23 juli 2007

Fornøyelig lesning


Jeg humret meg gjennom størsteparten av Mark Haddons nye roman, «Noe til besvær». Tidvis gapskrattet jeg. Men innimellom gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Som da hovedpersonen prøvde seg som amatørkirurg – på seg selv. Skrekkblandet fryd, med andre ord.

George Hall (57) står i prøverommet og prøver en dress han skal kjøpe i anledning begravelsen til en kamerat. Plutselig blir han slått av skrekk. Ikke fordi kameraten er død. Innerst inne har han nemlig alltid syns at mannfolkvitsene hans var en smule slitsomme, og når han skal være helt ærlig, er han lettet over at de ikke skal spille squash sammen lenger. Nei, det er fordi han der og da oppdager en mørk flekk på den ene hoften. George er ikke i tvil: Det er kreft! Og det er bare én ting å gjøre: han må ta livet av seg!

Heldigvis besinner vår mann seg, og i stedet får handlingen gå over stokk og stein. Den førtidspensjonerte George har dessuten andre bekymringer også. Datteren Katie skal gifte seg for andre gang – og ifølge familien for andre gang med feil mann. Ray er flinkere med hendene enn med hodet, og passer ikke helt inn i den litt snobbete familien. Planleggingen av bryllupsfesten er en sentral del av handlingen i romanen. Sønnen Jamie på sin side gjør foreldrene forlegne med sin homofile legning. Og som om ikke dette var nok: Georges kone Jean har innledet et forhold til en av ektemannens tidligere kollegaer. Georges liv blir ikke akkurat lysere av at han blir vitne til et av konas og elskerens intime øyeblikk ¬– i Georges egen seng. Det ligger an til litt av en bryllupsfest...

Vi får ta del i et familieliv rikt på konflikter og forviklinger, og forfatteren har en utrolig evne til å utnytte dette til å skape komiske situasjoner. Når han i tillegg skriver så visuelt at det føles som det bare er en tynn glassplate mellom leseren og figurene, er det nesten så man selv blir deltaker i fiksjonen. Men heldigvis bare nesten. For er det noe jeg er sjeleglad for, er det at jeg slipper unna med å være tilskuer til dette familiedramaet. Det er hendelser som er av en så pinlig karakter at jeg helst vil lukke øynene og ikke lese videre.

«Noe til besvær» er en velskrevet feel good-roman som stikker litt dypere. For selv om det først og fremst er en morsom roman, er den slett ikke uten alvor. Leseren får god innsikt i tankene George tumler med, og det er lett å kjenne seg igjen i redselen hans. Noen og enhver av oss har vel tenkt det verste når vi føler at formen ikke er helt på topp eller vi merker at kroppen forandrer seg. Nettopp det at dette er noe som kan hende oss alle, gjør at det føles nært. Og samtidig på så betryggende avstand at vi kan tillate oss å le av det.

Romanen er oversatt til norsk av Kyrre Haugen Bakke.

7 kommentarer:

Jill sa...

Er på leting etter nytt sengelesestoff og har luktet og fundert på denne. Det får kanskje bli den, da? Andre tips mottas også (jeg har blitt en flittig bruker av lesetipsene/bokanmeldelsene/omtalene dine etterhvert)

:-D

Katrine K sa...

Kanskje jeg også må lese denne da, når jeg bare blir ferdig med den jeg holder på med (du vet jeg bruker litt lang tid). Bra anmeldelse, vi blir fristet!

leselama sa...

Jeg har mer eller mindre fryktet denne. Ikke helt trodd at Mark Haddon klarer å følge opp "Den merkelige hendelsen med hunden den natten". Fryktet å bli skuffet. Men det høres jo ut som om jeg ikke trenger frykte noe som helst. :-) Så bra! Kjenner at det sprer seg en jubel her. :-D Da skal jeg lese den.

Plask sa...

Jeg har denne boken på leseplanen min, så jeg leser ikke anmeldelsen :-O Liker å overraskes fullstendig. Men skal absolutt vende tilbake når boken er lest! Det er jo også moro, å se hva andre fikk ut av den.

:-) Plask

Jorid sa...

Jill: Ja, jeg tror dette kan være høvelig sengelektyre. Veldig hyggelig hvis lesetipsene kan være til nytte! Det kommer nok flere etter hvert.

Katrine: Glad hvis jeg kan friste noen :-) Og husk at lesing ikke er noe mesterskap, man skal ta den tiden man trenger på en bok.

Leselama: Ja, gyv løs på den! Jeg må ellers litt beskjemmet innrømme at jeg tilhører den minoriteten som altså IKKE har lest hendelsen med hunden.... Men en dag...

Plask: Skal bli morsomt å høre hva du syns om den :-)

Spectatia sa...

Endelig har også jeg fått lest denne, og ja, den var absolutt fornøyelig!

Jeg ble til tider litt lei av Haddons iherdige forsøk på å bli verdensmester i korte setninger, men han presterte jo også utrolig mange finurlige synsvinkler og underholdende formuleringer, må jeg si.

Jorid sa...

Spectatia: Så morsomt at du har lest den nå. Noen ganger er det akkurat en sånn bok man trenger :-)