12 november 2007

Fett nok


Jeg er en storleser. Akkurat nå i betydningen: «jeg leser en stor bok». En tykk trykksak på 925 sider. Foreløpig er jeg bare kommet til side 60, og særlig fort går det ikke, for jeg leser den samtidig med andre bøker, og den får derfor stort sett bare sine tilmålte minutter hver kveld etter sengetid. Dessuten er den så tung at jeg etter en stund får vondt i armen av bare å holde den...

Jeg snakker om «Kjærlighetens mørke side» av Rafik Schami, som omtales som en sjenerøs slektskrønike fra Syria og Libanon. Videre lover reklamen sanselige, medrivende fortellinger som slynger seg omkring hverandre over et tidsspenn på hundre turbulente år.

Rafik Schami er fra Syria, men utvandret til Tyskland i 1971. Han er blitt en av Tysklands mest anerkjente forfattere, og dette er hans 23. roman – og den første i norsk oversettelse.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til så uforskammet tykke bøker, men det aner meg at jeg kan ha en god leseopplevelse i vente – så fremt tålmodigheten holder.

Noen som har noen «feite» leseopplevelser å dele?

3 kommentarer:

Spectatia sa...

Ja, det bør helst være veldig bra hvis det er veldig tykt.

Don DeLillos Underworld var tykkere enn den var god, for å si det sånn. ;-)

Det var også Michel Fabers The Crimson Petal.... Da kan man med fordel heller lese Bergljot Hobæk Haffs Skjøgens bok - skrevet 50 år tidligere, 670 sider færre og mye bedre.

Heidi Fleiss sa...

Jeg har en veldig liten en: "Humle & Honning" av Pål H. Christensen.
En fantastisk liten bok som falt i hendene mine en dag for et par år siden mens jeg sto og satt på plass bøker i hyllene på biblioteket.

Jorid sa...

Spectatia: Jeg er redd for at jeg aldri kommer til å lese de to bøkene der... selv om jeg er nysgjerrig på Underworld, det skal innrømmes!
Leste Skjøgens bok for mange år siden, og husker at den gjorde inntrykk. Så er jeg jo også veldig begeistret for Haff :-)

Heidi: Jeg er en hund etter tynne bøker, så denne kommer jeg garantert til å snuse på. Takk for tips :-)