05 desember 2007

Mitt møte med Mary

Å gå langs bokhyllene i bruktbutikken til Fretex på St. Hanshaugen kan være en fin lørdagssyssel. Noen ganger finner man kanskje en bok man har vært på jakt etter, andre ganger griper hånden etter noe helt ukjent.

Plutselig sto jeg med en ganske så anonym engelsk bok i hånden. Det var ikke noe spesielt ved den, bortsett fra at den var ganske gammel, og litt slitt i kantene. «Poems and The Spring of Joy» var skrevet av en forfatter jeg aldri hadde hørt om: Mary Webb.

For 30 kroner ble boken min, og jeg gikk hjem og begynte å bla. I forordet sto det litt om forfatteren: «She brought her own quietness into a room – bright blue eyes, fair brown hair; small hands; bird-like, demure. She loved to listen to others talking quite as much as to talk herself, but her own talk had an extraordinary eagerness and vivacity. Then her nervousness was no more, and she shared her own intense interest and her own happiness.»

Så bladde jeg videre og fant fine små dikt:

BEYOND

Far beyond, far beyond,
Deeper than the glassy pond,
My shivering spirits sits and weeps
And never sleeps.

Like the autumn dove that grieves,
Darkly hid in dove-like leaves,
So I moan within a woe
None may know.


BE STILL, YOU LITTLE LEAVES

Be still, you little leaves! nor tell your sorrow
To any passing bat or hovering owl
Or the low-splashing, restless water-fowl.
You flowering rushes, sigh not till to-morrow;
Come not, sad wind, out of your caverns eerie:
My love is sleeping, and my love is weary.

Etter litt research på nettet finner jeg ut at Mary Webb (1881–1927) var en av romantikkens forfattere i England, og hun skrev for det meste romaner der handlingen er lagt til landsbygda rundt Shropshire (morsomt navn å uttale...), det området hun selv kom fra. På morssiden var hun i familie med den skotske forfatteren Sir Walter Scott.

Hun giftet seg med en Henry Webb, som hun senere ble skilt fra. Mary Webb hadde dårlig helse og døde bare 46 år gammel. Hun hadde ingen stor leserskare mens hun levde, men etter sin død ble hun hyllet av statsministeren som et «glemt geni». Dermed ble hennes samlede verker utgitt på nytt – og ble bestselgere på 1930-tallet.

Siden ble hun igjen skjult bak glemselens slør, helt frem til 1970-tallet, da man tok til å interessere seg for henne igjen. Nå fins det et eget Mary Webb-selskap, og i 1998 kom det en biografi om henne: «The Flower of Light», skrevet av Gladys Mary Coles.

(Og et mer «nerdete» innlegg enn dette skal man vel lete lenge etter...)

5 kommentarer:

Spectatia sa...

Åh, jeg er helt med deg der i tuslingen, letingen og gleden over sånne funn! Og så spennende at det var så mye å få vite om denne Mary.

Her er en til som er medlem i nerde-foreningen. ;-)

Jorid sa...

Velkommen i foreningen - jeg er glad det er flere av oss :-)

Inkan sa...

Jeg leste några dikt av Mary Webb!når jeg studerte engelsk litteraturhistoria.
Så kul att bli påmind igen. TAKK!

Jeg må leta etter en bok på antikvariat eller via English Bookshop i Uppsala ( de brukar kunne fixe uvanlige bökker)

Visst er det spennende når man finner nye gamle og får veta lite om deras liv.

Jorid sa...

Inkan: Så morsomt at du har lest noe av henne, det er det nok kanskje ikke så mange andre som har gjort :-)

Inkan sa...

Jorid. det var en slump fordi hun var ikke med på litteraturlisten - Det var min handleder som gav mig extra tekster att lese.
Men nå vil jeg lese mer -etter att du skrev så fin om henne!