04 november 2007

Det er nok å ta av…

Jeg har fått en bok i hende. Stor og tung, og full av lesetips. 1001 bøker du må lese før du dør er den forlokkende tittelen. Så kan man selvsagt være uenig i de valgene som er foretatt, men jeg velger i stedet å gå løs på verket med åpent sinn.

Jeg blar raskt forbi Njåls saga, liker ikke å bli minnet på at jeg ikke klarte å svare særlig godt for meg da jeg fikk denne som tema på muntlig eksamen i litteraturvitenskap. Og så Flauberts Madame Bovary, som vi analyserte sønder og sammen! Madame Bovary som leste så mange romaner at hun til slutt gikk til grunne…

Da er det mindre smertefullt å bli minnet på at jeg i min mest gotiske periode aldri kom så langt som til å lese Ann Radcliffs The Mysteries of Udolpho fra 1794, som er sagt å være den mest gotiske av alle gotiske romaner. Snart, Ann Radcliff, snart.

Så må jeg le når jeg leser om Gogols fantastiske fortelling Nesen. Om byråkraten som våkner en morgen og oppdager at nesen hans er borte. Men kommer jeg noen gang til å lese Gogols store roman Døde sjeler? Jo, en dag…

Ekstra stas er det når jeg finner den romanen jeg akkurat er ferdig med: E.M. Forsters Et rom med utsikt. “Rett og slett et vidunderlig stykke lesning”, konkluderer omtalen. Og jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Denne klassikeren fra 1908, som nå er oversatt til norsk for første gang, har tålt tidsreisen.

Hovedvekten ligger på litteratur fra 1900-tallet, men boken har også med noen bøker som er kommet ut på 2000-tallet.

Jeg blar meg videre gjennom den tykke boken, mesker meg med romaner fra ulike tider og land, fråtser i de mest fantastiske fortellinger. Nikker gjenkjennende til gamle kjente og noterer meg nye navn til senere bruk. Ikke minst syns jeg det er fint å få stifte bekjentskap med bøker fra land vi vanligvis ikke leser så mye fra, som Romania, Italia, Polen, Kroatia, Ungarn og Japan (min personlige favoritt Haruki Murakami er representert med både Trekkoppfuglen og Kafka på stranden).

Men så stusser jeg litt. TO bøker av Paolo Coelho på må-lese-listen (Veronika vil dø og Djevelen og frøken Plym). Jeg tillater meg å legge inn en liten protest.

Så gjenstår det å skride til selve verkene. Men hvordan velge blant 1001 titler? Jeg bestemmer meg for å la tilfeldighetene råde og slå opp på en vilkårlig side. Er det en side med to omtaler, skal den til høyre gjelde.

Og første bok ut ble: 1984 av George Orwell. Den har jeg allerede lest, så jeg prøver igjen. Denne gangen ble det Ragtime av E.L. Doctorow: "Fortellingene er rike, levende og engasjerende, men det som setter seg fast i minnet, er skrivekunsten, de virvlende jazzrytmene i Doctorows prosa."

Og det kunne jo nesten ikke ha passet bedre, ettersom det er en av bøkene som befinner seg i bokhylla mi - ulest.

5 kommentarer:

leselama sa...

Hvor mange av de 1001 bøkene som er omtalt der har du lest? Det virker som om du har lest en del og jeg undret på hvor realistisk det er for en "vanlig leser" å komme gjennom disse 1001 bøkene før sin dødsdag...

Det var det første som falt meg inn å tenke da jeg leste innlegget ditt. Eller er jeg enig i deg om at "Veronica vil dø" aldeles ikke fortjener en plass blandt de 1001 bøkene man bare MÅ lese før man tar farvel. Ikke "Madame Bovary" heller. Haruki Murakami kan vi derimot enes om er VID-UN-DER-LIG! :-)

Spectatia sa...

20 bøker i året i 50 år f.eks... burde være mulig det. Men så er det utvalget da. Coelho? Hjelp!! Protest herfra også.

Og så lurer man litt på det der med Madame Bovary som leste så mange romaner at hun gikk til grunne. Håper det var fler enn 1001 bøker som skulle til for hennes del, ellers kan man lure litt... ;-)

Skal bli spennende å høre hva du synes om Ragtime, for den har nettopp flyttet inn i min bokhylle også.

Lothiane sa...

Hva er gærnt med Coelho, da? Jeg elsker bøkene hans. :)

Når jeg lurer på hva jeg skal lese pleier jeg enten ringe eksen (som leser vanvittig mange bøker i året) eller lese litt i bokbloggene jeg har i feeden min. Da får jeg alltid gode tips. :)

Jorid sa...

Leselama: Ved en rask telling kom jeg fram til at jeg hadde lest 104 av dem, så det er et stykke igjen... Men nå ser jeg det ikke som noe mål å pløye gjennom så mange som mulig, men heller bli inspirert til å oppdage nye bøker. Jeg tror for eksempel ikke jeg kommer til å lese hverken Tatt av vinden eller Haikerens guide til galaksen - uansett hvor gammel jeg måtte bli..
Murakami, ja, det er forfatteren sin, det :-)

Spectatia: He-he, ja det bør være et overkommelig prosjekt. Men så var det alle de andre bøkene da...

Det var visst det at madame Bovary ikke leste de rette romanene, men lot seg forføre av romantisk lektyre...

Så morsomt at du også har Ragtime boende i hyllen :-)

Lothiane: Ikke et vondt ord om Coelho, men jeg syns det hadde vært nok med 1 bok, med tanke på alle de som ikke kom med i det hele tatt...
Ellers er det jo veldig fascinerende med Coelho, at han er en forfatter folk enten elsker eller hater.

leselama sa...

104 var jo ganske mange da. :-)