31 august 2008

Ikke elsket og savnet

Da jeg fikk Bisettelsen i hånden, var det nesten så jeg tenkte at dette var da slett ingen ny bok. Omslaget har vært brukt i markedsføringen allerede lenge før boken møtte leseren - kanskje i så stor grad at spenningen slett ikke ble så stor da øyeblikket endelig kom.

Mange har ventet med sommerfugler i magen på fortsettelsen av Beatles og Bly, og når forventningene skrus høyt, er fallhøyden også stor. I og med at jeg ikke hører til dem som ropte høyest om Beatles, og jeg ikke engang har lest Bly, var jeg ikke spent. Men likevel: Jeg setter Saabye Christensen høyt, og det skulle bare mangle at jeg ikke gikk til denne romanen med en viss spenning.

Og det er bare å innrømme det: Bisettelsen ble aldri noen besettelse. Det var en aldri så liten prøvelse bare å komme seg gjennom de 200 første sidene; de føltes tidvis forvirrende og tidvis irriterende. Jeg kom aldri helt inn i historien.

Deretter pustet jeg lettet ut, for plutselig kom jeg inn i et univers jeg kjente igjen fra tidligere bøker av samme forfatter. Her var setninger jeg kunne sitte og smatte på, observasjoner som fikk meg til å humre. I det hele og tatt ble jeg i godt lune igjen. Dessverre ble gleden kortvarig, jeg rakk knapt å komme inn i fortellingen før jeg følte at jeg ble slengt ut av den igjen.

På det beste var dette en ujevn roman, på det verste en temmelig kjedelig leseopplevelse. Dessverre, for jeg hadde så gjerne villet det annerledes. Dette er nemlig forfatteren som har gitt meg en av mine aller sterkeste leseopplevelser gjennom Maskeblomstfamilien, og som på det beste har et språk som løfter ordene til himmels.

Men når alt det negative er sagt: Den siste setningen skulle jeg gjerne ha kommet på selv.

3 kommentarer:

Tove sa...

Denne boka står eigentleg på leselista mi for hausten. Men no har eg lese eit par reserverte bokmeldingar i tillegg til di, så eg trur eg ventar med Bisettelsen, eg. Har heller ikkje lese Bly, men eg likte Beatles svært godt.

JULIE K sa...

Jeg venter på den fra bokklubben jeg. Man forventer jo ofte så mye, kanskje derfor det ikke alltid blir helt klaff. Leste Beatles da jeg var ung. Likte boken veldig godt, men synes jeg husker at jeg sleit litt i begynnelsen. Det er rart noen ganger begynner man å lese en bok og så får man det ikke helt til. Prøver man igjen senere blir det en helt annen opplevelse. Skal gi tilbake melding når jeg har lest den.

Jorid sa...

Tove: Tydelig at dette er en bok det er veldig delte meninger om. Kan ikke være lett for en forfatter å ha så mange forventninger å leve opp til...

Julie: Spent på å høre hva du syns om den! Ja, det er underlig hvordan opplevelsen av en bok kan endre seg etter hvor og når man leser den - det er nok det som er med på å gjøre lesing til magi...
Veldig hyggelig å ha deg tilbake igjen, forresten :-)