10 april 2007

Bokhandler Ella Eng

Det gikk mot kveld i Ella Engs bokhandel, og snart var den siste siden i det avsluttende kapitlet vendt. Men det var det ingen andre enn Ella Eng som visste.

Den siste kunden gikk for tre timer siden, etter det hadde det vært stille i bokhandelen. Portrettene på veggen så misfornøyde ut. Kanskje ikke så rart, med tanke på at bøkene deres hadde stått i hyllene og samlet støv i årevis. Den siste kunden hadde sannsynligvis aldri hørt om verken Kielland eller Lie. Hamsun? Mulig at det kunne ringe en bjelle i bakhodet et sted, men det kunne like gjerne hende at den varslet noe helt annet.

Ella Eng fnøs og ristet på hodet så de pistrete hårstråene sto som en liten vifte rundt den spinkle skikkelsen da den siste kunden tok med seg det bokhandleren anså som lite lødig litteratur og forlot forretningen, trippende på lette steg. En så dårlig roman som det denne kunden kjøpte, ville aldri Ella Eng selv ha nedlatt seg til å lese. Det går tilbake med de gamle guder, mumlet hun og kastet et blikk opp mot de gamle herrene på veggen. Rykket det ikke litt i Kiellands barter? Det var karer, det, sukket Ella Eng.

Døde sjeler var det nok av i Ella Engs bokhandel, det var verre med de levende. Det hadde tyntes i kundenes rekker gjennom en årrekke.

Ella Eng hadde en grønn protokoll der hun noterte hvilke bøker hun solgte. I tillegg krotet hun gjerne ned en setning eller to om kjøperen, for sin egen fornøyelses skyld og for å korte tiden. Hvis hun syntes kundene virket grå og kjedelige, gjorde hun dem litt mer fargerike. Hun kunne for eksempel utstyre en bondekone med en ny kåpe med pelskrage og fordele roser til bleke kinn. Grått ble til rødt og en snurpete gammel munn kunne forvandle seg til en lekker kyssetrut. Ja, hun fettsugde sågar en og annen kjerring også hvis hun fant det nødvendig.

Ella Eng fuktet langfingeren med litt spytt slik at hun ble i stand til å skille bladene i den slitte protokollen fra hverandre, og noterte deretter følgende om den siste kunden: “Ung og aldeles uten dannelse. Hun så ut som om hadde vært i lekebutikken og kjøpt seg nytt hår. Knall røde krøller som danset da hun gikk, på klaprende hæler. Mens nesen pekte rett opp. Kjøpte en ussel kjærlighetsroman med lykkelig slutt.” Blekket ble svakere og svakere mens hun skrev, men løkkeskriften holdt seg pent innenfor linjene. Ella Eng likte selv best bøker som ikke gikk opp til slutt. Hun la den grønne protokollen tilbake i esken og satte den på plass i hyllen ved siden av kassaapparatet.

Ella Eng ble født mellom sidene i en bok. Hun presset seg frem mellom slyngende s-er og taggete t-er og møtte en verden hun aldri helt skulle komme til å forstå seg på. Barndommen besto for det meste av sikringskost; gamle klassikere og en og annen moderne overraskelse. Den bebrillede jentungen hadde stor appetitt på ord og lot seg ikke stoppe av verken nedsettende kommentarer eller trusler om strykkarakter i gymnastikk. Hun bare fortsatte å lese. Leste seg ut av barndommen og inn i ungdommen. Rødmet, løftet blikket, senket det igjen og tok til å lese dikt om hjerter som banket og hender som skalv.

Det var poesien som gjorde at Ella Engs og Erling Fjells veier kom til å krysses, mens naturvitenskapen må ta på seg skylden for at deres veier brått måtte skilles. En svensk botaniker gjorde Ella Eng til enke.

I tillegg til å selge bøker, hadde nemlig Ella Eng til alt overmål også begynt å samle på bøker. Antikvariske bøker. Hjemme var hyllene sprekkeferdige av gamle bøker, og de ynket seg hver gang Ella Engs knoklete fingre forsøkte å presse inn nok et eksemplar. Det var trangt om saligheten blant de gamle klenodiene. Ella Engs besettelse for gamle bøker skulle få tragiske konsekvenser. For mannen hennes. Den ganske så anonyme bokfører Erling Fjell fikk nemlig en av de velfylte bokhyllene over seg og omkom. Det var etter at Ella Eng hadde bedt ham om å hente «Carl Linnæi öländska och gotländska resa på riksens höglovliga ständers befallning förrettad år 1741». Den svenske botanikeren sto høyt i kurs hos Ella Eng. Erling Fjell måtte strekke seg, mistet balansen og fikk hyllen over seg. Carl von Linné kom fra det uten en eneste skramme, noe Ella Eng tross alt måtte si seg godt fornøyd med midt oppi elendigheten.

Da Ella Eng en dag forlot lesesalen for å bli bokhandler, var det ingen som så mye som blunket, langt mindre noen som gadd å løfte en finger for å advare henne. Ella Engs skjebne var allerede bestemt, og helt frem til denne dag hadde ikke Ella Eng forsøkt å utfordre sin skjebne.

Men nå hadde Ella Eng tatt livet opp til revisjon og bestemt seg for å stenge bokhandelen for godt. Hun satte tekoppen med Virginia Woolf-sitatet på plass i det vesle kjøkkenskapet på bakrommet, tok med seg kontantbeholdningen fra kassen og fant frem den gamle, velbrukte kåpen. Nå ville Ella Eng konsentrere seg om den boken som het Livet, den som hadde et ukjent antall kapitler og en åpen slutt.

De små prikkene på kåpen hennes som danset i det siste glimtet av lys og ble mindre og mindre. Det var det siste som kunne fornemmes av bokhandler Ella Eng før hun ble borte blant sidene i livets store bok.

Men akkurat da skjedde det noe i bokhandelen. Noe falt i gulvet. Det var esken som huset protokollen med Ella Engs forseggjorte notater om kundene. Ella Eng hadde lagt lokk på historiene deres, men nå falt lokket av og ut ramlet en hel hærskare med skjebner. Lyset kom på, det skrapet i stoler over gulvet. Musikk? Jo, det ble danset. Noen utropte en skål, og det rykket på nytt i barten til Alexander Kielland der han hang på nordre vegg. En antydning til et smil for over leppene til Jonas Lie. Og Hamsun? Ho-ho, han var jo en støver til å danse! Det lyste i vinduene til langt på natt. Endelig ble det liv i Ella Engs bokhandel. Liv som var skapt av drømmene til en aldrende bokhandler...

(Illustrasjon: Fernando Botero)

17 kommentarer:

Lothiane sa...

Så fint..! Jeg håper hun kommer seg ut blant folk og får oppleve masse moro! :)

Jorid sa...

Lothiane: Takk! Ja, vi får håpe hun vet å ta for seg av alle livets goder :-)

JULIE K sa...

Å så fint skrevet Jorid. Ble helt revet med i fortellingen : )

Jorid sa...

Julie: Tusen takk, Julie, det var utrolig hyggelig å høre :-)

Jill sa...

Ååå, det var fint, Jorid! Så flott om et liv blant bøker og ord. Og umiskjennelig deg - og det er bra! Du har et veldig flott særpreg i tekstene dine som jeg setter stoooor pris på.

Vel overstått påske forresten!

Spectatia sa...

Hei, det er Ella Eng her! Neida, bare tuller. Men jeg sitter faktisk her med morgenkaffen min i en kopp som det står "A Room of One's Own - Virginia Woolf" på.

Flott historie! :-)

Og Linné har jo forresten 300-årsjubileum i år: http://www.linne2007.se/

Jill sa...

Glemte å si det, men jeg likte spesielt at Ella fant noe bra oppe i alle elendigheten (da mannen døde).

:-)

Jill sa...

Det ligger en liten utfordring til deg på bloggen min. Baaare hvis du har lyst :-)

Inkan sa...

Underbart Jorid... vilken lustfylld läsning. Jeg har glede i hele kroppen av den eventyren i en bokhandel.

Du skriver så bra!!!

Jorid sa...

Jill: Åh, jeg blir så fryktelig glad for de fine ordene. Jeg pakker dem inn i silkepapir og passer godt på dem :-)

Og visst er det en god egenskap, det å fokusere på det positive når det skjer noe som ikke er så hyggelig. Jeg kunne ha noe å lære av Ella der...

Og så jeg som har angst for sånne utfordringer, jeg tror jeg får sove på det... :-)

Spectatia: Takk! Er det en sånn kopp fra Penguin Classics du har? Jeg har nemlig en sånn med The Great Gatsby.

Skal følge litt med på Linne-jubileet, det skal visst gjøres litt stas på ham her til lands også. Jeg var veldig opptatt av ham som barn, etter å ha lest om ham i den serien med bøker som het «Historien om».

Inkan: Tusen takk, snille Inkan, nå ble jeg så glad, så glad :-)

Spectatia sa...

Jepp, en kopp fra Penguin Classics. Jeg har tre stykker og har blogget om en av dem for "lenge" siden: http://spectatia.blogspot.com/2007/02/penguin-style.html. Kommer nok mer med assosiasjoner til disse koppene. Jeg ser av profilen din at du liker filmen The Great Gatsby. Jeg leste boken for en stund siden, och synes den var riktig god. Skal få tak i filmen og se den også snart.

Pia sa...

Artig fortelling, jeg synes jeg ser for den bokhandelen der :-)

Håper forresten at bokhyllene dine på soverommet ikke har begynt å sveie for mye? ;-)

Jorid sa...

Spectatia: De koppene er så fine! Tror jeg kommer til å kjøpe en til neste gang jeg er i London. Kanskje det blir en Jane Austen-kopp!
The Great Gatsby med Robert Redford i hovedrollen er en fantastisk film, du kan bare glede deg :-)

Pia: Det er ikke bare bare å bo i en leilighet med skakke vegger, men jeg tror at så lenge jeg ikke svinger meg i bokhyllene, så skal det gå bra :-) Bare jeg får malt ferdig nå så...!

Spectatia sa...

Off topic, som det heter: Heng med på bloggtåget hvis du vill - se dagens innlegg i min blogg. Det er helt frivillig, men jeg ville bare ta tilfellet i akt til å anbefale andre å lese dine historier. :-)

Jorid sa...

Spectatia: Jeg takker og bukker og sender toget videre :-) Dette var en av de utfordringene jeg kunne leve med...

Katrine K sa...

Enda en fantastisk fortelling. Hva om du samler alle fortellingene til en novellesamling, den boka vil jeg kjøpe!
Jeg ble skikkelig revet med her jeg og, du beskriver alt veldig levende!

Jorid sa...

Katrine: Takk, Katrine! Det er godt å vite at jeg i så fall har i det minste 1 kjøper :-)