29 mai 2007

Søndag ved St. Hanshaugen. En serie bilder

“En hetebølge har rammet et feriestille Oslo. I en leilighet ved Vår Frelsers Gravlund begynner det å dryppe fra etasjen over og ned i en kasserolle med poteter. Det danner seg små, svarte klumper i det kokende vannet.” Jeg siterer fra baksideteksten på Jo Nesbøs
kriminalroman «Marekors». Jeg har lekt litt med tanken på at det var i min leilighet dette skjedde. Kanskje det var på grunn av et drap i etasjen over at den pene, unge advokaten plutselig ville selge leiligheten sin. Kjøkkenet var jo ganske nytt da jeg overtok.

Men jeg blir ikke så skremt, for ikke bare bor jeg i landets fineste by, jeg bor i byens beste bydel - og i en av bydelens aller koseligste gater. Alt ifølge meg selv. Akkurat nå blomstrer syrinene og det lyser i lilla og litt hvitt når jeg kikker ut av vinduet. Og jeg må finne fram diktet “Kyssande vind” av svenske Hjalmar Gullberg, der de siste linjene går som følger:

“Det kommer en vind och går:
och hela din världsbild rasar
för en fläkt från syrenernas vår
och gullregnens klasar.”

Jeg har noen høye naboer. Disse høyblokkene ble bygd mellom 1930 og 1939 og er tegnet av en arkitekt som het Victor Schaulund. Samme mann som tegnet min gård, som er fra 1934. Høyblokkene er et tidlig eksempel på funksjonalistiske høyhus, og i og med at de i tillegg står på en høyde, er de synlige fra store deler av byen. Under krigen måtte de være ekstra nøye med å blende vinduene her.

Det bor en gammel dame i en av de 259 leilighetene. Hun har kjøkkenvinduet sitt rett mot det ene soveromsvinduet mitt. Ryggen hennes er bøyd, hun har grått hår satt opp i knute eller skjult under et skaut. I vinduskarmen holder hun rett som det er fest for duene i nabolaget. Ansiktet hennes er fullt av rynker, og mellom alle rynkene bor minnene. Hun fulgte nøye med da jeg flyttet inn, hun følger like nøye med nå når jeg maler soverommet. Denne gamle damen hører på et forunderlig vis til i livet mitt, og jeg vet at jeg kommer til å synes det er rart den dagen jeg ikke lenger ser det skrukkete ansiktet hennes i vinduet.


“Ord? Ord som Verden saa foragter?
Ord i Digt?
Endnu mer foragterligt!”

Skrev Henrik Wergeland. Dikteren. Kanskje var det mens han bodde her i Damstredet 1, i det rosa huset som nå er barnehage, at han satt og skrev disse ordene. Kanskje var han i slett lune den dagen og kan hende frydet han seg over blekkflekkene som griset til det nye, fine papiret. Så han ikke sommerfuglen som fløy inn gjennom vinduet og satte seg på lampen? Han som skulle komme til å skrive en hyllest nettopp til “Den første sommerfugl”.

Neste år er det 200 år siden Wergeland ble født, og i den anledning er huset hans blitt pusset opp og malt. Det er ganske fint å ha en gammel dikter som nabo.



Det er ikke minst den gamle trehusbebyggelsen som gjør dette strøket til et så hyggelig strøk å bo i. Som Telthusbakken. Bakken har fått navnet sitt etter et telthus - en militær magasinbygning - som sto øverst oppe ved Gamle Aker kirke på 1700-tallet. I tidligere tider var det fattigfolk som bodde her, slik er det ikke lenger. Når jeg vinner i lotto, kjøper jeg meg kanskje et hus her. Det er forresten god trim å gå opp og ned bakken noen ganger...



Riv skiten! Slik tenkte man om Gamle Aker kirke i 1850-årene. Heldigvis var det noen som satte i gang en bevaringsaksjon, silk at kirken i stedet ble satt i stand. Forresten hadde nok dragen som vokter sølvskatten under kirken våknet til live dersom noen begynte å rive ned det som er Oslos eldste bygg (fra 1100-tallet). I dag står folk i kø for å få lov til å gifte seg her. Kirken er bygd av kalkstein, og i kalksteinen kan man den dag i dag se forstenede blekkspruter. Når man kommer inn i den gamle kirken, stenges nåtiden ute og middelalderen tar over. Jeg syns dette er byens aller vakreste konsertlokale.


Det passer fint å avslutte søndagspromenaden med en tur på “Haugen” - St. Hanshaugen, den store fine parken der man på toppen har utsikt over store deler av byen. Kjøpe med seg en kaffe fra en av de mange trendy kaffebarene i Ullevålsveien og bare sette seg ned og se på livet. La den rare hunden snuse litt på skoen din, se på joggerne og være glad du ikke er i deres sko. Lure litt på hva for en bok han leser, han som har slått seg ned i skyggen under det gamle treet.

I riktig gamle dager pleide man å dumpe hestekadavre i en skråning her, noe som gjorde at stedet en periode gikk under det lite flatterende navnet Mærrahaugen. Det var også her byens boktrykkere kokte sverte, en operasjon som var så farlig at både politi og brannvesen måtte få beskjed. Før første verdenskrig fantes det et stort bur her oppe, med en norsk og en svensk bjørn. De måtte imidlertid avlives i 1917 fordi man ikke greide å skaffe nok mat til dem. Sånne merkelige ting kan man sitte og tenke på mens man ser utover Oslofjorden fra en benk i parken en søndag i slutten av mai.

Faktaopplysningene er hentet fra «Oslo byleksikon»

17 kommentarer:

Jill sa...

Det var jammen en flott tur! Vandrer stadig rundt i disse gatene selv, uten at jeg har visst mye om alle disse husene og stedene. Har (tilsammen) bodde her i strøket såpass mange år, at jeg nesten har glemt å undre meg over mange av disse stedene. Mærrahaugen hadde jeg f.eks aldri hørt før nå. Ikke det med teltet ovenfor Telthusbakken heller.

For den som er interessert i å bryne seg på perspektivtegning er både Telthusbakken og Damstredet å anbefale, det er knapt noen vinkler eller linjer som følger normalen, så der nytter det ikke å jobbe med innøvd fasitt.

Anonym sa...

Nå savnet jeg plutselig Oslo noe aldeles forferdelig! Tror jeg tar meg en tur snart...
Siv

Mdm Bricolleur sa...

Jeg vil også bo på St. Hanshaugen!

Jorid sa...

Det er lett å bli litt "blind" for det man har rundt seg til vanlig. Hadde abstinens de årene jeg ikke bodde i dette området, og var veldig glad den dagen jeg kunne flytte tilbake :-)
Kan godt forestille meg at perspektivtegning i Damstredet og Telthusbakken er en utfordring!

Siv: På tide at du tar deg en tur til Tigerstaden nå :-)

Mdm B: Ja, bare kom!

Spectatia sa...

Dette var moro! Jeg bodde i Collettsgate ved St. Hanshaugen i 19..?? Hm, nå må jeg tenke. Sånn omtrent 1985 var det nok.

Og "Kyssande vind" av Gullberg er utrolig fin. Har du hørt Susanne Alfvengren synge den til egen melodi? Anbefales!

Jorid sa...

Så morsomt - da har du jo vandret i de samme gatene :-)
Har ikke hørt Susanne Alfvengrens versjon, men nå ble jeg veldig nysgjerrig. Fins den på cd?

Katrine K sa...

For en fin beskrivelse, jeg også får litt lengt nå...kjenner godt området fra da jeg selv bodde i Oslo, gikk jo på skole i området.
Fint å vite litt fakta, historie på denne måten er gøy!

JULIE K sa...

...men ååå for en koselig tur dette var da. Ble glad av både bilder og tekst : )

Spectatia sa...

Ja, det gjør den. En samlingsplate fra 2002 som heter "Nakna Mellan Himmel & Jord". :-)

Plask sa...

:-) Dette er jo bydelen min også! Har flyttet et hakk lenger unna nå, men bodde der i over seksten år.
Jeg gikk i den rosa barnehagen!!! Småbarnsavdelingen heter Veslebrunen, etter hesten til Wergeland - og der er det så lavt under taket at flere fedre har pådratt seg hjernerystelse på vei ut eller inn.

Hurra for St. Hanshaugen!

:-) Plask

Jorid sa...

Katrine: Spørs om det ikke må bli en kaffedugnad på St. Hanshaugen snart!

Julie: Det var hyggelig å høre :-)

Spectatia: Takk for ord og toner, likte den veldig godt :-)

Plask: Tenk at du har gått i den rosa barnehagen, jeg tror det må være en koselig barnehage å gå i :-)

Og tusen ganger hurra for St. Hanshaugen!!

Inkan sa...

Oi Jorid- en gang for mange år siden når jeg var i Oslo så såg jeg meg omkring oppe i St Hanshaugen. Jeg liker de gamle trehusen!
Du bor vidunderligt vackert - jeg förstår att du önsker deg ett eget hus där. Av di gamle:) Håper du vinnet på Lotto!
Men jeg visste ikke att Wergeland var född just där och oppvoxen där.
Takk for den fine turen - nå kan man vare virtuelle turister - det er grejt!
Du må ha det gott.

Hobbyfilosofen sa...

Som flere andre begynte jeg også å lengte til Oslo. Selv om det ikke er så lenge siden jeg var en svipptur er det veldig lenge siden jeg har vært på St Haugen... det får jeg gjøre noe med neste gang...

Katrine K sa...

Jeg er med på den kaffedugnaden! Kanskje vi får flere med på dugnad snart?

Plask sa...

(ps: jeg er også gjerne med på kaffedugnad)

annemarie sa...

Flott skildring av denne bydelen. Jeg har bodd der for mange år siden og jeg kjenner at jeg savner den. Fikk lyst til å flytte tilbake dit. Gikk mange turer i området der. I det roaa huset i Damstredet gikk min stedatter i barnehagen, og i kirken ble hun døpt. Det er koselige minner. Flott blogg du har:-)

Jorid sa...

Anne Marie: Tusen takk for hyggelig kommentar! Og visst er det koselig på St. Hanshaugen, kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted :-)