22 oktober 2008

Poes poetiske spøkelser

“Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore -
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door.
‘T is some visiter, I muttered, tapping at my chamber door -
Only this and notting more."

Slik åpner Edgar Allan Poes kanskje mest kjente dikt, “The Raven“.

Jeg nærmer meg slutten av Nikolaj Frobenius’ fine roman om Poe. En bivirkning av romanlesingen er at jeg føler trang til å stifte nærmere bekjentskap med denne skrekkens mester, og i dag måtte jeg ned i kjellerboden og grave fram en gammel Penguin-klassiker: The Fall of the House of Usher and Other Writings. Tiden er inne for å repetere historier som "The Tell-Tale Heart" og "The Murders in the Rue Morgue".

I Jeg skal vise dere frykten tar Frobenius utgangspunkt i flere av Poes mest kjente tekster når han skal meisle ut sin egen fortelling. Dermed får leseren også inspirasjon til å bli kjent med originalen.

3 kommentarer:

Spectatia sa...

Åh, The Raven er fin! Jeg har nettopp kjøpt ett lite Poe-hefte som heter The Raven and Other Favourite Poems. Har en følelse av at jeg, som ikke har særlig greie på Poe i det hele tatt, har en del godt i vente når det gjelder ham.

Og Poe selv ser jo liksom både søt og spooky ut på en gang. :-)

Lille søster sa...

Dette var inspirerende! Får lyst til å lese både Frobenius og Poe. "The Tell-tale heart" er en historie som sitter i meg fremdeles, etter tretten år - leste den i engelsken på videregående.

Jorid sa...

Spectatia: Ja, The Raven er et flott dikt! Poe er veldig god til å få fram uhygge-stemninger.
Men jeg syns vel egentlig han ser mer spooky enn søt ut... :-)

Lille søster: Vi leste også The Tell-tale heart på videregående! Og den tåler å bli lest om igjen :-)