31 mars 2008

Englemakerne

Man kunne lett ha beskyldt Jessica Gregson for å ha en litt for godt utviklet fantasi. Hvis det ikke var for at romanen Englemakerne er basert på en sann historie.

Mellom 1914 og 1929 tok en gruppe kvinner i den ungarske landsbyen Nagyrev livet av rundt 300 mennesker. Metode: arsenikk (som ble “utvunnet” av fluepapir). Det begynte med at de fleste mennene i landsbyen ble sendt ut i krigen, mens kvinnene ble “alene hjemme”. For noen var det nok en lettelse å slippe unna voldelige ektemenn, og da det ble anlagt en leir for krigsfanger i byen, var det også duket for romantikk - og dramatikk. Riktig ille ble det da mennene begynte å vende tilbake fra slagmarken og etter hvert forsto hva som var på gang.

En middelaldrende jordmor skal være den som satte det hele i gang, ved å forsyne kvinnene med arsenikk som de kunne forgifte mannfolkene med. Det første offeret skal ha visstnok ha møtt sin skjebne allerede i 1914, og siden gikk det slag i slag. Ikke bare kvittet man seg med brysomme ektemenn, men også barn og svigermødre møtte døden på denne måten.

Det verserer to ulike teorier om hvordan englemakerne til slutt ble avslørt. Den ene går ut på at en av dem ble avslørt da to besøkende i landsbyen ble forsøkt tatt av dage, men overlevde og kunne fortelle om sine mistanker. I den andre versjonen heter det at en medisinerstudent fra nabobyen undersøkte en kropp som hadde drevet i land på elvebredden - og fant store mengder arsenikk i liket.

Uansett hvordan det gikk til, endte det med at 26 kvinner ble stilt for retten. Åtte ble dømt til døden, sju fikk livsvarig fengsel, mens resten fikk fengselsstraff av varierende lengde. Kvinnen som satte det hele i gang, tok imidlertid sitt eget liv. Ved hjelp av arsenikk fra eget forråd.

At det er mye i dette materialet som pirrer en forfatter, er lett å forstå, og Jessica Gregson greier å foredle dette underlige stykke historie til en roman som det er verdt å lese.

Hovedpersonen er Sari Arany. Saris mor døde da Sari ble født, og hun er bare 14 år når hun mister faren sin. Faren kunne helbrede ved hjelp av urter, en kunnskap han formidler videre til datteren. Sari utmerker seg som en gløgg og vitebegjærlig ung jente, men i den avsidesliggende landsbyen er det ingen muligheter til å studere. Hun lærer seg imidlertid både å lese og skrive, og gleden over å lese romanen Jane Eyre er nok den samme som nye lesere stadig opplever. Sari er imidlertid ikke særlig populær i landsbyen; de andre syns hun er underlig og er nærmest litt redd henne.

Etter farens død kommer Sari i lære hos Judit, landsbyens kloke kone og “heks”. Her blir hun “utdannet” til jordmor og sykepleier.

Når mennene blir sendt i krigen, opplever Sari å bli del av et kvinnefellesskap som tidligere har støtt henne fra seg. Men når Saris forlovede dør, angivelig som følge av en magesykdom, mistenker imidlertid de andre kvinnene at det er Sari som har tatt livet av ham. (Noe hun for øvrig kunne ha god grunn til, ettersom han er blitt svært voldelig etter at han kom hjem fra krigen). Det har jo alltid vært noe unaturlig ved Sari, og nå kommer de til henne og ber om hjelp til å ta sine egne ektemenn av dage. Av redsel for rykter, hjelper hun dem. De lover å være lojale. Det er de også, helt til den dagen det kommer to etterforskere til landsbyen.

Englemakerne er blitt en fascinerende og gripende beretning fra en ytterkant både geografisk og i psykologisk henseende. Jessica Gregson leverer også et sterkt portrett av en ung kvinne. Det er ikke vanskelig å få godhet for Sari, selv om denne ekstreme metoden for å fremme kvinnefrigjøring vel strengt tatt ikke kan anbefales.

I alle fall er dette en spennende måte å formidle historie på, og forfatteren klarer også å løsrive seg fra fakta og skape et selvstendig litterært uttrykk som fungerer ypperlig som underholdning.

Englemakerne (The Angel Makers) er debutromanen til Jessica Gregson, som for tiden bor i Glasgow. Romanen er filmet, med Helen Mirren og John Hurt i hovedrollene. Den skal visstnok ha premiere i løpet av året. Romanen er oversatt til norsk av Bodil Engen.

Det fins en artikkel om “englemakerne” i Nagyrev på nettsidene til BBC.

6 kommentarer:

leselama sa...

JØSS! FOR en historie!!

Jeg er dypt fascinert og en smule sjokkert her jeg sitter. Ikke fordi jeg har en svigermor eller en brysom mann jeg skulle ha tatt av dage (he, he), men fordi det rett og slett virker helt utrolig at noe slikt er mulig.

Det er egentlig nesten utrolig at det er mulig å skrive en god bok om noe slikt også, men jeg har med stor glede hørt på dine råd før jeg, Jorid, så jeg er egentlig ikke i tvil om at dette er meget lesverdig. Veldig stilig lesetips!

Inkan sa...

Hei Jorid, Takk for denb boktipsen.... Nå vet jeg vilken bok jeg må ha. For en historie!
Den attraherer.

Jeg er glad over att du leser så mange bökker - fordi du ger meg inspiration.

A red lipstick sa...

Boka høres spennende ut, og at historien er sann gjør den enda mer fascinerende. Fikk veldig lyst til å lese den.
Forresten skriver du bra :)

Jorid sa...

Leselama: Ja, det er virkelig litt av en historie. Er vel et av disse eksemplene på at virkeligheten overgår fantasien...

Inkan: Fint å høre at man kan inspirere noen :-)

Lipstick: Så hyggelig at du syns det! Og kjekt at du stakk innom :-)

leselama sa...

Jeg har reservert den på biblioteket. Og det var kø på den. Jeg tror det må bety at mange leser bloggen din. :-)

Jorid sa...

He-he, jeg liker den forklaringen ganske godt ;-)