18 april 2007

Høytflyvende roman med bakkekontakt

«Den kommende verden» av Dara Horn var en roman jeg umiddelbart fikk store forventninger til. Heldigvis ble de innfridd.

En mann med hatt og skjegg, med sekk på ryggen og en stokk i den ene hånden svever over husene i en by. Bildet har tittelen «Studie til Over Vitebsk» og er malt av Marc Chagall. Når dette maleriet, som er utlånt fra et museum i Russland, blir stjålet i et jødisk museum i New York, setter det i gang handlingen i Dara Horns roman.

Ben Ziskind er på et coctailparty for single på museet da han plutselig kjenner igjen maleriet. Han er sikker på at det var det som hang i stua hjemme hos foreldrene da Ben var liten. Han gjør kort prosess: røsker maleriet ned fra veggen, tar det med seg og går.

Den nå tredve år gamle Ben var et vidunderbarn, og nå jobber han med å skrive spørsmål til quizshowet «Det amerikanske geni». Han er nyskilt og har mistet moren for ikke lenge siden. Livet kjennes kjipt. Tvillingsøsteren Sara forsøker å oppmuntre ham, og det er hun som overtaler ham til å gå på singeltreffet på museet. Der han for øvrig møter Erica, en av museets ansatte, som skal få stor betydning for den vendingen historien kommer til å ta.

Sakte, men sikkert blir historiens tråder nennsomt nøstet opp av forfatteren. Vi følger maleriets historie og skjebne, i tillegg til at en dramatisk familiesaga avsløres. Marc Chagall (1887–1985), som var fra Vitebsk i Hviterussland, var på 1920-tallet lærer på en jødisk guttekoloni utenfor Moskva. En av elevene hans var Boris Kulbak. Han maler et bilde som gjør så sterkt inntrykk på læreren at han ber om å få det. I bytte får Boris et av Chagalls egne arbeider: «Studie til Over Vitebsk». Boris blir siden offer for jødeforfølgelsene i Russland og får aldri møte barnebarnet Ben Ziskind. Men bildet lever videre.

Romanens avstikkere, først til sovjettidens Russland og siden til krigens Vietnam, blir en reise i menneskelig ondskap, men også i overlevelsesevne og kjærlighet.

Ifølge en jiddisch legende er det sånn at før vi fødes, blir vi innviet i alle verdens hemmeligheter. Men rett før fødselen er det noen som legger en finger over leppene våre og hvisker at vi ikke må fortelle hemmelighetene til noen. Og akkurat i det øyeblikket glemmer vi alt vi har lært og må bruke hele livet på å prøve å huske. Dara Horn (f. 1977) har studert både hebraisk og jiddisch, og har undervist i jødisk litteratur og israelsk historie. Dette vises også i «Den kommende verden». Ikke i form av påklistret kunnskap, men gjennom kjærligheten til en litteratur og en tradisjon som for en stor del er i ferd med å gå i glemmeboken. Bens mor er kunstner og i sine bildebøker for barn formidler hun noe av den jiddische diktningen videre gjennom bearbeidelser; underfundige, lett surrealistiske historier. Jiddisch er for øvrig et germansk språk som brukes av ca. fire millioner jøder over hele verden. Ordforrådet består av ca. 80 prosent tyske ord, men jiddisch skrives med det hebraiske alfabet. Det ble utviklet i middelalderen blant jøder i Øst-Europa.

«Den kommende verden» er en tankevekkende roman som får en til å stoppe opp og undre seg. Det er en roman som tar livet på alvor, en åndelig roman, men uten et påtrengende budskap. En roman om kunstens og litteraturens kraft, om hvordan kunsten forteller historier om livet. Samtidig er det både en «feel good»-roman og en historisk roman.

På samme måte som Marc Chagall løfter sin mann opp fra bakken og lar ham sveve over landskapet, slik løfter Dara Horn leserne opp og lar oss få et glimt av forbindelsen mellom det som er, det som var – og den verden som skal komme.

Romanen er oversatt til norsk av Kari og Kjell Risvik.

2 kommentarer:

Jill sa...

Det var et omslag jeg ville stoppet opp ved i butikken, ser passe surrealistisk ut for meg. Blir så glad av sånt, kjenner jeg! Det er kanskje noe med meg og månen og flyving dit eller foran den...

Høres ut som en fin bokj også, så takk for tipset! Skal se nærmere på den :-)

Jorid sa...

Og bokomslag er jo så viktig! Jeg kan kjøpe en bok fordi jeg liker omslaget, hvis jeg ellers ikke vet noe om boka. Og jeg kan la være å kjøpe en bok fordi jeg syns omslaget er avskrekkende...