02 oktober 2007

En messe verdt

Det er Göteborg, det er september, det er bokmesse. Jeg har kommet med toget fra Oslo, og tenker at det ikke er noe annet sted i verden jeg ville ha vært akkurat nå. Tradisjonen tro lader jeg opp med lunsj på kafeen i Akademibokhandeln, sånn omtrent halvveis til messeområdet. Jeg er på stadiet forventning.

Så vandrer jeg oppover Avenyn, føttene finner veien av seg selv og snart er jeg inne i det forjettede land. Bøker overalt! Der sitter Liza Marklund og signerer sin nyeste roman, myser over brilleglassene mot køen som blir lengre og lengre. Deckardrottningen som på et seminar senere på dagen blir utpekt til å ha det sterkeste merkenavnet blant svenske forfattere.

Fra det rikholdige programmet velger jeg meg ut et foredrag av argentinske Alberto Manguel, kjent for boken «En historie om lesing». Nå har han skrevet om bibliotekene i en bok som nylig er kommet på svensk: «Nattens bibliotek». Manguel har 35 000 bøker i sitt private bibliotek, og er overbevist om at bøkene formerer seg om natten. «Amen», sier jeg inni meg. Jeg er på stadiet oppstemthet.

Hei, hvor det går! Jeg baner meg vei gjennom folkemengden, napper med meg en brosjyre her, en katalog der. Stopper opp for å høre Torgny Lindgren snakke om sin nye roman, «Norrlands Akvavit». Jeg må smile når jeg går forbi standen til «Sveriges frimärksungdom». Ingen av dem som står der er en dag under 40. Jeg kjøper en pocketbok til 25 kroner hos Adlibris («Nu vill jag sjunga dig milda sånger» av Linda Olsson). Damen foran meg i køen kjøper for 900 kroner. Jeg må fram med kalkulatoren for å finne ut at det blir 36 bøker.

Så, etter cirka fem timer, skjer det noe. Jeg er på vei inn i et nytt stadium: utmattelse. Jeg registrerer knapt at Noas Ark har havarert. Puslespillbitene ligger strødd utenfor standen til det kristne forlaget. Det er varmt, jeg må sette meg, men finner ingen stol. Jeg vil avkjøle meg og kjøper en mjukglass, men blir kvalm etter den tredje munnfullen og kaster den. Dessuten skjærer hankene på de tunge plastposene seg inn i fingrene mine og jeg greier ikke å konsentrere meg. Jeg bestemmer meg for å finne det særeste foredraget i håp om at det ikke er så mange andre der. Slik går det til at jeg blir kjent med 1800-tallsforfatterinnen Emilie Flygare-Carlén.

Nærkontakten med mine medmennesker begynner å kjennes som en belastning, bokstavelig talt. Det er faktisk ikke så greit når man er ganske liten å havne midt mellom store, barmfagre damer. Det skyldes på Jan Guillou, det er så mange som vil ha navnetrekket hans i boken sin. Forstå det den som kan. Jeg tror forresten noen må ha klonet den mannen, for ti minutter senere ser jeg ham på et annet sted. Og ti minutter etter der igjen...

«Jag är trött, jag med!» skriker mann til dame. De skarpe svenske stemmene borer seg inn i hodet mitt. Jeg er faretruende nær resignasjonen. Jeg har fått tråkket av meg høyre sko fem ganger i løpet av den siste halve timen og en tjukk mann har rapet rett inn i øret mitt. Jeg strekker ikke lenger ut hånden når noen vil gi meg siste nytt på bokfronten, orker ikke feste blikket. På et eller annet vis greier jeg å komme meg ut, finner veien til jernbanestasjonen og setter meg på toget i retning Oslo. Det er ikke før toget har passert Halden at jeg begynner å ta meg inn igjen. Da regner jeg ut at det er 361 dager igjen til neste bokmesse i Göteborg.

Og jo, jeg kjenner allerede en viss forventning...

6 kommentarer:

Hobbyfilosofen sa...

Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur... ;-)

Det høres jo litt slitsomt ut, spesielt på slutten, men spennende og opplevelsesrikt. Og du får fram alle aspekter... Likte spesielt din kommentar om frimerkeungdommen over førti. Som gammel filatelist kjenner man seg igjen...

leselama sa...

Jeg er halvdød av misunnelse. ;-) Men gleder meg vilt og voldsomt til at resultatene fra den strabasiøse, men utbytterike turen siver inn på bloggen her!

Mdm Bricolleur sa...

Sånn har jeg det også med messer. Eller bare ute i byen for den saks skyld. Först er alt spennende og interessant og inspirasjonsgivende, för det sakte,men sikkert blir mer og mer irriterende med alle mennesker, og så blir jeg trött og sliten og ganske sur. Men etterpå er det ganske fint allikevel.

Jorid sa...

Hobbyfilosofen: Det var egentlig en veldig bra "harry-tur" over grensen! Og det er jo ikke bare kjøttet som er billigere, det er det samme med bøker :-)
Ha-ha, ja jeg fikk virkelig godhet for filatelistungdommen, skikkelige "gamlis-ungdommer" var de!

Leselama: He-he, jeg tror nok du ville ha likt deg der! Og neste år er det jo også bokmesse på Lillestrøm, for dem som har tilgang til et tog...

Mdm B: Ja, det er nesten et fast ritual, det der. Samme fenomenet som opptrer når man er på ferie et sted og skal ha med seg mest mulig på kort tid - midt i turistsesongen...

Heidi Fleiss sa...

Etter mitt første besøk på bakgårdssalg av bøker skjønte jeg at det er ryggsekk som er tingen. Ikke spesielt sexy, men man slipper å miste all blodtilførsel til fingrene... :)

Jorid sa...

Heidi: Jeg tror det blir ryggsekk neste gang :-)