16 september 2007

Leseluksus

Jeg har hatt en mistanke om det lenge, og i løpet av sommeren og høsten har jeg fått det bekreftet: Det leses mer enn noen gang! Jeg begynte for alvor å legge merke til det da jeg reiste på ferie i sommer og ventet på flyet på Gardermoen. Mens man tidligere ikke så ansikter for bare aviser, er det nå stadig flere som sitter fordypet i en bok. Hjertet mitt gjorde et ekstra hopp da jeg ble stående ved siden av en ung jente ved utgangen som sto og leste en av mine favoritter: Storm i juni av Irène Némirovsky. Inne på flyet havnet jeg ved siden av en solhungrig dame som leste Paulo Coelhos Veronika vil dø, og jeg ble sittende og lure på hva det er med denne Coelho.

For et par uker siden var jeg der igjen, på vei til Trondheim denne gangen. Jeg ble sittende ved siden av noen unge mennesker på jobbreise. Hva de snakket om kl. 07.00 en onsdags morgen? Romanen Wonderboy av Henrik Langeland. Jenta i følget truet med å slenga boka veggimellom, for hun var så utrolig provosert av hovedpersonen. På veien hjem ble jeg stående i kø bak en ung mann som sto og leste Sauejakten av Haruki Murakami. Hjertet til å bykse igjen!

Det var etter det at jeg virkelig begynte å se meg rundt. Og da oppdaget jeg at det sitter jo folk og leser nesten overalt. Det kryr av dem i parken en søndag mens sola fortsatt har overtaket på høsten, de sitter på bussholdeplassen og leser, på toget, på kafé, ja en dag så jeg sågar en mann som faktisk greide både å gå og lese samtidig....

Derfor var det ingen stor overraskelse da avisene i forrige uke plutselig kunne avsløre framtidens luksus: "Mens luksus for mange forbindes med å flashe materiell velstand, kommer fokuset til å endre seg markant frem mot 2017. Stikkordet er tid - masser av tid", sto det å lese på dn.no. Masser av tid til å lese altså! Slik velger i alle fall jeg å tolke det, og det bekrefter jo det jeg har funnet ut i mine uvitenskapelige observasjoner.

Selv har jeg begynt å gjøre det til en sport å finne ut hvilke bøker folk leser - uten å spørre dem. Så får jeg strekt litt på kroppen i tillegg. Og sannelig er det ikke en fin måte å skaffe seg nye lesetips på også. Forrige helg gikk jeg forbi en mann som satt på gravlunden og leste. Denne var lett match, for han holdt boken beleilig opp foran ansiktet og jeg noterte meg straks tittelen: Manden der plantede træer. Videre undersøkelser viste at den er skrevet av den franske forfatteren Jean Giono (1895-1970) og at L'homme qui plantait des arbres kom ut i 1953. I en dansk avis blir den karakterisert som en liten perle av en bok. Jeg trenger vel ikke å si at den allerede er under bestilling?

I trygg forvissing om at jeg er trendy, har jeg nå tenkt å tilbringe resten av dagen på sofaen i selskap med mine forfattervenner. Øverst i bunken ligger Frode Grytten. I sin nye novellesamling, Rom ved havet, rom i byen, har han latt seg inspirere av ti malerier av min favorittmaler Edward Hopper. "Passer aller best for melankolsk anlagte romantikere", sier Dagbladets anmelder. Det ligger an til å bli en bra søndag, sier jeg.

8 kommentarer:

Oda sa...

Fin post! Bra hvis dette er den nye trenden, det må da være ganske klima- og antiforbruksvennlig? (ihvertfall hvis vi låner bøkene av hverandre, istedenfor at hver kjøper sin)

othilie sa...

Jeg tar sjelden t-bane for tiden men tok den en tidlig morgen for et par uker siden og la merke til akkurat det samme, det var utrolig mange bøker som var å se i den overfylte vogna. Flere stod og leste i en bok mens de holdt seg fast. Å lese er en bra ting.

I ferien da jeg hadde tid til å lese selv ble jeg frustrert da alt som var å oppdrive av paperbacks var krimromaner på mitt feriested oppe i nord. Jeg er som deg, nysgjerrig på hva folk leser men skyr igrunnen nevnte sjanger, lett fordomsfull som jeg er. Og tok meg i å lure på hvor mange av de som satt i t-banevogna som leste en krimbok...

Er en/blir en det en leser? (svaret er visst NEI, men det du leser må da si noe om deg???) Jeg blir i det hele tatt ganske så fascinert av å se så mange på ett sted som leser.

Spectatia sa...

Ha ha! Den øvelsen bedriver jeg på t-banen innimellom også. *Hvis jeg står sånn, og lener meg litt sånn, så ser det ut som jeg titter på det der borte mens jeg egentlig prøver å få øye på boktittelen* En morsomt sport, men noen ganger blir man skuffet også.

Boka av Grytten hørtes interessant ut. Hoppers malerier er SÅ fine - forstår at de kan inspirere. Har sett flere bøker som bruker dem på omslaget også. Blir nysgjerrig på hva Grytten assosierer til dem.

leselama sa...

Ikke bare jeg som er nysgjerrig på hva andre leser altså. Stas! Og en nyttig sport også, når det kan medføre at man blir utsatt for potensielle leselykker. Høres ut som om han Jean Giono kunne vært noe å utforske for flere enn deg. ;-)

For øvrig lo jeg godt av tittelen - "Manden der plantede træer" - siden den passet så flott inn i omgivelsene på gravlunden liksom. Der er det trær der! Du skulle nesten tatt bilde av ham. ;-)

Oda sa...

Leselama: Hun tok jo bilde av ham. Med ord ;-)

Jorid sa...

Oda: Bra hvis det lar seg gjøre å kombinere mote og miljø :-) Vi får slå et slag for biblioteket i samme slengen!

Othilie: Så morsomt at du også la merke til det samme! Og lesing er definitivt en bra ting :-)
Det er nok veldig mange som leser krim, det er jo en sjanger som er veldig lett tilgjengelig - og som får mye oppmerksomhet i media. Litt dumt at det stort sett er de samme forfatterne som hele tiden blir trukket fram - det er så mange andre som hadde fortjent å bli synlig!
Og om man blir det man leser. DET er jo et stort og spennende spørsmål...
Hyggelig at du kom på besøk, forresten :-)

Spectatia: He-he, ja noen ganger er det nok best å IKKE finne ut hva folk leser... Men en artig sport for oss litt makelig anlagte :-). Ja nå snakker jeg bare for meg selv, altså...

Og det var forresten mange fine noveller i den Grytten-samlingen.

Leselama: Kjekt for en gangs skyld å kunne være "sporty" :-)
Ha-ha, jeg hadde faktisk ikke tenkt på det før, at den tittelen passet til gravlunden. Og den passer jo faktisk ekstra godt nå, for tidligere i år gikk Kirkevergen løs med motorsag og sagde ned alle de 60 gamle kastanjetrærne på gravlunden. Et par av dem hadde begynt å miste grener, og konklusjonen var at trærne var farlige for de som jobbet på gravlunden, og for oss som ferdes der... Jeg savner kastanjenøttene som pleide å falle ned med små "dump" i bakken. Ikke fikk jeg dem i hodet, heller...
Og jeg har mange ganger hatt lyst til å ta bilde av alle disse lesehestene jeg har observert rundt omkring :-)

Spectatia sa...

Om man blir hva man leser? Ja, det mener i hvert fall denne svenske bloggeren:

http://pinkunicornblog.blogspot.com/

Jorid sa...

Spectatia: Takk for tips - alltid fint å oppdage nye blogger :-)