27 september 2007

Fantasiforløsere


"Etter at far døde og søstrene mine og jeg gikk gjennom brev og andre papirer for å bestemme hva vi skulle ta vare på og hva vi skulle kaste, kom jeg en dag over en grønn liten boks. Oppi boksen lå det en nøkkelring med syv nøkler i ulike størrelser. Til ringen hadde far festet en lapp der det sto "ukjente nøkler". Nå har jeg alltid disse nøklene i nærheten når jeg skriver. De er blitt et symbol på selve skrivingen, de åpner døren inn til fiksjonen." Dette er det forfatter Siri Hustvedt (bl.a. What I Loved) som sier i en av mine sist ervervede bokskatter fra Amazon: How I Write. The Secret Lives of Authors.

Dette er virkelig en fin og forseggjort bok som i tekst og bilder forteller om hva som inspirerer 67 ulike britiske og amerikanske forfattere. Jeg syns det er veldig spennende å høre om hva det er som inspirerer forfattere - og andre - til å skape, og da er denne boken som en eventyrbok.

Her får jeg vite at Jonathan Franzen (bl.a The Corrections) må sitte og skrive i en knirkete gammel kontorstol han fant i en søppelkontainer i New York i 1982. Isabel Young (bl.a Lionboy-bøkene) samler på mennesker, det vil si passbilder hun finner på gaten og som hun dikter opp historier om. A.S. Byatt (bl.a. Possession) har det hun kaller "a Cabinet of Curiosities", som består av ting hun har samlet fra ulike steder, deriblant en stein fra Norge.

Michel Faber (bl.a. The Crimson Petal and the White) må ha en kopp traktekaffe og et ferskt wienerbrød fra sin favorittbaker presis kl 08:15 om morgenen. Audrey Niffenegger (bl.a The Time Traveller's Wife) har hodet til en kvinnelig helgen stående ved siden av datamaskinen. For å minne henne på at det er tålmodigheten som skaper kunst, og at til slutt vil de riktige ordene komme.

Nå kunne det være morsomt å høre hva dere der ute blir inspirert av. Hva er det som får tankene deres til å snurre, kameraene til å klikke, malerpenslene til å danse og blekket til å sprute?

Selv blir jeg ofte tiltrukket av gamle bilder med ukjente mennesker fra en annen tid. Som dette bildet som jeg fant i en bruktbutikk i går, med tre unge, alvorstunge damer. Undres på hvordan det gikk med dem...

11 kommentarer:

Mdm Bricolleur sa...

Det er utrolig spennende å få vite hva andre inspireres av! Jeg inspireres ofte av andre kunstarter enn arkitektur. Det er så lett å lage kopier om man inspireres av samme kunstart!
Jeg tror jeg skal tenke litt på det, og svare litt mer utfyllende senere. Det kan godt hende at det blir et eget innlegg også, som med mennesket og kunsten.
Og den boka tror jeg at jeg vil kjöpe!

Lothiane sa...

Nydelig foto!

Interessant med de nøklene, det blir jo en evig kime til undren... og sånt skapes det historier av. :)

Jeg er ganske "enkel", tror jeg. Jeg kan sette på musikk og ha det litt rolig rundt meg, og dermed setter det i gang i hodet mitt. Ikke alltid, men ofte. Det er en stund siden det har vært den store inspirasjonen, men sånt går jo i bølger.

En setning i en bok kan også inspirere. Eller noe en eller annen sier. Egentlig er det ganske mye som kan sette hjernen i sving, når jeg bare er mottakelig.

Men jeg har ingen ting jeg må ha foran meg... kanskje jeg skal lete opp en inspirasjonsgjenstand. :)

Jorid sa...

Mdm B: Visst er det spennende! Og jeg tror du har rett med hensyn til kopiering, det fins en del eksempler på forfattere som prøver å etterligne sine forbilder - og som ikke når helt opp...
Morsomt hvis det blir et eget innlegg på bloggen din :-)

Lothiane: Ja, det var noe med de damene :-)
Veldig kjekt å høre om hva som inspirerer deg - takk for fin kommentar!

Spectatia sa...

Dette var interessant. :-)

Selv bedriver jeg ikke kreativ skriving på den måten, men hvis jeg tar fram det knippet med gamle ukjente nøkler jeg vet at jeg har liggende et sted, en av helgenbildene mine, noen gamle fotografier, tar fram den gamle kontorsstolen som nesten ikke hang sammen lengre og til slutt løper ned til butikken og kjøper et wienerbrød ... DA blir det kanskje kreativ skriving her i gården også. ;-)

Jorid sa...

Spectatia: Go for it, girl! Og jeg forventer at resultatet legges ut på bloggen din ;-)

Sesselja sa...

Takk for tips om bok! Den virker som den er midt i blinken for meg som liker å lese om forfattere.

Mdm Bricolleur sa...

Nå har jeg fått skrevet et svar på min egen blogg. Det ble, som forventet/fryktet, lengre enn hva en kommentar skulle kunne väre...

Hobbyfilosofen sa...

Ja, dette var interessant. Og så mye rart forfatterne i boken har for seg for å få skrevet. Det er kanskje derfor omtales i boken? Om de bare setter seg ned og spyr ut historier på løpende bånd blir det liksom ikke like spennende.

Selv har jeg ikke noe ritual jeg må gjennom for å begynne å skrive. Ikke ennå. Likevel er det situasjoner som øker produktiviteten. For eksempel om man må skrive noe. Som når jeg gikk på kurs og vi hadde skriveøvelser. Eller når jeg skulle levere noe til neste gang. Så jeg behøver kanskje litt press.

Det stemmer ikke alltid. Andre ganger bobler en idé eller tanke til overflaten av min bevissthet og tar all oppmerksomhet. Da er det bare å sette seg og skrive, eller, om man ikke kan unnvære hele nattes søvn, notere ned tanken eller idéen. For disse boblene kommer gjerne når solen har gått ned.

Så liker jeg jo utfordringer, det er jo litt beslektet med det presset på kurset, men kan være i helt andre sammenhenger. For eksempel noen som legger en utfordring på bloggen.

Utfordringen og presset stammer nok fra at jeg på skolen alltid, eller i hvert fall ofte, likte å ha prøver, tentamen og eksamen. Man fikk fokusere fullt og helt på denne ene oppgaven, leve i sin egen lille verden, uten nevneverdige forstyrrelser. Etterpå var det ikke alltid jeg husket hva jeg hadde svart.

Jorid sa...

Sesselja: Bare hyggelig! Og trivelig at du stakk innom :-)

Mdm B: Gleder meg til å lese!

Hobbyfilosofen: Det er vel et eller annet med at vi liker å holde på det romantiske bildet med kunstnerne og inspirasjonen. I 99 prosent av tilfellene er det vel heller snakk om hardt arbeid...
Dette med press er nok vesentlig for mange av oss. Deadline er fine greier! Jeg likte også å ha eksamen - og fikk mange reaksjoner, noen syntes nok det var litt perverst med sånne lyster :-)

Oda sa...

Nå har jeg hatt blogglesepause noen dager, og så kommer jeg tilbake og får lese denne fine posten!

Inspirasjon er spennende, og viktigere enn folk vil innrømme for tiden, tror jeg, nå er det jo moderne å påstå at kunstnere og forfattere bare har et "arbeide" som alle andre, og at alt som trengs er selvdisiplin (men jeg sier ikke at selvdisiplin er uviktig altså…)

Det som inspirerer meg er nesten alltid mennesker. Enten direkte, gjennom noe de sier eller gjør, noe jeg ser eller hører, et ansiktsuttrykk, noen ord. Eller indirekte, ved at det kan sparke igang noe å være i samme rom som andre, merke energien, for eksempel når jeg sitter på kafé og lar tankene fly, eller med ei notatbok i hånda, da skjer det helt andre ting i hodet enn hvis jeg sitter med det samme arket alene hjemme i leiligheten.

(Andre ganger kan stillhet være nødvendig. Men da for å synke inn i seg selv, finne det indre trykket, som kanskje også er en form for inspirasjon, eller ekspirasjon?)

Jorid sa...

Oda: Tusen takk for inspirerende kommentar! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Veldig spennende å bare sitte og observere andre mennesker. Syns det kan være ekstra fint i utlandet, i land der jeg ikke forstår språket. Kanskje fordi det er lettere å dikte historier om folk når ordene deres ikke kommer i veien - selv om det er ordene man jakter på. Hmm, dette ble visst litt underlig formulert...
Ekspirasjon var forresten et flott ord :-)