vi tok som en selvfølge: frihet. Derfor er det en helt spesiell opplevelse å stå der foran inngangen til det store verftet: Stocznia Gdanska. Det var her det begynte, det som skulle bli begynnelsen til slutten på kommunismens jerngrep om Øst-Europa.

Jeg ser lengselsfullt mot de kjempestore kranene som strekker seg høyt mot himmelen, og jeg får en absurd idé om at jeg vil forsøke å få meg jobb på verftet. Jeg – den lille pingla fra Norge! Som til og med har høydeskrekk... Jeg korrigerer meg selv og justerer ned ambisjonene. I stedet bestemmer jeg meg for at neste gang jeg kommer hit, vil jeg lage en reportasje om livet til gutta på verftet. Hva drømmer de om, hva vil de med livene sine? De ser litt rart på meg der jeg står og tar bilde av noen gamle sykler gjennom et hull i gjerdet. Det er ikke før svart-hvitt-filmen er framkalt at jeg ser at den ene av gutta på verftet smiler til fotografen. Jeg må til Gdynia for å finne arvtakerne til skinntøflene jeg kjøpte i Krakow for mange år siden, og som nå er så utslitte at de er uappetittlige. Jeg har lett overalt i Gdansk, men til slutt er det noen som tipser meg om markedet i Gdynia. I Gdynia finner jeg industrien, den grå arkitekturen, de litt slitne menneskene. I Gdynia finner jeg mitt Øst-Europa. Og i Gdynia finner jeg også ganske riktig saueskinnstøflene.

Det er på tide å reise hjem, og jeg løfter kofferten opp på vekta i innsjekkingen på Lech Walesa-flyplassen. Ber en stille bønn om at det ikke må være overvekt. Og det greier seg akkurat: 19,5 kg. Det er ikke bøker denne gangen, det er pølser. De polske pølsene må være blant de beste i verden, kanskje bare slått av de ungarske. Jeg tror jeg kunne drepe for et par polske pølser...

26 kommentarer:

Spectatia sa...

Åh, for en inspirerende reiseskildring! :-) Kjenner igen den følelsen av at man vil være en del av den verdenen man betrakter, som din ide om å jobbe på verftet. Sånne ting får jeg for meg innimellom også. ;-)

Katrine K sa...

Jeg blir bare helt dratt inn i atmosfæren, en riktig nydelig og fengende beskrivelse...nå får jeg også lyst til å oppleve dette merker jeg.
(Husker også barten til Lech Walesa, -og lurer veldig på de pølsene..)

Peter Madison sa...

Mmm...New York är ju "min" stad...som nästan hela mitt liv varit en prick på kartan...nu har jag varit där tre gånger och åker snart igen, den 17:e maj för övrigt!!. Gdansk verkar vara en fin och trevlig stad, jag och min granne brukar skämta lite om Polen och säga att: "vi måste åka till Krakow...vem åker till krakow?, det är säkert fint i Krakow"...så vem vet...nästa gång kanske resan går till...Krakow...:)

johnny sa...

underbar läsning jorid. du borde bli ambassadör för polen tror jag. nu blev till och med jag sugen på att åka dit. och jag hoppas ingen behövde råka illa ut för de där pölserna....

Mdm Bricolleur sa...

"Det er fint å famle seg fram i en fremmed by." Det synes jeg var fint sagt.
Du beskriver stemninger veldig vakkert, og du vekker reiselysten min. Jeg vil oppleve alt det du beskriver!

Jill sa...

Får så lyst til å reise! Reise nå med en gang! Og gjerne til Polen.

Lar det seg gjøre å beskrive smaken av disse pølsene for en vegetarianer? Hva er det som gjør dem så gode at man drasser med seg pølser (av alle ting) hjem?

Fin-fin reiseskildring!

Inkan sa...

Det var en fin tur med dig i de gamle byene...som en gang var en del av Sverige (flera hundra år sedan) Så de har en historia.
Och nu blev jag res-sugen...

Jorid sa...

Spectatia: Takk! Ha-ha, ja tenk på alt det merkelige man plutselig kan få for seg, bra det ikke bare gjelder meg :-)

Katrine: Takk, snille :-) Og den barten til Lech Walesa var virkelig svær...

Peter Madison: New York er en av mine favoritter også! Jeg har bare vært der en gang, men 1. mai reiser jeg tilbake dit:-) Reiser hjem igjen 6. mai, ellers kunne vi jo hatt et lite bloggetreff der... Hva tycker du mest om i NY? Jag tycker det er fantastisk å promenera over Brooklyn Bridge.
Krakow er en vakker stad, og det er Gdansk også :-)

Johnny: Blir det ledig jobb som ambassadør, så søker jeg :-)
Ingen har råkt illa ut. Ikke ennå...

Mdm B: Takk, det var veldig hyggelig å høre :-) Og Polen anbefales på det varmeste!

Jill: Takk til deg også, blir så glad :-) Forklare hva som gjør de polske pølsene så fantastiske? Og attpåtil til en vegetarianer? Der tror jeg kanskje at jeg har tatt meg vann over hodet :-) Vet ikke helt hva det er, men de smaker bare så godt. Eller kanskje er det så enkelt som at de i det hele tatt SMAKER noe, i motsetning til de norske, som jeg syns er helt smakløse. Og så er det ikke noe blandingsprodukt, men ekte saker...

Inkan: Og tenk hvilken stormakt Sverige en gang var... :-)

Peter Madison sa...

Åhh...en bloggträff i New York hade ju varit hur kul som helst...!! Vilken otur att vi inte är där samtidigt då:( Brooklyn Bridge är fantastisk vacker...jag gick över den tidigt en morgon förra året när jag var där, vid halv fem tiden för att fota när New York vaknar....helt fantastiskt...!! Det jag gillar mest med New York är att bara gå omkring..lugnt...å kolla på allt...:)

Spectatia sa...

Heter de pølsene noe? Kunne være morsomt å se om jeg kunne finne dem her.

Jorid sa...

Peter Madison: Vi må snakke sammen før vi reiser til New York neste gang :-) Jeg syns også det beste bare er å vandre rundt og se på livet og menneskene. Bare det at alt er så STORT... Åh, nå gleder jeg meg til å reise - selv om jeg reiser dit først og fremst for å jobbe...

Spectatia: Vet ikke om de heter noe spesielt. De fins i utallige varianter. Jeg kjøpte litt forskjellige, og bare pekte på de jeg ville ha...

Lothiane sa...

Du skriver bare så fantastisk godt! Jeg ble helt revet med i beskrivelsene dine og fikk plutselig kjempelyst til å reise til Polen. Det har jeg aldri hatt før.

Solidarnosc husker jeg også godt! Det var et spennende ord og det eneste jeg kan på polsk. :)

Flotte bilder også, forresten! Takk for at du deler.

Peter Madison sa...

Hmm...exakt vad jobbar du med och vad ska du göra för jobb i New York?

Jorid sa...

Lothiane: Tusen, tusen takk, nå gjorde du meg kjempeglad :-)

Peter: Jeg jobber i en tidning som skriver om bokbransjen, og i NY skal jeg forsøke å skrive om den amerikanske bokbransjen (ganske overveldende...).

JULIE K sa...

Så flotte bilder og herlig beskrivelse av deg. Får alltid så reiselyst når jeg er her inne : )

Spectatia sa...

Så interessant med den amerikanske bokbransjen! Da gleder vi oss til reiseskildring fra New York. :-)

Pia sa...

Flott skrevet! Du kunne nok ha vært ambassadør for Polen, eller kanskje importør av polske pølser? ;-)
Takker for reisefølget til Gdansk, jeg gleder meg allerede til neste tur :-)

Jorid sa...

Julie: Så bra hvis du får lyst til å pakke kofferten! Veldig hyggelig å ha deg tilbake, forresten :-)

Spectatia: Kan nok hende det kommer en liten epistel fra det store eplet, ja :-)

Pia: Takk. Og takk iligeså! Det rykker allerede i reisefoten :-) Og tenk å ha "pølseimportør" som tittel på visittkortet!

Hobbyfilosofen sa...

Nå vil jeg også reise til Polen. Blir jo helt fanget av din beskrivelse. Og jeg som tok så feil av Gdansk. Gdynia er nok mer som jeg forventer meg det skal være i Polen. Og du fant de autentiske boligkompleksene som jeg lette etter utenfor Praha. Bra jobbet! Og god tur til det store eplet!

Jorid sa...

Hobbyfilosofen: Så fint at du også vil reise til Polen! Det er et stort og spennende land som vi vet altfor lite om. Men bare vent til jeg blir ambassadør :-)
Og takk. Håper det skal bli en bra epletur også.

Spectatia sa...

En av tingene vil da vil vite er jo selvfølgelig hvordan eplet kom inn i bildet...

Jorid sa...

Spectatia: Ja, det lurer jeg jo faktisk på selv... Får vel drive litt research :-)

Lothiane sa...

Ser ut som vi snart kan ta en fellestur til Polen med deg som reiseleder. :)

Jorid sa...

Lothiane: Ja, det kunne blitt bra det, tror jeg :-)

Fotograf Lin Stensrud sa...

Hei og takk for spennende og vakker beskrivelse. Jeg skal dra helt klart denne høsten men har du tips om sted og bo?

Hilsen Lin

Jorid sa...

Lin: Jeg anbefaler gjerne hotellet jeg bodde på: Hotel Wolne Miasto. Det har en grei standard og meget sentral beliggenhet. Jeg bestilte gjennom booking.com.
God tur! Blir litt misunnelig nå.. :-) Hører gjerne fra deg når du har vært der.