07 september 2008

Fra uvirkeligheten

Jeg leste Home is where you die, sier Mr. Saunders av Terje Holtet Larsen allerede før sommeren, men kom meg ikke til å skrive om den. Begrunnelsen var at jeg aldri kunne greie å yte romanen full rettferdighet. På den annen side: Det er en roman som fortjener å bli omtalt.

Noe av det første som faller meg inn, er at dette er en utypisk norsk roman. Den har noe universelt over seg. Jeg-personen lider av uvirkelighet, en lidelse han oppdaget i en av fortellingene til den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges. Jeg-personen har alt han eier i en skulderveske i en oppbevaringsboks, og har lenge hatt det med å forsvinne. Når han er tilbake i Oslo, oppsøker han Fretex for å kjøpe billige merkeklær, og han bor på upersonlige leilighetshoteller. Han prøver å bygge et liv, men ikke sitt eget.

“Tror du på et liv etter dette, sier Mr. Saunders. Nei, sier jeg. Er du sikker? Naturligvis er jeg sikker, sier jeg, hva skulle ellers være meningen med å dø?”

Dette sitatet oppsummerer på mange måter denne romanen. Selv om det ikke er noen munter tematikk, blir det feil å si at dette en trist bok. Den er snarere gjennomgående tragisk på en intellektuell måte.

Gjennom flere av intervjuene forfatteren har gitt, har det skint gjennom at det er mye av Terje Holtet Larsen i denne romanen. Vanligvis er jeg forbeholden når forfattere skriver seg selv inn i fiksjonen, men i dette tilfellet syns jeg faktisk det gjør boken enda mer spennende - og modigere.

Å lide av uvirkelighet er et uttrykk som trigger nysgjerrigheten, det får meg til å reflektere. Forfatteren får meg virkelig til å gruble, og tidvis også til å snu opp med på gamle forestillinger og vedtatte leveregler. På den ene siden virker det livet jeg-personen lever forlokkende fordi jeg kan se det som en mulighet til å slippe unna dagliglivets forpliktelser og de nokså trange rammene de fleste av oss lever innenfor. På den annen side får det meg til å bli enda mer glad i denne flekken på jorden som jeg føler er min (byen, gata, leiligheten).

Det er mange hint i denne romanen om at døden er en befrielse, og vi skjønner at døden virker forlokkende også på jeg-personen. Det antydes at han har planlagt å gå ut av tiden. Om så skjer, blir opp til den enkelte leser å finne ut av.

Dette er også en svært vakker bok, takket være et språk som nesten smelter på tungen. Det er også noen vare fortellinger, minnesmerker fra jeg-personens barndom som kunne ha nærmet seg det sentimentale hvis de hadde havnet i en annen forfatters hender. Terje Holtet Larsen skriver om vesentlige ting ved det å være menneske, og han er en litterær og svært stilsikker forfatter.

Her er det mye å boltre seg i for den som er på jakt etter intertekstualitet, forfatteren har lagt ut spor i teksten som virker som bonus for lesere som liker den slags. Ikke minst er det mange referanser til Jorge Luis Borges, men jeg synes også å merke at Hamsun spøker mellom linjene. Sult, Pan og Mysterier dukket opp bevisstheten mens jeg leste.

Dette er en roman å gruble over, en fortelling med flere lag, kanskje er den til og med bunnløs. Terje Holtet Larsen har laget en slags litterær variant av å leke gjemsel.

Ingen kommentarer: