06 november 2007

Det er her det skjer i høst

Jeg hadde stor glede av å lese Bjørn Skogmos 56 sider korte roman Som porselen kanskje. Det er en liten sjarmbombe av en bok som handler om en forfatter som har tatt mål av seg til å skrive en roman som kan bli hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, slik at forfatteren kan få invitasjon til å delta i Bokbadet. Å følge jeg-personens skriveprosjekt er til tider ustyrtelig morsomt.

For meg var det en ekstra bonus at denne målbevisste forfatteren går rundt i “mine” gater, tar 37-bussen og handler gulrotkake på Deli de Luca, i lokalene som tidligere huset Regnbuen Fargehandel på St. Hanshaugen. Når han ved en anledning kommer til å beskrive utsikten fra vinduet sitt, går det opp for meg at han må sitte i naboblokka å skrive. Enda mer stas! I et intervju med Bjørn Skogmo i Lokalavisen St. Hanshaugen viser det seg at den virkelige forfatteren også bor i Westye Egebergs gate.

Så er det jeg begynner å lese på en annen av høstens romaner: Edmund Austigards Taxi for B.A. Beckström - eller kunsten å danse på furu. Og hva oppdager jeg? At også den godeste Beckström er min nabo:

«Han rigga seg til i femte etasje. Utan veranda, men med utsyn over til det gamle Westye Egeberg-slottet, og stallen. Og litt av byen kring Kuba. Frå kjøkkenglaset såg han gjennom den ein meter breie glipa mellom Westye Egebergs gate 1 og 2 - tvers over Oslo-fjorden til Nesodd-sida.»

Og visst er det morsomt når fiksjonen kommer et sted nær deg?

Disse fire fine, høyreiste funkisnaboene mine er tegnet av arkitekt Victor Schaulund og ble oppført 1930-39. De fire blokkene rommer til sammen 267 leiligheter.

7 kommentarer:

Plask sa...

Ja! Denne vil jeg lese :-)

leselama sa...

Nei, så morsomt! :-) Veldig gøy for oss andre som akkurat har lest "Taxi for B.A. Becktröm - eller kunsten å danse på furu" og få se nøyaktig hvor godeste Beckström bodde også!

Skikkelig flotters foto, dessuten. Dette ble en fin-fin kaffepause, minsann! :-)

Jorid sa...

Plask: Ja! Gjør det :-)

Leselama: He-he, ja jeg ser ham for meg der han svever ut fra vinduet i femte etasje.
Og takk :-)

leselama sa...

Vet du Jorid, jeg plukket opp "som porselen kanskje" på biblioteket etter denne bloggposten din, og har kost meg glugg i hjel med denne boka. Kostelig liten sak! Jeg ble skrekkelig blid av disse få, men akk så hyggelige, sidene.
Takk for strålende tips!

Jorid sa...

Leselama: Åh, det var hyggelig å høre! Den er en liten vitaminpille, den boken :-)

Lothiane sa...

Nææ så morsomt! Det har jeg aldri opplevd, men tror jeg hadde likt boka enda litt bedre hvis det hadde skjedd. :)

Jorid sa...

Lothiane: Ja, det er litt ekstra stas, faktisk :-)