29 mars 2007

Kjerringknute


- Hortensia? Det er jo en begravelsesblomst.
- Begravelsesblomst? Jeg har da aldri sett hortensiaer i begravelser. Ikke at jeg har vært i så mange, men...
- Det kan hende det var mer vanlig før, for da var det ofte potteplanter i begravelser. Nå er det jo mest buketter. Nei, for meg er heller ikke hortensia noen begravelsesblomst. Men jeg hadde aldri tort å kjøpe hortensia for å gi bort til noen. Man vet jo aldri hvordan folk reagerer.
- Men å kjøpe hortensia til seg selv, det blir vel noe helt annet?
- Åja, bevares!

Om lørdagene hender det jeg tar meg en kaffe på kafeen på et lokalt, lite kjøpesenter. Kjøpesenteret er så lite at det ikke engang kaller seg kjøpesenter, bare senter. Her er Rimi, vinmonopol, apotek, blomsterbutikk, Nille-butikk og litt til. Og altså en liten kafé. Hvis jeg kommer hit mellom 12 og 13, er jeg sikker på at "kaffegjengen" sitter der. Kaffegjengen består av et varierende antall damer som prater og drikker kaffe og spiser vafler med eller uten jordbærsyltetøy. Et par av damene agerer moderne og har dristet seg til å bytte ut den svarte kaffen med "sånn kaffe latte", servert i glass. Denne lørdagen skulle en av damene stikke bort i blomsterbutikken mens de satt der, og hun hadde altså tenkt seg en hortensia...

Etter hvert føler jeg nesten at jeg kjenner dem litt. De er ganske forskjellige. Noen har skjørt, kåpe og skjerf som matcher og hår som ligger pent og pyntelig under hatten. Andre er ikke så aldeles nøye på det, har tatt på seg det som er mest praktisk. Felles for alle er at de har gode sko. Dette er folk som husker da det kostet 55 øre for en pakke damesigaretter, og de er skjønt enige om at gammal røyk lukter vondt. Noen av dem har svermet på St. Hanshaugen i unge dager.

- Du burde slutte å røyke! sier de til en gammel kjenning som kommer forbi og hilser.
- Hvorfor det? Jeg har røyka siden 1940, og jeg kommer ikke til å slutte nå. Jeg dauer jo snart likevel. Dessuten blir jeg bare like grinete som deg hvis jeg slutter. Ha-ha-ha.
Mannen går videre, han skal kjøpe tobakk.
- Hvor gammel kan han være, du?
- Jeg vet hvor gammel han er, jeg. Han er 84.
Det glimter litt ekstra i gamle enkeøyne.

Fjortiser på åtti, smiler jeg for meg selv der jeg sitter, tilsynelatende fordypet i avisen.

Så snakker de litt om hva de har gjort på "senteret", som altså ikke må forveksles med det lille kjøpesenteret, men er forkortelse for eldresenteret oppe på Lovisenberg. Det viser seg at en av dem har sagt opp abonnementet sitt på Hjemmet, det ble for mye interiørstoff rett og slett. Bedre å se på fjernsynet. De er tydeligvis godt oppdatert på sporten, nevner navn jeg aldri har hørt før. De bruker å se på Politiagentene og har fulgt med på Farmen. I Se og Hør har de lest at han som vant har fire barn med tre forskjellige damer. De synes ikke det er så rart, han er jo same, og samer har vel ikke annet å ta seg til.

Jeg regner raskt i hodet: Om 35-40 år er det jeg som sitter der. Jeg som kommer til å si at gammal røyk lukter pyton. Forresten pleier jeg å si det allerede.
- Og, kommer jeg til å si.
- Husker dere den gangen vi måtte stå i kø på polet for å få tak i vin til helga? Til gjengjeld kunne vi få en helt grei rødvin til en hundrelapp. Ho-ho, ja det var tider, det...
Og så kommer jeg til å kaste et stjålent blikk bort på trelitersen som ligger i kurven på gåstolen. Det blir visst fest i eldreboligen i kveld igjen.

En riv ruskende gal gammel dame, det er hva jeg tenker å bli!

9 kommentarer:

Spectatia sa...

Takk for en herlig historie til morgenkaffen! :-)

Tror det er viktig å utvikle sine riv ruskende gale sider med tanke på eldre dager. Ja, jeg synes godt man kan begynne med en gang, faktisk. ;-)

Jorid sa...

Spectatia: Takk skal DU ha! He-he, ja man kan jo begynne å øve seg allerede :-)

Plask sa...

Åh, ja! Dette var en fin hverdagshistorie :-)
Jeg er også glad i eldre som beholder rampen i seg. Jeg håper jeg tør å slå folk i hodet med paraplyen min når jeg blir sytti, jeg synes det ser så moro ut! Og at jeg fortsatt klatrer på tak og slikt.

Veldig godt fortalt, følte at jeg satt der ved siden av deg:-)

Plask!

Mdm Bricolleur sa...

Så fin historie fra senteret. Det er fint med sånne folk som man kjenner uten å kjenne dem. Stammiser på kafé for eksempel.

Håhå, ja riv ruskende gal skal man bli! Og fortsette å leke hele livet, det er også bra. (som min farmor sa: "Jeg har aldri blitt voksen slik jeg som barn trodde voksen var.")
Jeg vil bli en skikkelig eksentrisk, gammel arkitektdame.

Plask sa...

http://www.youtube.com/watch?v=WkP_NaMsrMM

Bare sånn for å få opp spiriten hos de som vil bli rampete gamlinger :-)

Plask!

Spectatia sa...

Åh, så fin den videoen var! :-)))

Hobbyfilosofen sa...

Så du sitter og spionerer! Det var det verste... Men egentlig ganske lurt, for da lærer man andre å kjenne uten å måtte forholde seg til dem. Hm... kanskje jeg må prøve det... Kan være en fin inspirasjonskilde om man trenger et persongalleri... sammen med de fra kirkegåren...

Katrine K sa...

Kjempefin liten historie, ja, jeg er helt sikker på at du kommer til å bli en gal, gammel dame! Da skal jeg komme og skravle med deg på eldresenteret. Og drikke rødvin...

Jorid sa...

Plask: Jeg tror du kommer til å bli en skikkelig rampekjerring! Ser deg for meg der du klatrer på taket :-)
Og veldig fin gamlis-video, forresten!

Mdm B: Tror det er veldig bra at man har evnen til å leke hele livet. Ellers kommer det til å bli fryktelig kjedelig, er jeg redd... Eksentrisk gammel arkitektdame høre kult ut :-)

Hobbyfilosofen: Ja, jeg er sånn som gjerne flagrer med ørene og spionerer på folk! Og de fra kirkegården er jo ikke akkurat så snakkesalige :-)

Katrine: Velkommen skal du være!!