14 april 2007

Takk for drømmene

Kan man savne et menneske man aldri har kjent? Jeg møtte aldri Maria Gripe, men jeg kjenner personene hun skapte i de mange fantastiske bøkene sine. Kjenner dem og kjenner meg igjen i dem.

Maria Gripe døde i påsken, men selv om forfatteren er borte, kommer historiene hennes til å leve videre. Jeg tror Pappa Pellerins datter og Glassblåserens barn var det første jeg leste av henne. Bøker som fikk meg både til å drømme og rømme. Maria Gripe åpnet døren til fantasiens vidunderlige verden. Jeg fortsatte å lese Maria Gripes bøker lenge etter at jeg egentlig var for gammel til å lese barne- og ungdomslitteratur. Men det er jo nettopp det som kjennetegner de beste barnebøkene: at voksne også har utbytte av å lese dem.

Det er særlig to av bøkene hennes som har gjort sterkt inntrykk: Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia. Den første fins også i en fantastisk hørespill-versjon, som for øvrig ble kåret til tidenes beste hørespill i Lørdagsbarnetimen. Det skjer mystiske ting i disse bøkene, men det uforklarlige og overnaturlige er ikke bare der for spenningens skyld. Det er også en nøkkel til å forstå den såkalte virkelige verden. Maria Gripe er en meget klok forfatter som aldri forsøker å vise hvor flink hun er.

Maria Gripe er aldri belærende. Hun ønsker tvert imot at leserne skal tenke selv. Her fins heller ingen klare, entydige svar. Ikke svar av den typen man kan sette to streker under og ferdig med det. Dessuten gir hun leserne noe å strekke seg etter. Det er ikke sant at barn trenger å forstå alt de leser for å ha utbytte av det. Ofte var det nettopp det jeg ikke forsto som gjorde at jeg likte bøker jeg leste som barn. Det pirret nysgjerrigheten og vekket utferdstrangen; trangen til å utforske flere bøker, forstå mer av verden.

"Du skal begi deg, jeg vet ikke hvor, og søke, jeg vet ikke hva." Dette er et sitat fra en drøm til en av personene i Agnes Cecilia, og det kan stå som en merkelapp over Maria Gripes forfatterskap. Mye av det hun skriver handler nemlig om å søke. Ikke søke sannheten, men lete etter seg selv og finne sin plass i verden.

8 kommentarer:

Helge Samuelsen sa...

Takk for en fin kommenar til Maria Gripes bortgang. Helt siden tenårene har hun vært en av mine favoritt forfattere. Kjenner vi henne? Ja og nei. Uansett blir det et savn.

JULIE K sa...

Agnes Cecilia. Enda kjenner jeg den spesielle følelsen av noe godt, noe positivt skummelt, noe uvirkelig. Jeg hørte denne på radioen + at jeg har boken. Jeg bare elsket den. Levde meg helt inn den, som jeg gjør med enkelte bøker. Den står fortsatt å lyser i min bokhylle. Tordivelen husker jeg også, som hørespill på radioen.

Jorid sa...

Helge: Ja, hun var virkelig en av de store, og jeg håper at også kommende generasjoner vil finne glede og inspirasjon i bøkene hennes.
Og takk for besøket, forresten :-)

Julie: Det er noe helt spesielt med Agnes Cecilia, jeg var også helt trollbundet av den historien :-)

Inkan sa...

Ja Maria Gripe var en underbar författare. Hon skrev både spännande och kärleksfullt.
Tänk jag träffade henne när jag läste Litteratur- hon berättade om sitt författarskap. Hon var mycket generös med att berätta hur hennes böcker kom till, vad som gav inspiration etc och svarade på alla frågor jag och andra hade.

Hon är saknad.

Katrine K sa...

Ja, hun var en nydelig forfatter, det jeg har lest og hørt sitter innprentet i følelsene...
Jeg kommer aldri til å glemme Agnes Cecilia og Tordivelen...

Jorid sa...

Inkan: Så heldig du er som har møtt henne! Jeg har bare lest intervjuer med henne, men fikk da også bekreftet inntrykket av en sjenerøs og klok forfatter.

Katrine: Det er noen leseopplevelser man aldri glemmer :-)

Skorpionkvinnen sa...

Jeg visste ikke at hun var død! Takk for at du skrev om det, tror nok vi må lage en tema-utstilling om henne her i biblioteket mitt nå!
Pappa Pellerins datter var det første jeg leste av henne også, jeg elsket den boken og illustrasjonene og leste den mange ganger.
Bøkene hennes lånes ut jevnt og trutt hele tiden, det er fint synes jeg.
:-)

Jorid sa...

Skorpionkvinnen: Godt å høre at bøkene hennes stadig lånes ut. Og hun er jo absolutt verdt en utstilling :-)

Hyggelig at du stakk innom, forresten :-)