08 april 2008

En drøm av en bok

Jeg ble mektig begeistret for og ikke rent lite imponert over Sara Stridsbergs Drömfakulteten, fjorårets vinner av Nordisk råds litteraturpris. Noen bøker slipper deg videre med en gang du har lest dem, mens andre insisterer på at du skal bli værende en stund til. Drømfakulteten tilhører den siste kategorien.

Romanen handler om Valerie Solnas (1936-88), mest kjent for å ha skutt Andy Warhol i 1968. Kunstneren overlevde, men skal ha hatt både fysiske og psykiske men etter skyteepisoden resten av livet.

Solanas var også en feministisk forfatter, og skrev blant annet SCUM-manifestet, som er et oppgjør med mannssamfunnet. SCUM står for øvrig for Society for Cutting Up Men. Valeries liv var langt fra noen solskinnshistorie; hun ble seksuelt misbrukt av faren, ble hjemløs i en alder av 15 år, og narkotikamisbruk og prostitusjon var naturlige ingredienser i livet hennes. Men hun var også lynende intelligent.

Romanen beveger seg mellom flere ulike tidsplan, fra slutten av 1950-tallet og fram til april 1988, da Valerie Solanas dør på et hospits i San Francisco. Komposisjonen med de ulike tidsplanene liker jeg godt, det skaper variasjon og setter hendelsene i perspektiv. Samtidig blir det en reise gjennom det moderne Amerikas historie.

Formen veksler gjennom hele romanen, blant annet er det mange innslag av dialog mellom Valerie og de ulike andre personene som opptrer i romanen. Dette gjør at teksten aldri kjører seg fast i ett spor, og hendelsene blir også sett fra flere synsvinkler. Sara Stridsberg har dessuten et aldeles nydelig språk, og det var nok til syvende og sist det som imponerte meg aller mest. Det er poetisk, suggererende og sterkt og kan nytes i lange drag. “Dina hjärtslag arbetar som kyrkklocka på Manhattan”, heter det for eksempel i en skildring av Valerie i amfetaminrus.

I et intervju med den svenske avisen Aftonbladet karakteriserer Sara Stridsberg Drömfakulteten som en litterær fantasi. Å skrive en roman basert på en person som har levd, og det for ikke altfor lenge siden, er en utfordrende øvelse. Mange vil nok også si at det er problematisk å blande levd liv med oppdiktet liv. I de tilfellene der forfatterne lykkes med sitt prosjekt, synes jeg det er en spennende sjanger. Selv er jeg ikke spesielt begeistret for biografier, men liker derimot “hybrider” av denne typen.

Jeg syns Sara Stridsberg har klart å få fram alle sidene av Valerie; de såre, de sinte, de skarpsynte, de saftige. Hun skriver seg inn i Valerie og viser leserne hvilken sammensatt person denne eksentriske damen var. Valerie blir en person som angår meg til tross for at hun er fjernt fra de fleste lesernes liv, og jeg blir imponert over forfatterens evne til innlevelse. Jeg tror Sara Stridsberg har behandlet de historiske fakta nennsomt; at hun dikter sin egen historie, men samtidig unngår å omskrive virkeligheten.

Videre i intervjuet med Aftonbladet sier Sara Stridsberg for øvrig:
- Jag har svårt för verkligheten. Finns inget tråkigare. Att skriva är som att gå på bio - dygnet runt.

Romanen kommer på norsk i løpet av våren, og Sara Stridsberg kommer på norgesbesøk og blir å høre på Litteraturhuset 8. mai,

5 kommentarer:

Anja sa...

Nå ble jeg så inspirert at jeg straks bestilte boka. :)

Jorid sa...

Anja: Åh, så hyggelig :-) Er spent på om du kommer til å like den!

Anonym sa...

Denne vil jeg også lese, inspirerende!

k.elisabeth sa...

Gleder meg til å lese boken, skal bestille den i dag jeg også. God helg!

Jorid sa...

Så artig at dere vil lese den :-) God helg!