16 november 2008

Rikt om ruiner

Kan utrangerte spilleautomater i et mørkt og muggent kjellerlokale danne utgangspunkt for et stykke god sakprosa? Hvis man noen gang har vært i tvil, er det bare å lese Marit Eikemos Samtidsruinar for å bli overbevist om det motsatte.

I denne boka oppsøker forfatteren ulike bygg og anlegg som står og forfaller og forsøker å si noe om Norge i dag, og vår nære fortid. Hun tar blant annet turen til Skuibakken i Bærum, til Smelteverket i Odda (Marit Eikemo kommer opprinnelig fra Odda), til en fiskefiletfabrikk i Stamsund, til Stovnersenteret i Oslo. Størst inntrykk på meg gjorde imidlertid turen til den gamle kirkegården som tilhørte Valen psykiatriske sykehus. Blant pasientene her var for øvrig dikteren Olav H. Hauge.

Dette er samtidshistorie med en ny vri, nye innfallsvinkler. Med utgangspunkt i de stedene hun beskriver, fabulerer Marit Eikemo videre og tar opp ulike temaer som veves inn i en tekst som er svært lesverdig. Det er personlig, men forfatteren blir aldri stående i veien for tankene. I tillegg skriver Marit Eikemo så knakende godt at jeg tidvis nesten blir stum av beundring. En bonus av å lese denne boka er at man selv begynner å tenke tilbake på hus og steder i ens eget liv som har vært med og preget historien på et eller annet nivå.

Jeg kan savne flere fotografier (det er bare ett foto som innleder hvert essay), men manglende bilder kompenseres ved at forfatteren får meg til å skape bilder i mitt eget hode i stedet.

I Samtidsruinar er Marit Eikemo så nær som det går an å komme det å lage gull av gråstein - bokstavelig talt.

2 kommentarer:

Tove sa...

Som så mange gonger før har du no fått meg til å få lyst til å lese boka du skriv om. Denne har no hamna på haustens leseliste. :-)

Jorid sa...

Tove: Så hyggelig :-)