10 mars 2008

Glemt, men god

Magnhild Haalke. De færreste vil nikke gjenkjennende til dette forfatternavnet i dag. Hun debuterte som 50-åring, i 1935, med romanen Allis sønn. En roman som er så moderne i både tema og uttrykk at den like gjerne kunne ha vært skrevet i vår egen tid.

Jeg leste den for første gang på slutten av 80-tallet, og historien om Elling gjorde sterkt inntrykk på meg. Da jeg for et par uker siden fant romanen på Fretex, punget jeg gladelig ut med 30 kroner for å løse billett til et stykke gammel leselykke.

Guttungen Elling har livligere fantasi enn barn flest, og han ser og oppfatter ting annerledes enn andre. Det er imidlertid ingen som ser hva som bor i Elling, ikke moren Alli heller. Han blir ikke oppmuntret til å utvikle sin skaperevne, i stedet prøver moren fortvilet å få ham til å være som andre unger. Men det eneste hun oppnår, er at de kreative kreftene i Elling utvikler seg i farlig retning.

Det er ikke lett å klandre moren for det som skjer, hun er selv utsatt for et stort press der hun bor sammen med svigerforeldrene mens ektemannen er til sjøs. Hun er i praksis alenemor, og dessuten uglesett i det vesle øysamfunnet, innlandsmenneske som hun er. Bygdedyret har gode dager her ute.

Det kjæreste Elling har, er en liten blå notisbok han har fått av læreren. Her kan han dikte og rime og rable uten å måtte stå til ansvar for noen. “Han kan tegne bilder for oss med ord”, sier læreren og forsøker å se det positive i Elling, men ingen på øya blir imponert over den slags.

For en moderne leser er det lett å få sympati med det misforståtte barnet, men det er heller ikke vanskelig å forstå redselen for hva Elling kan finne på når de sterke, destruktive kreftene slippes løs og kommer på avveie.

Dette er omtrent det lengste man kan komme fra en tradisjonell oppvekstroman, Allis sønn har mer slektskap med de greske tragediene. Raskt krøp en følelse av uhygge inn under huden på meg, det dirrer mellom linjene i denne romanen. Forfatteren holder deg i et jerngrep, og det er vanskelig å vikle seg ut av denne teksten før den er ferdig. (Faktisk er det ganske vanskelig etterpå også.)

Magnhild Haalke har en enestående evne til å skrive seg inn i et annerledes barnesinn, og hun sa en gang i et intervju at “Allis sønn er særbarnets tragedie, i videre forstand en kunstnerbegavelses undergang i urette omgivelser”.

Allis sønn ble godt mottatt da den kom ut, og den ble også oversatt til engelsk to år senere. Romanen er ikke lenger i salg, men den fins i bruktbutikker og antikvariater - og på biblioteket.

Magnhild Haalke (1885-1984) var fra Vikna i Nord-Trøndelag, men flyttet senere til Sør-Odal, der hun jobbet som lærer i tillegg til å skrive. Hun skrev en rekke romaner etter debuten, men det er først og fremst Allis sønn som er blitt stående igjen etter henne.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, jeg har nettopp avsluttet Magnhild Haalkes "Allis sønn" på lydbok. Gjennom Blindeforbundet får jeg lydbøker innlest for lenge siden, i Daisy-format. (høres på MP3-spiller).
Alle med kronisk sykdom kan bli medlemmer av lydbiblioteket. Anbefales.
For meg var dette også en uhyggelig opplevelse.
Idag tror jeg gutten Elling kunne blitt bedre forstått hvis han var blitt møtt med noe av den fasthet som barn med eventuelt Tourettes syndrom eller ADHD ville vært møtt med.
Boken var uhyggelig, for jeg hadde/ har en sønn som ligner litt.
Han er nå 30 år, og søkte som Elling til "farlige" eventyr. Viljesterk, utfordrende, uten diagnose,og meg som usikker alenemor.

Magnhild Haalke tar opp viktige temaer for kvinner, evige spørsmål. Grys saga er også god!!!
Allis sønn er rystende, den minner meg om Dostojevskij,men i tillegg med innsyn i det spesifikt kvinnelige: For Alli er svært overbevisende skildret. Alli er fullstendig forvirret overfor det fremmede ved gutten, skamfull og uten innsiktsfulle råd om hvordan talentene kan utvikles og vernes.
En stor tragedie. Tragedien var grekernes favorittlitteratur, så merkelig det kan høres ut.Dette er en bok til å bli klokere av!
Heidi

Jorid sa...

Kjære Heidi,
tusen takk for en flott og innsiktsfull kommentar. Jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å formidle din opplevelse av Allis sønn. Denne romanen burde virkelig utgis på nytt.
Grys saga har jeg ikke lest, men den er herved oppført på listen over bøker som må leses :-)

Anonym sa...

En fantastisk god bok som burde vært utgitt på ny. Fant den tilfeldigvis i mine foreldres bokhylle. Den gjorde et sterkt inntrykk.

blur sa...

Heldigvis er det nå flere som har begynt å få øynene opp for denne skremmende perlen: https://morgenbladet.no/boker/2015/et_glemt_mesterverk

Leste den ferdig nå, og har tenkt å begynne på Grys saga. Dette er fantastisk skrivekunst.

- Maiken