29 juli 2008

Cuba: et sted for uoppfylte drømmer og herreløse hunder


- Det er vakkert her, men det er et fengsel, sukker den unge jenta på håndverksmarkedet i Havanna. - Moren min bor i USA, og jeg har ikke sett henne på seks år, forteller hun videre. Jeg kjøper en ring til et par pesos, og håper jenta får oppleve friheten før det er for sent.

For det er kanskje det jeg har tenkt aller mest på etter turen til Cuba: Hvordan det kommunistiske systemet ikke fungerer, hvordan "the triumph of the revolution" (et uttrykk som gikk igjen i løpet av turen) slett ikke er noen triumf for alle kubanerne. Det innrømmer selv vår ellers så lojale guide i løsmunnede øyeblikk. For her på kanskje verdens vakreste og frodigste øy venter man ofte forgjeves på bussen, på rasjoneringskortet er det svært begrenset hva man får kjøpe av både mat og andre husholdningsartikler, og strøm og vann forsvinner med ujevne mellomrom.


Resultatet er at det har vokst fram en parallelløkonomi som er mer kapitalistisk enn det vi er vant med i den vestlige del av verden. Ved hjelp av konvertible pesos (som er turistenes valuta) åpner det seg en bedre verden for de kubanerne som greier å få tilgang til den. Et fotogent ansikt i bytte for en penn eller en konvertibel peso, en skrøne i bytte mot to kilo tørrmelk til familiens baby. Systemet som skulle sørge for at alle hadde lik tilgang på godene virker ikke like godt lenger.


Godt da, at kubanerne har musikken og dansen, fargene og frodigheten som ingen kan ta ifra dem. "Guantanamera" surrer og går i bakhodet fortsatt, og i dusjen gnåler jeg på “Hasta siempre”, sangen om commandante Che Guevera. Den mest minnerike framførelsen var det denne damen i Cienfuegos som sto for. Og jammen var det ikke noen sminketips å hente også.

Når man møter de sørgmodige øynene til Che Guevara (og ettersom han er å se overalt, er det vanskelig å unngå) gjør hjertet et lite byks. Forelskelsen har nok for øvrig ligget latent siden jeg så filmen Motorsykkeldagbøkene, som handler om tiden før han ble kubansk revolusjonshelt.

Når det er så få portretter å se av Fidel Castro, henger det sammen med at det ikke er noen tradisjon for å lage monumenter og plakater som viser nålevende helters kontrafei. Derimot er det ingen manko på politiske slagord langs gater og veier.



I Trinidad er det som om tiden har stått stille lenge, lenge. Helt til det dukker opp en tidsindikator fra vår egen tid, som flimringen fra en tv-skjerm for eksempel. Eller rosa crox-sko. Og så opplever man plutselig noe, en liten detalj, som minner en på at folk er seg selv lik, enten man er i Norge eller på Cuba.


De mange gamle forfalne bygningene i Havanna og andre byer vitner om forgangen storhet. Både gamlebyen i Havanna og det historiske sentrum i Trinidad er på Unescos liste over verdens kulturarv og er godt bevart. Mange av de andre bygningene er imidlertid så falleferdige at det nærmer seg det totale forfall. Melankolikeren i meg hadde gode dager i Havanna.

På Cuba dominerer hundene, mens kattene er beskjedne og fåmælte. Noen eksemplarer av arten finner man likevel. Denne var heldig og hadde tilhold hos et kunstnerektepar i Camaguey. Den var blind, men så likevel ut til å ha et godt liv…

Liv som før ble levd langt borte er plutselig kommet nær, og en tur til Cuba gir mye å gruble over. Cuba er fascinerende og slett ikke til å bli klok på. Heldigvis!

4 kommentarer:

Ståle sa...

Veldig artig og interessant å lese om dine Cubaminner og -tanker. Fine bilder og godt skrevet. Var også på Cuba for noen måneder siden. Mange av de samme tankene du har gjort deg sneiet innom meg. Du fikk emd deg mere av øya enn meg, ser jeg. Og det tror jeg nok at jeg også skal gjøre en gang. Takk for en flott reiseskildring!

Jorid sa...

Ståle: Takk for fine ord. Og visst må vi tilbake til Cuba! Følger for øvrig med på dine reiseskildringer også :-)

lothiane sa...

Hei! Lenge siden sist. :)

Dette var spennende post å lese. Jeg har aldri vært på Cuba, men skulle gjerne vært der.

Håper du har fine dager! :)

Jorid sa...

Lothiane: Hyggelig å se deg her :-) Og JEG skulle gjerne ha vært på Lindisfarne!