07 desember 2007

Æbleskiver og flødeskum

Det blåser en kald vind, men på forunderlig vis er det likevel alltid lunt i «kongens by». I slutten av november har byen tatt julestasen på – selv damene i København er kledd i rødt fra topp til tå.

Å gå rundt i et julesmykket Tivoli, godblunke til julenissen og få et skjevt smil tilbake, kjenne det kile i magen når spøkelsestoget suser forbi. Det er nok ingen «stillevogn» på den ekspressen. Karusellen som leker lysfontene. Varme seg på gløgg og smake de tradisjonsrike «æbleskivene» for første gang. Det var ikke som jeg trodde: tørkede epler i skiver. Det viste seg i stedet å være det vi her på berget kjenner som «munker». Æbleskivene kommer gjerne sammen med syltetøy og et dryss av melis. Ikke vondt, men ikke spesielt godt heller. Men det meste er godt når det blir servert i de rette omgivelsene. Akkurat som fisk og poteter smakte langt bedre da jeg som liten jente fikk det servert hos mine besteforeldre enn da vi hadde nøyaktig det samme hjemme. Litt på samme måte var det med «flødeskummet» på Paludans bogcafé – dette stedet i Fiolstræde med den ultimate kombinasjon av bokhandel, antikvariat og kafé. Her kan man nyte sin varme sjokolade med espresso – og med «flødeskum» på toppen. Man blir nesten glad bare av ordet, og det hele smaker selvsagt mye bedre enn varm sjokolade med «krem» – selv om det er akkurat det samme.

Og hvis man på et tidspunkt skulle bli litt trett av smørrebrød og julebrygg, ja så kan man jo ta seg en «lille morfar» før man legger ut på en nattlig vandring gjennom byens gater. Da vil man kanskje se at månen er i godt lune, der den har festet seg i toppen av granen og agerer julestjerne. Så ville den vel bare spille stjernene et puss.

05 desember 2007

Mitt møte med Mary

Å gå langs bokhyllene i bruktbutikken til Fretex på St. Hanshaugen kan være en fin lørdagssyssel. Noen ganger finner man kanskje en bok man har vært på jakt etter, andre ganger griper hånden etter noe helt ukjent.

Plutselig sto jeg med en ganske så anonym engelsk bok i hånden. Det var ikke noe spesielt ved den, bortsett fra at den var ganske gammel, og litt slitt i kantene. «Poems and The Spring of Joy» var skrevet av en forfatter jeg aldri hadde hørt om: Mary Webb.

For 30 kroner ble boken min, og jeg gikk hjem og begynte å bla. I forordet sto det litt om forfatteren: «She brought her own quietness into a room – bright blue eyes, fair brown hair; small hands; bird-like, demure. She loved to listen to others talking quite as much as to talk herself, but her own talk had an extraordinary eagerness and vivacity. Then her nervousness was no more, and she shared her own intense interest and her own happiness.»

Så bladde jeg videre og fant fine små dikt:

BEYOND

Far beyond, far beyond,
Deeper than the glassy pond,
My shivering spirits sits and weeps
And never sleeps.

Like the autumn dove that grieves,
Darkly hid in dove-like leaves,
So I moan within a woe
None may know.


BE STILL, YOU LITTLE LEAVES

Be still, you little leaves! nor tell your sorrow
To any passing bat or hovering owl
Or the low-splashing, restless water-fowl.
You flowering rushes, sigh not till to-morrow;
Come not, sad wind, out of your caverns eerie:
My love is sleeping, and my love is weary.

Etter litt research på nettet finner jeg ut at Mary Webb (1881–1927) var en av romantikkens forfattere i England, og hun skrev for det meste romaner der handlingen er lagt til landsbygda rundt Shropshire (morsomt navn å uttale...), det området hun selv kom fra. På morssiden var hun i familie med den skotske forfatteren Sir Walter Scott.

Hun giftet seg med en Henry Webb, som hun senere ble skilt fra. Mary Webb hadde dårlig helse og døde bare 46 år gammel. Hun hadde ingen stor leserskare mens hun levde, men etter sin død ble hun hyllet av statsministeren som et «glemt geni». Dermed ble hennes samlede verker utgitt på nytt – og ble bestselgere på 1930-tallet.

Siden ble hun igjen skjult bak glemselens slør, helt frem til 1970-tallet, da man tok til å interessere seg for henne igjen. Nå fins det et eget Mary Webb-selskap, og i 1998 kom det en biografi om henne: «The Flower of Light», skrevet av Gladys Mary Coles.

(Og et mer «nerdete» innlegg enn dette skal man vel lete lenge etter...)