07 september 2007

Romantikk på gravlunden

Jeg har en vakker gammel kirkegård, Vår Frelsers Gravlund, som nærmeste nabo. På vei til byen går jeg ofte gjennom gravlunden, og da passerer jeg et helt spesielt gravsted. Her hviler Justus Heinrich Schwensen (1800-1877) og Johanne Cathrine Schwensen, født Möller (1814-1904).

Jeg har ikke funnet ut mer om dem enn at Justus Heinrich var født i Danmark, at han reiste til Christiania da han var 24 år og giftet seg med Johanne Cathrine, kalt Cathinka, i november 1832. Justus ble ansatt hos en grosserer og startet etter hvert sin egen forretning, før han ble bankdirektør og grunnla Creditbanken. Justus og Cathinka hadde ingen barn, og pengene de etterlot seg ble blant annet brukt til velgjørende formål i Christiania.

Men det er ikke derfor jeg ofte stopper opp akkurat ved dette stedet. Det er på grunn av trærne på graven. De to trærne har nemlig vokst sammen, som et symbol på evig troskap også i døden.

Dette får meg til å tenke på historien i en av bøkene jeg kjøpte på det tidligere omtalte bakgårdssalget: Tristan og Isolde, et av de mest berømte kjæresteparene i litteraturhistorien.

I motsetning til Justus og Cathinka, var ikke Tristan og Isolde så heldige at de kunne gifte seg. De elsket hverandre, men Isolde var lovet bort til en annen mann. De møttes i hemmelighet, men det ble oppdaget, og Tristan ble sendt vekk. Historien ender som seg hør og bør på tragisk vis. De elskende dør, men selv ikke i døden kan noen skille dem. De blir begravd på hver sin side av kirken, men om natten springer det opp fra Tristans grav en grønn og løvrik rosenbusk som vokser opp over kirkens tak og senker seg ned i Isoldes grav.

En annen ulykkelig kjærlighetshistorie med lignende utgang, er folkevisa om Bendik og Årolilja. Bendik er ikke bra nok som svigersønn for Åroliljas far, som er konge, og Bendik blir tatt av dage. Da brister Åroliljas hjerte. Bendik blir gravlagt nordom kirken, Årolilja sørom, men:

Det voks upp av deires grefti
Tvo fagre liljegreinir;
dei krøktes ihop ivi kyrkjedynni -
der stend dei kongjen åt meine.

9 kommentarer:

Lothiane sa...

Åh så vakkert! :) Det er romantisk det... *snufs*

:)

Jorid sa...

Sukk hjerte, men brist ikke... Og jeg elsker triste historier :-)

leselama sa...

Nydelig innlegg! :-)

Alt sammen. Vår Frelsers Gravlund er nydelig. Tristan og Isolde er nydelig. Bendik og Årolilja er nydelig. Og måten du forteller om det på. Nydelig, altså. Ordet er nydelig. :-)

Jorid sa...

Leselama: Åh, jeg syns DU er nydelig, jeg :-)

Spectatia sa...

Kule trær, og schtilig måte å schtave Schwensen på. ;-)

Jorid sa...

He-he, ja det er schikkelig schwung over det :-)

Bjørnen sa...

Jeg er i slekt med denne Schwensen! Kan også nevne at han var med på å stifte Frydenlund Bryggeri. Er også en liten gate i Oslo oppkalt etter han, på St.Hanshaugen.

Jorid sa...

Bjørnen: Så morsomt at du er i slekt med ham - og at du fant veien hit :-)
Det har aldri slått meg at det er ham Schwensens gate har fått navnet sitt etter, så nå lærte jeg noe nytt!

Sun sa...

Jeg har lett etter en oversettelse av bendik og årolilja!

Takk :)