27 august 2007

August

Kunne jeg stanse tiden, hadde jeg kanskje valgt å la klokken stoppe sånn cirka kvart på åtte en av disse kveldene i august når varmen ennå sitter igjen i asfalten. Mens lyset fortsatt har makten over mørket i noen magiske minutter før sola synker i havet.

Snart trekker jeg jakken tettere om meg, som for å verne om minnene om en sommer som snart er forbi. Jeg går hjem til tonene av en fløytespiller som sitter på en benk og ødsler sine såre toner over jorden og minner meg på at alt er forgjengelig. Men inni meg ligger forventningene om at noe jeg ennå ikke vet hva er, venter på meg.

6 kommentarer:

leselama sa...

Vakkert formulert! Tror det der var noe av det fineste jeg har lest om august på lenge. :-)

Jorid sa...

Leselama: Takk, søte du :-)

Jill sa...

Så flott. Tror jeg også kunne tenke med et stoppetiden-pause rundt kvart på åtte :-)

Katrine K sa...

Kjempenydelig skrevet, akkurat slik er august. Håper du snart finner det som venter på deg et sted...!
Likte så godt det med varmen som satt igjen i asfalten.

Mdm Bricolleur sa...

Vakker beskrivelse av august! Det å finne seg en varm flekk på asfalten eller svaberget å stå barbent på, det kan kanskje väre det beste i verden.

Selv sitter jeg her i balkongdöråpningen og soler meg selvom det er kaldt. Jeg har kort kjole, ullströmper og ullgenser. Nå er det höst. Og for bare tre dager siden var det 25 grader i lufta...

Jorid sa...

Jill: Takk :-) Og den som kunne stoppe tiden en gang iblant...

Katrine: Takk for fine ord :-)

Mdm B: Jeg kan nesten se deg der du sitter :-)