27 januar 2008

Kongelig leseglede

Den britiske forfatteren Alan Bennett må ha hatt det veldig morsomt mens han skrev den vesle romanen The Uncommon Reader. I alle fall er det en ren fornøyelse å lese om hvordan dronning Elizabeth blir fullstendig oppslukt av lesningens gleder.

Det er et rent slumpetreff som gjør at Dronningens appetitt på bøker vekkes. En dag hun er ute og lufter hundene, som har en lei tendens til å bjeffe på alt og alle, kommer hun forbi bokbussen, som har stoppested like ved Buckingham Palace. Hun går inn i bussen for å be om unnskyldning for at hundene har oppført seg dårlig, men føler seg samtidig forpliktet til å låne en bok når hun først er der. Dermed er det gjort.

Dronningen kan ikke lenger klare seg uten bøker, noe som fører til at hun heretter bare halvhjertet går inn for å gjennomføre sine kongelige plikter. Dronningen beveger seg raskt fra den mer lettbente underholdningslitteraturen og over til klassikere og mer krevende lektyre. Blant forfattere Dronningen fordyper seg i, finner vi Ian McEwan, A.S. Byatt, Alice Munro, Kazuo Ishiguro, Virginia Woolf, Sylvia Plath og søstrene Brontë. Men ikke Harry Potter; Dronningen liker ikke fantasy: “One is saving that for a rainy day”.

Idet boken åpner er den franske presidenten på besøk på Windsor, og han har selvsagt Dronningen til bords. Dronningen har akkurat stiftet bekjentskap med den kontroversielle franske forfatteren Jean Genet, og hun kan nesten ikke vente med å høre presidentens mening om ham:

“I’ve been longing to ask you about the writer Jean Genet.”
“Ah“, said the president. “Oui”.
“Homosexual and jailbird, was he nevertheless as bad as he was painted? Or, more to the point”, and she took up her soup spoon, “was he as good”?
Unbriefed on the subjekt of the glabrous playwright and novelist, the president looked wildly about for his minister of culture. But she was being addressed by the Archbishop of Canterbury.
“Jean Genet“, said the Queen again, helpfully.
“Vous le connaissez?”
“Bien sûr“, said the president.
“Il m’intéresse”, said the Queen.
“Vraiment?” The president put down his spoon. It was going to be a long evening.

Dette er en lykkepille av en bok - skrevet med velkjent britisk snert.
Og bare det å komme på ideen…

4 kommentarer:

Mdm Bricolleur sa...

Denne høres utrolig morsom ut! Britisk humor er så absolutt my cup of tea.

Spectatia sa...

For en morsom vinkling! Takk for tipset. :-)

Inkan sa...

Wow! Takk for lesetips.
Den boka må jeg skaffe meg. Kul med "Bettan" som bokslukare...det smiler jeg åt...

Jorid sa...

Mdm B: Den er uhorvelig morsom - særlig om man har sans for britisk humor :-)

Spectatia: Værsågod, bare hyggelig om jeg kan bidra til at du kjøper ENDA flere bøker :-)

Inkan: Ja, du må lese denne, jeg tror du kommer til å smile hele tiden mens du leser :-)