24 mars 2007

En skikkelig «kosebok»

The Thirteenth Tale av Diane Setterfield er romanen for oss som elsket Stormfulle høyder og Jane Eyre av henholdsvis Emily og Charlotte Brontë! Den byr på alt hva hjertet av og til begjærer: mørke hemmeligheter, undertrykte følelser, spøkelser, herskapshus, øde engelske landskap. Og bøker. For dette er ikke minst en bok om litteratur. Om å skrive bøker, lese bøker, elske bøker.

Margaret Lea elsker engelsk 1800-tallslitteratur. Hun jobber i farens antikvariat og skriver essays om de gamle klassiske forfatterne. En dag får hun et brev fra forfatteren Vida Winter, Englands mest populære nålevende forfatter. Hun som har skrevet 56 bøker på 56 år og er oversatt til 49 språk. Den mest lånte forfatteren på engelske bibliotek. Margaret har ikke lest så mye som en linje av henne.

Vida Winter har lest Margarets essays og nå spør hun om Margaret vil skrive hennes biografi. Endelig skal sannheten komme for en dag. Vida Winter er nemlig kjent som en mystisk og gåtefull person. Hun forteller aldri sannheten om seg selv, men dikter opp ulike historier om livet sitt hver gang hun blir intervjuet. En ny historie til hver journalist. Vida Winter har voktet sine hemmeligheter vel.

Margaret bestemmer seg til slutt for å si ja til Vida Winters forespørsel. Og det er nå eventyret begynner. Det er bare å lene seg tilbake og nyte fiksjonens vidunderlige verden. Margaret drar av gårde til Yorkshire-traktene, der forfatteren bor, og som altså er det samme landskapet som søstrene Brontë opererte i.

Gradvis avsløres Vida Winters fortid, delvis ved at hun selv forteller og delvis ved at Margaret driver egne undersøkelser. Det er hjerteskjærende historier som kommer for en dag, det handler om forfall og mangel på omsorg. Familiehistorien er både fargerik og fryktelig. Sentralt i historien står et tvillingpar og et mystisk «tåkebarn». Dette med tvillinger går for øvrig som en rød tråd gjennom historien. Margaret er også tvilling, men søsteren døde under fødselen. Dette er noe som har preget Margaret gjennom hele livet, men i familien har dette ikke vært noe man har snakket om. Parallelt med at Vida Winters historie kommer ut av skyggene, kommer vi også sakte men sikkert nærmere innpå den reserverte biografen. For både Margaret og Vida Winter gjelder det at de har følt seg ensomme og utenfor.

Jeg trodde nesten ikke at det var noen som skrev denne typen romaner lenger. Dette er nemlig en roman av det gammeldagse slaget. En roman som en del kritikere nok vil rynke på nesen av, men som leserne vil elske. At den føk rett inn på de amerikanske bestselgerlistene er vel bevis godt nok på det.

The Thirteenth Tale fikk meg ikke til å gruble over de store filosofiske spørsmål. Jeg tror vel knapt at jeg ble særlig mye klokere av å lese den. Poenget er at det gjør ikke noe som helst. Jeg ville bare hjem til boken, lage kakao og krype under dyna. (Det drikkes mye kakao i denne romanen). Diane Setterfield tok meg med til et helt annet sted. Et sted hvor det var godt å være. Jeg forsvant inn i handlingen og ville helst ikke ut igjen før eventyret var til ende.

The Thirteenth Tale er elegant gjennomført. Den er velskrevet og lettlest og lett å leve seg inn i. Historien vitner også om en stor fortellerglede.

Romanen kommer for øvrig på norsk i mai.

5 kommentarer:

Spectatia sa...

Så hyggelig å lese om denne da, for den har jeg lurt på lenge. Når det både handler om bøker og England, ja, da må det nesten være bra. Settes hermed opp på lista over litteratur til kosebruk. :-)

londongirl sa...

Den här måste jag läsa! Kollade på Adlibris där jag brukar beställa böcker och den är inte utgiven på svenska heller men är på väg så det kanske blir i maj det ocskå. Bra sommarläsning. Tack kära du för tipset!

Jorid sa...

Spectatia og Londongirl: Dere kommer til å elske denne boken :-)

Skorpionkvinnen sa...

Nå ligger denne boka klar, jeg gleder meg til å lese den! Takk for tips :-)

Jorid sa...

Skorpionkvinnen: Åh, spent på hva du syns! Den ble jo ganske grundig slaktet i et par aviser...