21 august 2007

Roman som har gått i glemmeboken

«Sorte lå Gan gårds hus med sitt søvnige ekko, og trerøttene skalv nede i haven. Sol kom gnistrende ved sommertid, klar og sterk som bare sommersol kan gnistre. Maktet ikke gnistre i noe på Gan: Ikke i en taksten på mønet. Ikke i en enslig rute. Det torde da tjene som en lignelse dette, hvordan Gan gård ved sjøen nu ikke lenger hørte dagen til, slik den lukket seg sammen, tett og tverr, og sov i sin falne storhet.»

Slik åpner Ragnhild Jølsens (1875–1908) roman «Rikka Gan», som kom ut i 1904, og åpningen slår an tonen for resten av denne korte romanen. For oss som liker depressive fortellinger, er denne romanen et funn. Samtidig som Ragnhild Jølsen gjør hyppig bruk av elementer fra folketroen, er det også en moderne psykologisk roman og et sterkt kvinneportrett.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gan er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Gården blir imidlertid solgt til den rike Mattias Aga. Etterkommerne av Torsen-slekten får lov til å bo på Gan, men de bor på nåde, og Rikka må stille kroppen sin til disposisjon for Aga. Tre barn som fødes i dølgsmål må alle late livet som nyfødte, noe som bare blir antydet i romanen. Ingenting blir sagt rett ut, men er pakket inn i mystikkens slør. Det som er spesielt med Gan gård, er at den går i arv fra mor til datter, ikke fra far til sønn. Kvinneskikkelsene i denne slekten er sterke, mens mennene stort sett er puslinger.

Det er lett å lese «Rikka Gan» i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på storgården Ekeberg i Enebakk, men faren, som hadde etablert en fyrstikkfabrikk, gikk konkurs og slektsgården måtte selges. Familien flyttet da til Kristiania, der de bodde noen år før de flyttet tilbake til en mindre gård i Enebakk. Ragnhild Jølsen var svært knyttet til stedet og det var hardt for henne å måtte forlate gården.

Det er noe mystisk over både Rikka og Gan gård ved sjøen. Dette er ingen roman med lykkelig slutt. Ifølge hovedpersonen selv er det skjebnen som har bestemt hennes liv, og hun lever like mye i fortiden som i nåtiden. Det blir en slags psykologisk skrekkroman, i grenselandet mellom fantasi og virkelighet. Det er noe med skikkelsen Rikka Gan som griper meg og samtidig ryster meg, og jeg blir trukket inn i historien og landskapet. Språket til Ragnhild Jølsen er fullt av symboler, og det er veldig poetisk med sin rytme og sine gjentakelser.

Ragnhild Jølsen selv sa om «Rikka Gan»: “Jeg har lagt min egen sjæl i denne bog, og for mig vil den sikkert altid stå som den sandeste og bedste.”

Ragnhild Jølsen hadde et kort og dramatisk liv. Hun levde blant bohemene i Kristiania, utdannet seg til billedhugger og rakk å skrive fem bøker før hun i 1908 selv valgte å gjøre slutt på livet.

De som vil vite mer om Ragnhild Jølsen og hennes liv, kan lese Jens Bjørneboes halvdokumentariske roman om henne: «Drømmen og hjulet», som kom ut i 1964. Kari Christensen har skrevet en biografi om Raghild Jølsen: «Portrett på mørk treplate» (Aschehoug 1989).

2 kommentarer:

Gjennom ordene sa...

Har nettopp lest den, og skulle legge ut noen ord om boken, så kom jeg over dine flotte ord om boken her, og linker til deg i stedet: )

Jorid sa...

Så hyggelig :-)