20 september 2007

Deilig dystert fra Danmark

Knud Romers roman «Den som blunker er redd for døden» er så vond at den egentlig ikke er til å holde ut. Men så er den så vakkert skrevet at lesningen blir som en besettelse.

Romanens forteller er Knud Romer. Han bor sammen med sin danske far og tyske mor i byen Nykøbing Falster. Om denne byen sier han: «Nykøbing Falster er en by som er så liten at den slutter før den har begynt. Hvis du er inne, kan du ikke komme ut - og hvis du er utenfor, kan du ikke komme inn. Her ble jeg født i 1960, og det var det nærmeste jeg kunne komme ikke å finnes.»

Morens første ektemann ble henrettet under krigen på grunn av forræderi mot Hitler. Siden havner Knuds mor tilfeldigvis i Danmark, og her treffer hun den nye mannen i sitt liv og får sitt eneste barn. Men i den lille byen blir hun aldri annet enn Hitler-kjerring og tyskersvin. («Moren min var en verdensdame som var havnet ved verdens ende».) Knuds far jobber i forsikringsbransjen og er en pedant av dimensjoner. («Han var tvers igjennom korrekt – samvittigheten hans var like ren som skjorten hans.») Familien er isolert, utstøtt av nærmiljøet. Knud blir mobbet på skolen og har ingen venner, men dikter opp muntre historier for moren om hva han opplever. Mens moren trøster seg med vodka. Og ingen ser barnet som blir frarøvet en barndom...

I tillegg til skildringen av jeg-fortellerens egen oppvekst i Danmark på 60- og 70-tallet, får vi også historien om besteforeldrene på begge sider, samt tanter og onkler. De er sterke personligheter, men for de fleste gjelder det at det meste av det de tar seg til, går galt. Ikke fordi de er udugelige, men fordi de ikke har marginene på sin side. Til sammen fremstår de som et menasjeri av forkrøplete sjeler, og de er med på å gjøre denne romanen til et eventyr av en bok.

Forfatteren forteller sin historie på en forførende måte, i et tonefall som kaller både på latter og tårer. Det er godt gjort, særlig med tanke på at boken delvis bygger på forfatterens egen oppvekst. Knud Romer skildrer det vonde på en nøktern måte, derfor virker det også ekstra sterkt. Innimellom kommer noen fantastiske avsnitt som løfter historien opp fra det hverdagslige og slår beina vekk under all elendigheten. Det er noe lunt, lettere absurd over denne romanen, som til tross for sine sparsomme 150 sider rommer svært mye.

Knud Romer har noen formuleringer som er så fine at de får tærne til å krølle seg. Han skriver for eksempel om morfar: «Han sto for alt som var strengt og hardt og gjorde vondt. Han var den øverste knappen i skjorten. Han var tennene i kammen når man ble vannkjemmet.» Og om hvordan et måltid kan fortone seg: «Vi satte oss og fulgte ritualet og sa det samme og gjorde det samme, og bestikket klirret og spilte et klokkespill på porselenet om angsten for å gå i stykker.»

Det handler om å falle utenfor, og likevel greie å overleve – på tross av alt. Hvorfor Knud ikke går til grunne, slik mange andre i familien, er et interessant spørsmål. Kanskje er det fordi han har et stoff i seg som blant annet gjør ham i stand til å sette ord på opplevelsene, og på den måten også greie å skape den nødvendige distansen.

Knud Romer har selv sagt at han føler et slektskap med Lars Saabye Christensen, og «Den som blunker er redd for døden» vekket til live noen av de samme følelsene som da jeg leste «Maskeblomstfamilien». Dette er en bok jeg kan komme til få varige men av.

Romanen er oversatt til norsk av Markus Midré, og utgitt på Damm.

5 kommentarer:

leselama sa...

You did it again! Du er veldig flink til å få meg til å få lyst til å lese bøker du skriver om. Det er med skrekkblandet fryd jeg leser bokanmeldelsene dine. Enda en bok jeg vil lese. Enda en i den digre, digre haugen av uleste bøker. Men det er jo et aldeles vidunderlig problem da, et berg av uleste bøker man har lyst til å angripe - borre seg vei gjennom, tære på, nyte... Så bare fortsett å skriv nydelig om bøker, du! Jeg gleder meg som en unge hver gang jeg ser du har et nytt innlegg om noe du har lest. :-)

Mdm Bricolleur sa...

Du beskriver så fint, Jorid. Jeg må si meg enig med Leselama; du får meg alltid til å ville lese nye böker. Takk for alle fine tips du gir.

Jorid sa...

Leselama og Mdm B: Tusen takk, jenter! Veldig hyggelige tilbakemeldinger å få :-)

Siri sa...

Tusen takk for at du minnet meg om denne boken! Jeg hørte om den for evigheter siden, og ville så gjerne lese den, men så glemte jeg det.

Og hvorfor i alle vide verden har jeg ikke sett den fantastiske bloggen din før? Nå må jeg jammen gå gjennom fra ende til annen.

Jorid sa...

Siri: Så hyggelig at du fant veien hit - og tusen takk for fine ord som varmer godt :-)