30 august 2007

Roman og reiseskildring i ett

Noen ganger har jeg ikke annet krav til en bok enn at den skal underholde meg. Det gjør «Øya» av Victoria Hislop.

Hvis du leter etter nyskapende språk, en innviklet komposisjon eller søker svar på de store spørsmålene i livet, har du kommet feil. I stedet får du ta del i opprullingen av en dramatisk familiehistorie fra Kreta. «Øya» er en bok i underholdningssjangeren, og som sådan fungerer den utmerket.

Alexis Fielding vet nesten ingen ting om morens fortid. Alt Sofia har fortalt, er at hun vokste opp i en liten landsby på Kreta, før hun giftet seg og flyttet til London. Når Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, får hun et brev fra moren med på ferden. Et brev Alexis får beskjed om å gi til morens gamle venninne Fotini. I brevet ber Sofia Fotini fortelle Alexis familiens historie.

Når Alexis kommer til Pláka på Kreta, oppdager hun at utenfor landsbyen ligger Spinalónga. Dette er en fraflyttet øy som i mange år fungerte som koloni for spedalske – og et sted for vonde minner. I Pláka får hun også endelig høre historien moren i alle år har holdt skjult for henne. Vi får fortellingen om Alexis’ oldemor Eleni og hennes døtre og om en familie som har vært hjemsøkt av tragedie, krig og lidenskap.

Historien er rørende, på grensen til det sentimentale, men jeg lar meg likevel overbevise. Det er kanskje nettopp det som er styrken ved denne romanen, det at den ikke kan la leseren forbli uberørt. Personene smyger seg inn under skjorta på deg mens du leser, samtidig som du fornemmer både farger og lukter. Romanen blir på denne måten også en reisekildring. I alle fall blir jeg som aldri har vært på Kreta nysgjerrig og får lyst til å pakke kofferten.

I tillegg formidler Victoria Hislop kunnskap om en sykdom – lepra, eller spedalskhet – som alltid har virket svært skremmende på folk. En sykdom der vi lett ser for oss deformerte kropper og ansikter fulle av byller. Denne romanen viser at de fleste som fikk denne sykdommen ikke ble så hardt angrepet og at mange var i stand til å leve tilnærmet normale liv. Det verste var kanskje alle fordommene de ble møtt med, og det at de ble utstøtt av samfunnet.

Når jeg først er inne på temaet spedalskhet, må jeg også benytte anledningen til å anbefale en norsk barnebok som handler om dette: Mette Newths «Det mørke lyset» (Aschehoug 1995). Den handler om en ung jentes liv blant de spedalske på St. Jørgens hospital i Bergen på første halvdel av 1800-tallet. Velskrevet og varm, den også.

Når det gjelder «Øya», er det historien i seg selv og forfatterens evne til å formidle den som gjør dette til en god bok for meg. En bok som ikke etterlater meg i undring eller opposisjon, bare med en følelse av å ha vært borte fra hverdagen en stund, i et annet land, i en annen tid. «Øya» er en tåreperse med troverdighet.

Romanen er oversatt til norsk av Jan Schei og er utgitt av Schibsted Forlagene (2007).

7 kommentarer:

Heidi Fleiss sa...

Jeg resier til Kreta i slutten av september, kanskje den er noe å ta med seg på turen?

Jorid sa...

Heidi: Din heldiggris! Og jeg tror denne boken kan passe bra som reiselektyre :-)

leselama sa...

Akkurat ja, her dukker denne "Øya" opp igjen. ;-) Snodig det her, hvordan bøker insisterer seg fram. Fin, fin lesning. Høres ut som om "Øya" virkelig er verdt "et les". Bare fornemmelsen av Kreta... Kreta er jo aldeles nydelig da. Mmmm....

Lothiane sa...

Jeg har nettopp linket til denne posten fra min siste bloggpost. Tror jammen det skal bli neste bok på leselista mi. :)

Jorid sa...

Leselama: Høres ut som du har vært på Kreta... Og jeg SKAL altså dit før eller senere, det har jeg bestemt meg for :-)

Lothiane: Så hyggelig :-)

lothiane sa...

Jeg ser jeg tidligere har linket til denne posten. Nå har jeg gjort det igjen, ettersom jeg endelig har fått lest boka. Den er virkelig fin, synes jeg! Fikk plutselig lyst til å besøke Kreta selv, og det har jeg aldri tenkt på før. :)

Interessant å lære mer om spedalskhet også, jeg visste knapt nok hva det var og føler jeg fikk mer innsikt og forståelse gjennom boka. God folkeopplysning altså, i tillegg til god underholdning.

Jorid sa...

Lothiane: Så fin tilbakemelding! Helt enig i at den forener underholdning og folkeopplysning på en veldig fin måte.