25 mai 2008

Unnskyld, Siri Hustvedt

Jeg hadde gledet meg lenge til Siri Hustvedts The Sorrows of an American. Hennes forrige roman, What I Loved (Det jeg elsket) ble en favoritt, og jeg var sikker på at denne nye boken kom til å være enda bedre.

Jeg grep den begjærlig, sjelden har en leser vært mer velvillig innstilt. Romanen har en tydelig link til Norge, noe som bidro til å pirre nysgjerrigheten ytterligere. Jeg leste og leste - og ble ikke grepet. Jeg satte meg bedre til rette i sofaen, ba meg selv om å ta meg sammen og forsøkte å komme i den rette stemningen. Ingenting skjedde, jeg leste uten å føle at ordene angikk meg. Jeg greide ikke å trenge gjennom fortellingen og følte at jeg svømte rundt og rundt i en masse av tekst uten å finne retningen.

Jeg har gått glipp av noe, men jeg vet ikke hva… Egentlig burde jeg lese boken om igjen, for kanskje oppdager jeg storheten da? For det er noe helt spesielt når en forfatter og en bok man har sett spesielt fram til, ikke innfrir. Jeg forsøker å finne diverse unnskyldninger for at jeg ikke likte romanen: jeg leste den på feil sted til feil tid og med feil briller. For jeg vil jo selvsagt ikke klandre forfatteren, jeg tar alt på min egen kappe…

Noen som har vært ute for lignende opplevelser?

5 kommentarer:

Spectatia sa...

Nææh, så spennende! For denne har jeg samme forventninger til som du hadde, og så har jeg hørt så mange som har likt den. Men nå skal det nesten bli ennå mer spennende å lese den, når ikke alle stemmer inn i samma hyllningskor.

Sesselja sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Cassandra Mortmain sa...

Jeg har også sett frem til denne boka. Har ikke åpnet denne ennå, for det ligger en del andre bøker foran i køen, men jeg er nesten glad for at du har denne reaksjonen. Det legger en viss demper på mine egne forventninger, og kanskje går jeg da til lesningen med riktig innstilling?

Jeg hadde for øvrig samme følelse når jeg leste Houellebecqs Plattform. Ikke at jeg har lest ham før, men jeg hadde store forventninger som aldri ble innfridd. Andre lesere, hvis smak jeg deler, har skrytt av Houellebecq, så jeg sitter nå igjen med følelsen: Hva er det jeg har gått glipp av?

marte sa...

Jeg ble veldig skuffet over denne boken, kom aldri inn i historien og brydde meg ikke om personene. Føltes velskrevet, men tomt for innhold.

Hadde gledet meg til å lese den, siden "What I loved" er en av mine favorittbøker. Det er mulig jeg hadde for høye forventninger, etter at mange bloggere hadde skrevet om hvor fantastisk den var, men det kan jo også være at boken ikke var "min kopp te". Uansett deilig at det er flere som ikke synes den er helt magisk :)

Jorid sa...

Spectatia: Si fra når du har lest den, da!

Cassandra: Spent på hva du kommer til å synes om den!
Morsomt at du nevner Plattform, forresten, for den har jeg helt motsatt forhold til: Jeg er så sikker på at jeg ikke kommer til å like den, at jeg ikke engang har vurdert å lese den.. (ikke bra holdning, jeg vet.)

Marte: Så bra at det fins en til som ble skuffet, vi må holde sammen :-)